
Korndyrking tok seg veldig opp på midten av 1850-tallet. Det ble gjort forsøk med hvete, rug og bygg. Det viste seg at bygg var den kornsorten som trivdes best i våre forhold. En smarting fant ut at like under fjellet var det gode forhold for å få ruget modnet. Derfor opparbeidet han en åker, som vist på kartet. Hvordan det gikk med prosjektet står det ingen ting om. Stedet har fått det norske navnet Rugåkeren. Selv om mi far alltin brukte det samiske navnet «Rohkabeldo». Sisteleddet-beldo kommer fra det kvenske navnet ´peldo´ som betyr ´åker´. Mens ´rohka´ på samisk betyr mat. Mulig vi har en sammenblanding mellom kvensk og samisk. Skrivemåten på kvensk vil være Ruispeldo = Rugåkeren.