«Kvænerne er som oftest kraftige, hærdede og driftige folk, som med lethet sætter sig ind i enhver haandtering. De staar sig i regelen noksaa godt ; enkelte som er sterkt hengivne til brændevinsdrik, lever dog i elendig fattigdom.» Der klages ofte over at kvænerne er drikfældige og usedelige. I medicinalberetningen for Skjervøy (1896) heter det:Fortsett å lese «Medicinalberetningen Skjervøy 1896»
Kategoriarkiv: Kvenenes historie
Kvenene kjent fra Ottars tid
Kvener Kvener, gammelt folkenavn som er kjent allerede fra Ottars beretning som ble nedtegnet ved hoffet til kong Alfred av Wessex på slutten av 800-tallet (norrønt kvenir, kvænir, omtalt som cwenas hos kong Alfred). I dag brukes navnet om folk av kvensk/finsk ætt i Nord-Norge. Betegnelsen kvener er etablert som en offisiell gruppebetegnelse som brukesFortsett å lese «Kvenene kjent fra Ottars tid»
Antall kvener i Nord-Troms og Finnmark
Det eksakte antall kvener som bosatte seg her nord er uklar. I følge Bjørnar Seppola («Norsk skolepolitikk overfor kvenene 1720-1996; 1996) var det ofte tilfeldigheter som avgjorde om folk ble registrert som kvener eller sjøfinner helt fram til folketellinga i 1865. Ved folketellinga i 1875 ble 7,7 prosent av befolkninga i Troms (4135 personer) ogFortsett å lese «Antall kvener i Nord-Troms og Finnmark»
Innvandring
Gjennom skildring av en bestemt innvandrer klarer Rasch å få fram hvilke forhold disse menneskene levde under og hvorfor de måtte dra. Langfredag aften 1866 kom en mann til Skibotn som hadde forlatt hjembygda i slutten av september året før, og der hadde han etterlatt kone og to barn. Han så seg ikke lenger istandFortsett å lese «Innvandring»
Kvener i Kåfjord.
I Lyngen regionshistorie bind 1 og 2 kan man lese om kvener og deres liv og gjerninger langs Lyngen og Kåfjorden. Forfatterne Einar Richter-Hansen og Helge Guttormsen har mange interessante opplysninger. Små avsnitt: 2. Alf J. Olsen skriver: De tre – stammers møte i Lyngen-området resulterte i et språklig mangfold som en i norsk sammenhengFortsett å lese «Kvener i Kåfjord.»
Tre stammers møte
av Lisa Vangen
Den stor nordiske krig og kvenenes innvandring til Nord-Troms
Av Harald Lindback I 1744 skriver Major Peter Schnitler i en innberetning til det Danske Kanselli angående Nordland Amt om Lyngen som da innbefatter Kåfjord at «J denne – Løngensfiord boe kun 3 normænd, næst ud ved gabet, de øvrige indenfor ere finner og qvæner. For en 30 aar (siden) var der kun en 3Fortsett å lese «Den stor nordiske krig og kvenenes innvandring til Nord-Troms»
KÅFJORD KOMMUNES KULTURPRIS 2025.
Ordfører Bernt Erik Isaksen Lyngstad overrekker Soleng – Kåfjord kommunes kulturpris for 2025. Jeg har fått tak i en av nominasjonene til kulturprisen som jeg legger ut på denne siden. Jeg tillater meg å foreslå at Svein Arild Soleng, Tromsø/Olderdalen, tildeles Kåfjord kommunes kulturpris 2025. Svein Arild trenger vel strengt tatt ingen nærmere presentasjon verkenFortsett å lese «KÅFJORD KOMMUNES KULTURPRIS 2025.»
Språket i Tornedalen på 1700- tallet
SPRÅK Språket i Tornedalen och de övre delarna av Överkalix socken, samt bland nybyggarna i Torne-och övre delen av Lule lappmarker var finska i olika dialektala varianter som kom att utvecklas till det som idag kallas Meän kieli. I egentliga Tornedalen, Jukkasjärvi, Karesuando och Enontekis, samt i Vettasjärvi i Gällivare socken talades den finska dialektFortsett å lese «Språket i Tornedalen på 1700- tallet»
Lydopptak
Vi hører Mattis Mathisen og Henrik Albrigtsen bli intervjuet på kvensk.
Olderdalen, bygda vår 