En eske med familiebilder

Bildene i denne lille esken tilhørte Magnus Olsen. Han er borte nå, men esken står igjen som et minne – både om ham og om alle de andre som ikke lenger er blant oss.

……………………………

Gamle familiebilder er mer enn bare gamle fotografier – de er små vinduer inn til vår egen historie. I dem finnes ansiktene, stedene og øyeblikkene som har formet oss. De forteller om liv som ble levd før oss, og minner oss om røttene våre, om hvor vi kommer fra og hvem vi hører til.

Når vi bevarer og deler disse bildene, gir vi neste generasjon en mulighet til å forstå sin egen bakgrunn. Et gammelt bilde kan si mer enn tusen ord – om kjærlighet, arbeid, håp og samhold. Det knytter fortid og nåtid sammen, og minner oss om at livene våre er en del av en større fortelling.

Fra venstre, Karl («Kalle»), mor Sofie, Wilhelm («Willy»), Solveig og far Aksel. Sofie og Aksel hadde til sammen seks barn.

Med moderne teknologi kan man legge til farge, da vil det se slik ut.

Fargelegging: Arnfinn Soleng

Her har vi dem alle: fra venstre Solveig, Ardis, Magnus, Erling, Karl «Kalle», Wilhelm «Willy».

Her ser vi fra venstre: Asle Mathisen, Sofie, Olsen, Arnfinn, Øyvind og Ranveig Soleng. Foran ser vi Steinar Hansen.

Tar med dette bildet, selv om kvaliteten er dålig. Vi ser Lena Ballovarre til venstre, videre er Magnus Olsen i midten og Sofie Olsen lengst til høyre. De andre er ukjent for meg.

Bildet er litt uklart, men jeg antar at det er Sankt Hans feiring på Reakeserti. Vi kjenner igjen Aksel, Øyvind og Ardis bak. Sittende ved Aksel er Agnes, Jossa med hatt, sittende med røyken er Sigurd på Steinnes. Karin.

Vi ser Aksel Olsen til høyre, men han til venstre er ukjent for meg.

Fra venstre Aksel Olsen, Ardis, Øyvind Soleng og Mattis Mathisen.

Vi ser Aksel Olsen til venstre. Jeg kjenner også igjen Erling Olsen der han holder rundt Aud Ballovarre. Helt til høyre tror jeg er Anna Mathisen («Anna-Dea»

Vi ser Øyvind Soleng med meg noen måneder gammel. Da må vi tilbake til sommeren 1947. Jeg var første barnebarnet til Aksel og Sofie og jeg håper det var stas

Aud Ballovarre og Magnus Olsen

Aud og en yngre Magnus

Her ser vi Aud og Nils Strand. Solfrid Ballovarre fortalte meg om det nære vennskapet mellom familiene Ballovarre og Molund familien. Sofie og Lena var søstre, og familiene delte både sorger og gleder i gjennom hele livet.

Godt vennskap var det også mellom Øyvind Soleng og Magnus Olsen. Se på de to linselusene i bakgrunnen. Willy og Kalle.

Vi ser Liv Kristiansen og Gudrund Johansen med Jon-Gunnar på fanget(litt usikker) Foran Magnus Olsen

Her har Solveig og Hans besøk fra Tyskland. Foran ser vi Steinar Hansen med en tam høne. Edgar ser beundrene på broren Steinar.. Sofie til venstre.Besøkende er: Sonja og Karina og Nelly opprinnelig fra Nord Lenangen

Vi ser Sofie og Aksel med barnebarnet Ranveig

Søskenparet Ardis og Magnus.

Øyvind Soleng med Arnfinn på fanget, til høyre Asle Mathisen.

Samme arbeidsgjengen på begge bildene. Fra venstre Erling, Thorvald Mortensen-populært kalt «Vall». Videre Magnus og han lengst til høyre, ser noe kjent men tør ikke tippe.

Her samme mannskapet. Her gjøres det klart for sprengning.

Så var det denne karen. Skal vi si Kristian Mathisen.

«Kalle» som gikk bort etter en trafikkulykke ved Nommedalselva. «Kalle» var på en måte annerledes en de andre. Stille og rolig kar.

«Kalle» reiste på Findus trålerne i mange år og hadde Hammerfest som hjemmehavn

Magnus Osvald Olsen ble født 3. juni 1928 og døde 19. oktober 1980. Hele sitt liv var han sjømann – enten på fiskebåter eller i utenriksfart. Han var kjent som en dyktig og pålitelig sjømann, og ble godt likt av mannskapene på alle båtene han seilte med. Etter noen år tok han styrmannseksamen og seilte resten av sitt liv som styrmann.

En ung utgave av Magnus, må vel være en av de første turene i utenriksfart.

Her har han fått noe flere år som sjømann

https://no.wikipedia.org/wiki/Tysklandsbrigaden

Begge bildene er fra Magnus sin tid i Tysklands-brigaden

Etter krigen tjenestegjorde han i Tysklandsbrigaden, men ble syk og fikk diagnosen pleuritt – en betennelse i brysthinnen som ofte oppstår i forbindelse med lungebetennelse forårsaket av bakterier eller virus. Han ble sendt til Glittre sanatorium i Nittedal, hvor han fikk god pleie og omsorg.

