Sofie Lovise ble født og vokste opp på Storslett i Olderdalen sammen med sin kvenske mor, far og 10 søsken. Sterke familiebånd har alltid preget forholdet i mellom søsknene. Syv av dem giftet seg og bosatte seg på Storslett. Helene (Lena) slo seg ned i Kroken, mens Malvin og Karl reiste bort og var kunFortsett å lese «Sofie Lovise Mathisen»
Kategoriarkiv: Kvenenes historie
Storfinnlendere
Folketelling 1801
Lyngen prestegjeld I Lyngenfjorden var det i alt 1728 innbyggere, fordelt på 340 familier. Av disse var 104 personer norske, 257 kvænske, mens 1367 personer var samisk. Konsentrasjonen av kvæner var størst på strekningen Kvalvik-Årøybukt, ialt 163. På strekningen Hatteng-Horsnes 29 og i Kåfjord 27. Strekningen Djupvik-Nordmannvik, som fremdeles tilhørte Skjervøy, var ikke medregnet iFortsett å lese «Folketelling 1801»
Lyngens første manntall?
Illustrasjon Manntallet fra 1601 for Lyngen er gjengitt i original språkform. Liungenn. (Lyngen). Ligger i Tromsø Prestegield vdi Skerfføe Annex, 1/2 vegh Siø fraa Skeruøen. Strecker Sig. ind Emellom Rottsunnd och Liungstuffen, i Sønnder, er 5 vegh Siø indtill Bottnenn. vdaf for:ne Liungen Skeer sig en Fiord innd vdi Øster, Som af Finder Bebois, hederFortsett å lese «Lyngens første manntall?»
Folketelling 1930
Med kvæner i sitt hjarta.
Kilde : Nasjonalbiblioteket
Idar Kristiansen
Min kvensk. Kilde : Nasjonalbiblioteket
Jeg er en stolt kven
– og litt av en vagabond Kilde: Nasjonalbiblioteket
Alf Albrigtsen
Innspill til Kåfjord Kvenforening Utkast til del uttalelse til rapporten fra Sannhets – og forsoningskommisjonen med hovedvekt på den kvenske minoritet. Undertegnede vil innledningsvis berømme det arbeidet som er gjort for å markere, profilere og synliggjøre den kvenske minoriteten gjennom Norsk Kveners Forbund og flere lokale/regionale foreninger – spesielt i den nordlige landsdel – somFortsett å lese «Alf Albrigtsen»
Fra 1700-tallet
Av Einar Niemi Trekk fra Nord-Norges historie. Ill. Mann med hest. Interessen for Nord-Norge som jordbruksland ble for alvor vakt på 1700-tallet. Myndighetene satset nå bevisst på å utvikle jordbruket. Derfor ble innvandrere i nord med jordbruksbakgrunn ønsket særlig velkommen til landsdelen. Det var spesielt to innvandringsbevegelser som fikk direkte betydning for utviklinga av jordbruketFortsett å lese «Fra 1700-tallet»