Kjendiskokken Eyvind Hellstrøm

– Fra same til kven på to minutter.

I NRKs dokumentar «Hvem tror du at du er»? møtter vi kjendiskokken Eyvind Hellstrøm og hans leting etter sine røtter.

Underveis ble det klart av kirkeboken at Hellstrøms oldemor (farmors mor) var av lappisk» avstamning, mens oldefaren var norsk. Det er sameblod her» sa han, og dette ville han vite mer om, så turen gikk videre nordover til Alta, hans oldemors fødested, hvor han møtte historiker Einar Niemi. Sistnevnte kunne fort gjøre det klart for Hellstrøm at det ikke alltid er korrekt, det som står i kirkeboka.

«For to minutter siden var jeg samisk. Og nå er jeg ikke det lengre»

En rask titt i den lokale kirkeboka viste at Hellstrøms tippoldeforeldre bar slektsnavn som ifølge Hellstrøm selv «høres ut som to finske langrennsløpere». Savilla og Mämmilä. Tippoldeforeldrene til Eyvind Hellstrøm var altså kvener som kom til Kåfjord i Alta fra Tornedalen, nettopp på grunn av gruvevirksomhet. Hans tippoldefar Isak Savilla ble betegnet som «verkets smed», trolig en opparbeidet og høy stilling den gangen.

Det ble en spennende og emosjonell reise for Hellstrøm, som blant annet fikk et helt nytt syn på sin egen far.

Lars Monsen er nesten hel- kvensk

HIPP HURRA: Hele Norges Lars Monsen fyller 60 år - Trines vakre hyllest:  "Min kjæreste..."

Lars Monsen har «kommet ut» som same for en tid tilbake. Det er slektsgransker Gunnar Qwen høyst uenig i og mener både Monsen selv og allmennheten vet for lite om akkurat den saken.

Det er ikke nok å se et fotografi av sin morfar Lars Olai Pedersen i en samekofte og deretter tro at han er en fullblods same. Han bør vite mere om sin slekts fortid. Lars Olais mor Elen, stammer fra den mest kjente kvenslekten vi har her på Nordkalotten, nemlig Pelleg/Bellika-slekten i Norge/Sverige. Og Lars Olais far, Peder Pedersen har også sine aner fra tidlig kvenslekt i Kåfjord. De første faste bosettere i Kåfjord var kvener.

  • Jeg tror at det vil være av interesse for folket i Storfjord å få se den virkelige identiteten til kjendisen Lars Monsen som har sin morsslekt fra Talo (uttales Dalo) i Storfjord, sier Gunnar Qwen.

Videre om dette skriver Qwen følgende:

«Jeg har gjennom tiden sett at mange mennesker i Storfjord og i Lyngen ikke har vært klar over sitt kvenske opphav, og har trodd at de var av samisk ætt. De har heller ikke visst at Lyngenfjorden hadde en tilnærmet ren kvensk befolkning på 1700-tallet. Da grensen mellom Norge og Sverige ble gått opp på 1740-tallet ble det samtidig foretatt en folketelling der også etnisiteten til menneskene som bodde der ble kartlagt. I hele Lyngen var det den gang 45 kvenske -og tre norske gårder. Seks samer bodde her som husmenn hos kvenene. Samene hadde flyttet til fjorden på grunn av nøden i fjellene. Det var en tilstand de likte dårlig. De ville heller leve det frie livet på vidda»

«Man har også nylig hatt rabaldret på Berg med den påståtte sameboligen. En rask titt i folketellingslistene viste at huset hadde vært bebodd av kvener. Man blir også helt forferdet av den vanvittige saksbehandlingen som Sametinget sto for. Der man nærmest fredet huset i blinde, og kommunen som opphever sine tidligere vedtak på et så uforstandig grunnlag»

«Jeg legger ved et stamtre over Lars Monsens kvenske slekt her i Storfjord og i Sverige. Lars Monsene kvenske stammor fra Storfjord er Anna Michalsdatter Peleg. I 1748 giftet hun seg med kvenen Anders Persen Kutainen, bosatte seg på Kviteberg ved Lyngseidet der hun fikk seks barn»

«En av hennes sønner Erik, giftet seg med kvendama Marit Michalsdatter Marakatt fra Kåfjord. De bosatte seg på Ysteby der de fikk fire barn. Ekteparet Erik og Marit er tipp, tipp, tippoldeforeldre til Lars Monsen. To av søskenbarna til Erik (Hans og Marit Eriksen) ble også gift i Manndalen i Kåfjord»

«Samlet sett har de en stor kvensk etterslekt i dagens Kåfjord. Et interessant trekk ved Lars Monsens slekt er guttenavnet Erik. Lars har en bror som heter Erik. Dette navnet har fulgt morssida i alle generasjoner ned mot 1500-tallet, og sikkert i mange århundrede før. Lars Monsens interesse for farting i utmarka har han ikke fra samefolket, men fra Annas far Michael Nilsson Peleg -f. ca.1682. Han hadde i sin ungdom fartet over alt her på Nordkalotten, også på russisk side. Og av den grunn ble han derfor et meget viktig vitne da Norges grense mot Sverige ble trukket opp på 1740-tallet. Og Michael ble grensekomiseren Schnitlers gode venn, Michael fikk sitt dåpsnavn etter erkeengelen av samme navn, og Michaels kone Marit Erichsdatter ga en av sønnene sine navnet Esaias fordi han var sammen med engelen Michael da Jesus ble hentet fra himmelen og ned på Jorden. Dette er ifølge katolsk tro i sin tid. Kvenene var et religiøst folkeslag», skriver Gunnar Qwen.

Kilde: istorfjord.com