Kategoriarkiv: Kvenenes historie

På 1500-tallet krevde de svenske fogdene i Lyngen-regionen opp skatt av samene på følgende steder: Arreby, Sedernes, Kofiord, Seduås, Djupvik, Jucki, Kalwick, Musikowono, Strømby, Ullsby, Bergby og Bensnes. Ikke alle disse stedene lar seg identifisere, men tre av navnene må være fjordnavn Kofiord, Jucki og Musikowono må tolkes som Kåfjord, Lyngen og Sørfjord. Identifisering avFortsett å lese «Boplasser/Stedsnavn»

Med deres Baden er Omgangen følgende: Badestuerne er en liden Ovn af Graasten. Efterat denne er vel opildet og Røgen borte, staa eller hænge de sig nøgne oven over Ovnen paa Bjælker, den hede Ovn overgydes med Vand og giver da en fugtig og hed Damp. Med Risqviste pidske de sig ganske sagte. Naar deFortsett å lese «Badsturegler»

Kuskamo skriver i et avisintervju i 1929 at forholdene mellom folkegruppene i Nord-Norge var preget av harmoni. I følge Koskamo kunne man ikke klage over forholdene: «Vi lever i fred og fordragelighet til tross for en språklig blandet bebyggelse, og i lydighet i forhold til myndighetene. Undervisningen i skolen er norskspråklig. men ellers brukes alleFortsett å lese «Læstadianerpredikanten Oluf (Olli) Kuskamo»

På den ene siden ble kvenene betraktet som arbeidsomme og dyktige i næring og yrker – og renslige, der badstukulturen ble framhevet. På den andre siden mangler det ikke på beskrivelser av negative karaktertrekk: Kvenene var listige og slu, de hadde lett for å trekke kniven, og med «den seksuelle moral regnes det ikke saaFortsett å lese «Kvenene var listige og slue.»

Imidlertid fant det ikke sted noen omfattende kvensk bosetting i Nord-Norge før i første halvdel av 1700-tallet da kvener slo seg ned en rekke steder, fra Ofoten i sør til Tanadalen i øst, med forholdsvis stor konsentrasjon i Lyngen og Alta, men delvis også på steder som Porsanger, Karasjok og Polmak/Bonakas. Kvenene kom naturligvis ikkeFortsett å lese «Kvensk bosetting.»

Middelalderens kvener stammet utvilsomt fra ulike finskkulturelle folkegrupper som hadde slått seg ned ved Bottenviken. Ordet kan ha sammenheng med det finske folkegruppenavnet «kainu». En annen teori er at ordet er avledet av en nordnorsk form, «kvein» eller «kven», av det gammelnorske ordet «hvein», «hvain» i unordisk, som betyr fuktig lavtliggende mark eller grasmark. DetteFortsett å lese «Kven,kvein eller..»

Kvenene er definert som ei egen etnisk gruppe og har status som nasjonal minoritet. I 2005 ble kvensk anerkjent som eget språk. Hvem er så kvenene? Og hvorfor vekker kvenbegrepet igjen og igjen stor offentlig debatt? gang og som siden er «frosset man faktisk kan tilegne seg, både gjennom. sosialisering og gjennom egnevalg. Men kanFortsett å lese «Etnisk gruppe»

Diskusjonen som oppsto etter et fb-innlegg, august 2022. bygdavar. com tar ingen standpunkt i denne saken. Vi har tidligere fått høre at sjøfinnene i Nord-Troms var samer alle sammen. Men nå kommer det flere og flere kritiske røster til denne påstanden. Jeg har sett på den første samlede lista over befolkninga i Kåfjord i Nord-Troms.Fortsett å lese «Hvem var sjøfinnene i Nord-Troms?»

Læstadianerne i Tromsø brukte statskirken for å kunne delta i kirkens integrerende ritualer, altså sakramentene, men utfoldet ellers sitt trosliv i egne samlinger på kvensk/finsk språk. Kilde: Rituella rum och heliga platser.