På Eirat (bakke under fjell) ligger Navnestein. Allerede på 1920-tallet begynte de første å risse inn initialer og navnet sitt i steinen. Hvorfor akkurat denne steinen?, har mange spurt. Det kan jeg ikke svare på… Men vi vet at barn og unge, men også voksne, har risset inn navnet sitt i mange år. Med hammerFortsett å lese «Navnestein / Nammagædge»
Kategoriarkiv: Kulturminner
Rydningsveier/Nygaardsvold-veier
I 1930 ble Kåfjord egen kommune. Etter mange år som en del av Stor-Lyngen. Kåfjord kom dårlig ut av skilsmisse-oppgjøret med Lyngen. I tillegg var arbeidsledigheta svært høy. Fiske var dårlig og en kan trykt si at de harde 30-åra rammet den nye kommunen svært hardt. Søknader om hjelp fra sosialdepartementet var det mange av.Fortsett å lese «Rydningsveier/Nygaardsvold-veier»
Melenmyra
Myra er levested for mange planter og dyr. Myra er karbonlager og flomdemper. Melenmyra er svært viktig for klimaet, for arts–og naturmangfoldet. Melenmyra er tilholdssted for fugler og dyr. Kulturmiljøer og landskapet av denne typen er viktige fellesgoder for lokalsamfunnet. God forvaltning krever imidlertid kunnskap og oversikt. På Melenmyra er det blitt tatt ut torvFortsett å lese «Melenmyra»
Kløvenstein
Kløvenstein var i utgangspunkt en 3-4 ganger så stor stein. Etter krigen ble steinen sprengt opp for å skaffe gode barduner og fundamenter til brakkerigger som ble satt opp i bygda. Steinen fikk etter den tid navnet Kløvenstein. Kløvenstein er blitt et landemerke og et referansepunkt i naturen Behovet for hus etter krigen var stor.Fortsett å lese «Kløvenstein»
Slettveien/Jalges bálggis
Slettveien – en 250 år gammel kulturmøteplass i naturen Slettveien har i over 250 år vært en viktig møteplass for bygdefolket i Olderdalen. Slike festplasser var det flere av i området – blant annet «Melen», der kirken står i dag. På varme sommerkvelder samlet folk seg her til fest og dans under åpen himmel. NårFortsett å lese «Slettveien/Jalges bálggis»
Samisk sagn.
«Har du Soleng sett at reinen noen gang har drukket vann i Olderdalsvannet»? «Nei, det har jeg faktisk ikke», sa jeg. «Akkurat»! sa Per Gaup. Slik startet samtalen som førte til at jeg fikk høre om det gamle samiske sagnet. Per Gaup fortsatte videre : «I gamle dager var det store reinflokker i dalen. Det henteFortsett å lese «Samisk sagn.»
Čoardaura /Čoardajuovva
Čoarda = jordbru. Juovva = ur. Čoardaura er en hellig ur i følge gammel samisk tradisjon. Čoardaura er ei 500 000 kvm stort ur-område like nedenfor Olderdalsvannet. Elva fra vannet renner i ca. 300 meter før den forsvinner under bakken. 200 meter lenger nede dukker elva opp igjen. På bildet ser vi elva i detFortsett å lese «Čoardaura /Čoardajuovva»
Stineellesullot
Historien om Stine-Elle lever fortsatt i Olderdalen. Det er en historie om en godt likt og driftig dame. Hun kom til Olderdalen med sin mann og to barn. Familien var mest sannsynlig av kvensk opprinnelse. Øverst i dalen hadde hun funnet en plass der det vokste mye fin Sløke (Angelica sylvestris). Etter mange dager medFortsett å lese «Stineellesullot»
Bártnagieddi / Fjellfinnvollen / Badjeolbmàidgieddi
Ved Bártnagieddi kan en se tufter etter gammel samisk bosetning. Vi kan også se rester av et stein-gjerde. I gjerdet er det laget en avlukke som forteller at det har foregått melking av rein. Det var helt vanlig at kalvene ble holdt borte fra simlene, slik at de fikk melket reinen, før kalvene slapp til. IFortsett å lese «Bártnagieddi / Fjellfinnvollen / Badjeolbmàidgieddi»
Stormyra/Storsennamyra/ Isojänkkä/Stuorajeeaggi.
På begge sider av Olderdalselva er det store sennegressmyrer. De siste årene med høyere temperaturer i tillegg til mindre beitedyr har gjort at myrene gror igjen. Sennegress var en svært viktig ressurs. En familie på 8 personer brukte ca. 50-60 kilo ferdigbehandlet sennegress pr. år. Sennegresset ble brukt i skaller, kommager, vanter ol. Sennegresset holderFortsett å lese «Stormyra/Storsennamyra/ Isojänkkä/Stuorajeeaggi.»