Magnus ble, som sagt, syk under oppholdet sitt i Tyskland. Han ble sendt til Glittre sanatorium i Norge for videre behandling, med diagnosen pleuritt – en alvorlig lungesykdom på den tiden. Ut fra bildene å dømme så det likevel ikke ut til at han led noen nød. (Her må jeg legge til at noen mener han lå på Sophies Minde.)

https://no.wikipedia.org/wiki/Glittre_sanatorium

Senere giftet han seg med Asbjørg Jacobsen, og sammen fikk de fem flotte barn.

Asbjørg på hjemgården med katta Pål.

Gunvor og Asbjørg Jacobsen. Flotte jenter!

Asbjørg, Magnus og Ardis.

Erling, Asbjørg og Ellen.

Jeg avslutter med disse tre bildene som jeg synes ser svært interessante ut. Jeg mener å kjenne igjen Else Soleng (gift med Bjarne Soleng) og Gerda Soleng – min tante, som døde av tuberkulose i 1948. Er jeg helt på jordet, eller…

Skulle vært artig og vist hvor dette bildet er fra. På baksiden av bildet står det Nikolay Trollvik, Birtavarre. Ser ut som veiarbeid? Er det tyske offiserer vi ser? Er det noen som vet.

Bak på dette bildet står det: Tatt vinteren 1941 i Salangen. Regner med at det er folk fra Kåfjord. Er det noen som kjenner igjen ansiktene?

Tusen takk for jeg fikk muligheten til å fordype meg i alle bildene. Det har vært som en reise tilbake i tid. Jeg har bare brukt et lite utvalg av bildene – arbeidet er tidkrevende, og bildekvaliteten gjør det utfordrende.

Stor flytting til Tromsø på 1800-tallet.

Fra Tromsø bys historie, bind 1

Som vi alt har sett, var storparten av folket i Tromsø nordmenn, med et svensk og et lite dansk-tysk innslag. Til sine tider var også kvenene et folk man måtte regne med. Vi har alt nevnt den kvenske innflyttingen i 1840-årene. Omkring 1855 var kvenene nesten forsvunnet fra byen; men 1860-årene kom en ny innvandring som følge av missvekstår i Nord-Sverige og Finnland.
Innvandringen begynte for alvor i 1865. Da kom en mengde kvener, til dels familier med barn, ned til Skibotn og derfra til forskjellige sogn i nord­fylket. Ikke få tok veien til Tromsø.
Ved folketellingen i 1865 hadde byen 4073 innbyggere, fordelt på 845 husholdninger. Mens det overveiende flertall var nordmenn, fantes det 209
personer av kvensk opprinnelse og 1 av lappisk og 64 av blandet herkomst. Kvenenes relative antall var dengang på det høyeste med 5,16 % av hele byens befolkning. Det var likevel lite mot Hammerfest og Vadsø.

Vineren 1865-66 kom det til Skibotn 108 kvener, de fleste fra Finland. mange av dem fortsatte til Tromsø. Vinteren etter innvandret 114 stykker med 22 barn. Størstedelen dro til Tromsø, mens resten spredte seg i distriktet. Men da var en også begynt å sende kvenene tilbake på grunn av offentlig bekostning, for å hindre at de falt fattigvesenet til byrde. I De følgende årene avtok det kvenske innvandringen igjen og ved folketellingen i 1875 var kvenene gått sterkt tilbake i byen. De utgjorde da 98 personer eller 2,41%, men lappene talte 8 og folk av blandet herkomst var 64 personer

Av byens tilstedeværende 5409 personer i 1875 var bare 2336, altså under halvparten, født i Tromsø. Hele 1118 var innflyttere fra amtets landdistrikt. Tilsammen dannet de et flertall på 3454 tromsværinger i byen. Ikke mindre 1122 personer var født utenfor amtet. Innflyttede byfolk utgjorde tilsammen 633 personer. Av personer født i utlandet var det 182-medregnet kvenene.

Åpent dag

Kåfjord kvenforening arrangerte åpen dag ved Kvenmonumentet i Nommedalen lørdag 13. september 2025, fra kl.12.00 – 15.00. Det ble servert kaffe, saft og kvensk te-kake.

I det nydelige høstværet ble det arrangert et svært vellykket treff, der rundt 45 personer møtte opp. Deltakerne kunne kose seg med fersk kvensk te-kake, kaffe og saft, mens praten gikk livlig rundt bordene.

Målet med samlingen var å skape et uformelt møtepunkt – et sted der praten kunne flyte fritt om Kvenparken, kvensksaken og andre temaer som engasjerte de frammøtte.

For å sette tonen for arrangementet holdt Svein Arild Soleng en kort, men inspirerende innledning. Han fortalte om historien bak Kvenmonumentet og hvordan det etter hvert har vokst fram til å bli den Kvenparken vi kjenner i dag.

Han delte fortellingen om hvordan prosjektet startet uten penger, men med en klar idé om gjenbruk og et null-budsjett-anlegg – og hvordan det etter hvert vokste fram gjennom stor innsats, store gaver fra privatpersoner og generøs støtte fra Sparebanken 1 Nord-Norge.

Alt dette, kombinert med en imponerende dugnadsånd fra mange engasjerte, har gjort Kvenparken til et levende symbol på fellesskap og kulturarv.

Kåfjord kvenforening er stolte av det som er oppnådd, og ser med entusiasme fram til å videreutvikle parken i årene som kommer.

Fem nye medlemmer kom til under arrangementet.