Kategoriarkiv: Kvenenes historie

Også i Kåfjord økte korndyrkinga fram mot 1855. De beste korngårdene her var Nordnes og Bakkejord med 4,0 tønner, Langnes med 3,5 og Skardalen med 2,5. Deretter fulgte Olderdalen med 2,0, Kroken v/ Suleng med 2,0. Av andre gårder må nevnes: Ysteby med 1,5 tønner, Storvolden i Manndalen med 1,0 og Holmen. i Kåfjordalen medFortsett å lese «Korngårder i Kåfjord»

I 1853 blei det på Skibotnmarkedet omsatt 100 tønner såkorn som var blitt dyrket fram i Lyngen. Ifølge avisa Tromsø Tidende var den korte modningstida en gunstig egenskap ved dette kornet, noe som gjorde det velegnet for såing på «opplendingens» bruk i de svenske lappmarkene sør og øst for Lyngen.

På 1700-tallet (1774-78) finnes en kildetype som kan knyttes direkte til korndyrkinga, nemlig lister over møller i Lyngen og hvem som betalte «kvernskatt». I Kåfjord blei det betalt kvernskatt på Hammervik, Normannvik, Ysteby, Suleng, Grunnvåg, Trollvik og Manndalen. I Storfjord/Lyngen hadde man kverner på Skibotn, Stubbeng, Storeng, Dalen(= Lyngsdalen), Kvalvik, Oksvik, Karnes, Kviteberg og SkinnelvFortsett å lese «Kverner og kvernskatt i Kåfjord»

Den finske etnologen Samuli Paulaharju hevdet at korn blei dyrket i heile lappmarka på 1800-tallet, og at det var en nødvendig tilpasning hos de finske bøndene for å overleve i lappmarkene. For dem var kornet et «gudslån» fordi det kunne bety liv eller død under år med hungersnød som det var mange av på 1700-Fortsett å lese «Samuli Paulaharju»