Kvener i Kåfjord.

I Lyngen regionshistorie bind 1 og 2 kan man lese om kvener og deres liv og gjerninger langs Lyngen og Kåfjorden. Forfatterne Einar Richter-Hansen og Helge Guttormsen har mange interessante opplysninger.

Små avsnitt:

  1. Fra november 1865 til april 1866 kom det i alt 108 kvener til Skibotn. At mange av dem slo seg ned i Lyngen, kom av at her kunne dem treffe landsmenn og slektninger. Finsk ble snakket «i hvert hus i hele sognet».

2. Alf J. Olsen skriver: De tre – stammers møte i Lyngen-området resulterte i et språklig mangfold som en i norsk sammenheng «sjelden finner paralleller til…Det kunne være tilfelle at det i en og samme familie ble snakket tre forskjellige språk og svært ofte snakket man to språk»

3. På side 53 i bind 2 skriver Richter Hansen: Gjelder folketellinger fra 1845 til 1930. » Som tellingslederen for krets 3 (Pollen-Kvalvik) i 1930 skriver: «Raseforhold er noget vanskelig å kunne fastslå med full sikkerhet» Det er derfor sannsynlig at grupper kan være underrepresentert. Det kan skyldes feilregistrering, for eksempel at telleren selv ikke har kompetanse om spørsmålet, eller at han er feilinformert. Spesielt vil det gjelde samer og kvener som var og hadde vært under kraftig fornorskningspress i flere tiår.

4. Feilregistrering går igjen i de fleste opptellingene fra denne perioden. Det kunne bygdebokforfatter Lill-Karin Elvestad fortelle etter å ha gjennomgått tallmaterialet fra Statistisk sentralbyrå (SSB) basert på 1920-tellingen i Balsfjord og Malangen. Særlig kvenene kom dårlig ut, med feilregistreringer på opptil rundt 30 prosent.

5. Av en befolkning i regionen på 4661 i 1875 utgjorde blandet befolkning 34,5 %. Så vet vi at ved 1930-tellingen lå antall blandet på 48%. I Lyngen finner vi at 253 var blandet kvensk og samisk, men her ser også 345 av kvensk/norsk. Blandingen samisk/norsk var bare 56.

6. I 1930 var det langt flere som oppga seg å være norsktalende og/eller norske enn de var i ren etnisk forstand. De som var blandet gikk til det norske. Det var 60% flere som brukte samisk enn det var etniske samer. Særlig markert var det i Kåfjord. Men, blant kvener var det dobbelt så mange etniske kvener som det var finskspråklige.

7. Her burde etter min mening vært gjennomgått all relevant tallmateriale fra aktuelle tellinger, på samme måten som Lill-Karin Elvestad gjorde i Balsfjord/Malangen.

8. Den franske reisende, du Chaillu, som foretok flere reiser i Skandinavia i årene 1871-78 skriver at folk i Finnmark og Nord Troms giftet seg innbyrdes, og denne blandingen av tre etniske grupper dannet et ypperlig folkeferd – The Land of the Midnight Sun (often associated with Paul Du Chaillu), the author describes the inhabitants of specific Norwegian parishes (such as Lyngen, Alten, and Skjervøy) by saying that the mixture of «three nationalities [Norwegians, Kven, and Sámi] form an excellent race».

Utgitt av Svein Arild Soleng

Født i Olderdalen i Kåfjord kommune. Bor i Tromsø. Gift med Leikny, far til to barn og bestefar til fem barnebarn. Har sterk interesse for lokalhistorie, idrett og friluftsliv, og er aktivt engasjert i arbeidet med å fremme kvensk språk og kultur. I 2025 ble jeg tildelt Kåfjord kommunes kulturpris.

Legg igjen en kommentar