Jernproduksjonen i de svenske lappmarkene

Den tidlige jernproduksjonen i de svenske lappmarkene bidro også med et betydelig tilskudd til handelen. «Kvenplog», ”kvengryter», «kvenøkser» eller «kvenlerret” finner man igjen i skifter hos avdøde lyngsværinger på 1700-tallet. Kvenene eller «opplandsfolket» hadde kanskje ikke laget alle disse produktene, men det var de som fikk produktene fram til markedene i Skibotn, Nordreisa og Bossekopp. Fjordbeboerne på norsk side fikk avsetning for. sommerfanga sei, et tørrfiskprodukt som var svært dårlig betalt nede i Bergen, og ullvarer som luer, votter, lester og ryer.

Når kom de første kvenene til Lyngen-regionen?

Det er nevnt kvener (qvæn) i tiendpenningskatten fra 1520 og leidangskattelista av 1567 for Skjervøy tinglag som også omfattet Lyngen og Kåfjord. Tre av kvenene i 1723 bodde trolig alt i Lyngen-regionen før 1700. Det var kvenen Niels Nielsen på Bergnes i Sørfjord og brødrene Per og Hans Persen på Skibotn (tabell 11). De er nevnt i folketellinga av 1702: Niels på 50 aleine med sine to barn på 5,5 og 9,5 år og brødrene Hans på 43 år og Per 37 år gammel.

Kilde: Lyngen Regionhistorie

Kvenene fra Kvenland

Eldre forskning har man altså villet forklare kvener som personer som bodde i et landskapsområde rundt Bottenvika kalt Kvenland. Bruken av begrepet kven på ei folkegruppe har vært omdiskutert, fordi kven var et utgruppenavn gitt av andre enn kvenene selv, og ofte også brukt som et skjellsord på lik linje med finn og lapp om samene. Hva kvenene kalte sin egen folkegruppei eldre tid, veit vi ikke da det ikke finnes kilder om det.

De eldre kildene i Nord-Norge vitner om at det var sterke tradisjoner knyttet til bruken av begrepet kven, som ifølge eldre folketradisjon var en beboer eller en etterkommer etter beboere av sagatidas «Kvenland». I eldre kildemateriale fra 1700-tallet (årlige skattelister) blei kven brukt i Nord-Troms, Alta og Kautokeinoområdet om innvandrere som hadde en finskspråklig bakgrunn. Myndighetene skilte i. sine nedtegnelser klart mellom sjøsamene,kalt søefinn eller finn, og kvenene som blei kalt qvæn (=kven). Ifølge de eldste kildene fra 800- til 1200-tallet var ordet kven den gamle norrøne betegnelsen på mennesker med finskspråklig bakgrunn og blei seinere i Nord-Norge brukt om finske innvandrere og deres etterkommere.

Russisk okkupasjon.

Visste dere at en del av Finnmark var okkupert av Russland i perioden 1470-1495. Historikeren Håvard Dahl Bratrein belegger det med innholdet i et brev fra det danske til det svenske riksrådet i 1496. Brevet, som tidligere ikke er blitt vurdert av historikere, oppgir at 40 mil av Norges rike i lang tid hadde vært okkupert av storfyrsten av Moskva, men at området var blitt gitt tilbake til Norge ved fredstraktaten av 1495.

Kilde: Lyngen Regionhistorie, bind 1, side 207

Boplasser/Stedsnavn

På 1500-tallet krevde de svenske fogdene i Lyngen-regionen opp skatt av samene på følgende steder: Arreby, Sedernes, Kofiord, Seduås, Djupvik, Jucki, Kalwick, Musikowono, Strømby, Ullsby, Bergby og Bensnes. Ikke alle disse stedene lar seg identifisere, men tre av navnene må være fjordnavn Kofiord, Jucki og Musikowono må tolkes som Kåfjord, Lyngen og Sørfjord. Identifisering av Kofiord til Kåfjord synes. sikker ut fra samsvar i skrivemåten. I svenske skattelister fra 1596 er Kåfjord også omtalt som Kainwono. Samene i Kåfjord er i de svenske skattelistene kun oppgitt med områdebetegnelsen Kåfjord, uten nærmere bosted. Det er derfor vanskelig å stedfeste boplasser i dette området. De svenske fogdenes bruk av navnet Jucki har trolig opphav i navnet Jyykeän som er kvenenes navn på fjorden Lyngen, mens Jyykeänjokeen saaka var den gamle kvenske navneforma på Skibotnelva. Musikowonomå være et forsøk fra de svenske fogdenes på å skrive det samiske navnet Mos´ka-vuodna på Sørfjord/Ullsfjord.

Kilde: Nord Troms Regionhistorie.

Lyngen-området

Lyngen-området sto seinere sentralt i kampen om samene på Nordkalotten og skattlegginga av dem på 1500-tallet fram til 1613. Boka tar opp hvordan handelen i de svenske, finske og norske lappmarkene blei drevet og organisert på Nordkalotten, hvor markedsplassen i Skibotn inngikk i et nettverk med mange andre markedsplasser. Den sjøsamiske kulturen hadde i eldre tid ei heilt spesiell ressurstilpasning, hvor flytting rundt mellom fleire sesong-boplasser sto sentralt for å øke fôrtilskuddet til husdyr.

Boka det henvises til er Lyngens Regionshistorie bind 1