Kategoriarkiv: Kvenenes historie

Dette sto skrevet i Skjervø Tidende 7.mars !886 No. 5, 7de Marts 1886.  Noget at iagttage for enhver  Kvænindvandringen foregaar iaar i større maalestok. Der kommer stadig folk fra Finland og svenskesiden, baade løse personer og familier. Ialfald giver endel sig ud som gifte og lever ogsaa sammen som ægtefolk, men man gjør bedst iFortsett å lese «Skjervø Tidende»

Major Schnitler skrev i forbindelse med grensereguleringen i 1743 at krigen mellom Russland og Sverige var årsak til at så mange kvener og østlapper fra Torneå land og lappmarken slo seg ned bl.a. i Lyngens store fjord og dens indre fjord Kåfjord. En av Schnitlers sagesmenn og vitner var Mikel kven. Han opplyste om segFortsett å lese «Major Schnitler»

Fra 1800-tallet og fremover kom kvener og norske ofte i ekteskap, mer sjelden norske og samer, men kven og same ganske alminnelig. Ved sesjonen i Skjervøy i 1898 var de utstrevne rekrutter 16 nordmenn, 18 finner (samer) og 14 kvener.

I et brev til Gunnerus i 1770 ga Anders Sommer opplysninger om befolkningen i fjordene i Nord Troms. Da dette er den tidligste og samtidig mest utførlige beretning om innbyggere her, tas det med noen utdrag av brevet. «Befolkningen består av tre slags folk: 1. Finner som er den størst hop, 2. Kvæner som erFortsett å lese «Et prestegjeld med tre folkeslag»

Som cand.philol Bjørnar Seppola har skrevet. Her ser vi hvorfor utviklinga av kvensk språk gikk feil vei: Av saksframlegget til Stortingets møte i juli 1936 går det fram at antallet barn som fikk opplæring på kvensk/finsk var gått sterkt tilbake, grunnet lærermangel etter at lærerutdanningen for kvensk/finsk ble stengt i 1904. Fram til da fikkFortsett å lese «Kvensk språkutvikling.»