Tap av venner

-deler av en kommunalrapport av Mikkel Friis

Tap av venner
Folk i Olderdalen, sentrum i Kåfjord, mener det bør bli storkommunens midte. Her misjonerte Thomas von Westen, Samenes apostel, i 1722. Her ble det første administrasjonssenteret lagt. Nå er det bank, post, rådhus og butikker. Ølutsalget blir du varslet om på et stort skilt 1.700 meter fra døra.
– Skal vi bli større så må sentrum ligger her, sier Reidar Breivik med nordnorsk snert.
Han har vært lærer i tre tiår, i Kåfjord og andre steder. Men kona Søssa er herfra, og i 1985 slo de seg ned i Olderdalen for godt. Deres fire barn har flyttet ut. Til Manndalen noen mil unna, og til Harstad, Bergen og Oslo.
Men ikke bare barna har reist. Også venner de har knyttet sterke bånd til har kommet og reist.
– Jo eldre vi blir, jo vanskeligere blir det å knytte kontakt med nye. For det er sårt når folk vi blir glad i flytter. Vi mister en del av oss selv, sier Reidar.
Søssa, vararepresentant til kommunestyret, er fortørnet over at politikerne ikke tar ungdommen på alvor.
– Det ble arrangert et møte som satte ungdom i fokus. Halvparten av politikerne gadd ikke komme, sier hun oppgitt og lar en skikkelig rullings møte lys og varme.


Endelig tilbake
Noen hundre meter unna bor Sten-Tore Soleng (41), en av Olderdalens to drosjesjåfører. Han prøvde lykken i Oslo i fem år. Det var nok. Storbyens mas passet ikke hans puls. Nå er han tilbake i barndomshjemmet som han arvet.
– Jeg slo meg aldri til ro. Alt koster, til og med fritida. Jeg er vant til jakt og fiske. Det er mitt liv, det er gratis og det er rett utenfor stuedøra.
– Fra min skoleklasse er det bare to, tre stykker igjen. Men det var riktig å dra tilbake, sier Sten-Tore.
Nede i sentrum kjemper butikklysene mot skumringen. Der tusler Marius (3) med tyggegummi i munnen og pappa ved sin side. Bjørn Joachimsen (31) er innflytter, fotograf og optimist. Han er delvis fra Melhus, delvis fra Harstad. Så traff han Mari Mette Graff, Olderdalsjente som for 15 år siden sverget at hun vinket bygda farvel. Nå er hun tilbake med mann, barn, eget hus og rektorjobb ved Musikkskolen.
– Ensidig fokusering på fraflyttingen skaper en selvoppfyllende profeti. Kvalitetene ved å bo her glemmes, sier Bjørn.
Det viktigste for ham og Mari Mette var en trygg oppvekst for Marius med kjente mennesker i et godt lokalmiljø.
– Mange administratorer og politikere tar for mye utgangspunkt i egen forståelse. De glemmer ungdommen og snakker bare om primærnæringen. Tenk nytt, sier Bjørn.
Så forsvinner de i vintermørket. Ved kaia venter åtte biler på å bli fraktet over Lyngenfjorden. Den som ikke rekker fergen nå må vente på neste. Hvis du ikke gjør som Bjørn og Mari Mette – blir i Olderdalen. Det er liv laga i mørket.

Skrevet av: Mikkel Friis

Somasjávri

En av de omkomne Einar Olav Løvlid, Birtavarre.

En trist ulykke på fjellvannet Somasjávri 7.oktober 1959

Fortsettelse 8.side :
«men da de ikke kom tilbake i rimelig tid, begynte Rasmussen å bli engstelig for dem og ga seg ut på leting etter dem. Da han ikke kunne se dem noen sted på vannet, som er 2-3 km langt, bestemte han seg for å dra ned til Saraelv i Nordreisa for å hente hjelp. Så snart han var kommet fram til folk varslet han lensmannen i Skjervøy som igjen underrettet politimesteren i Tromsø om at det var fare for at det har skjedd en ulykke inne på fjellet. Politifullmektig Watne fikk i oppdrag å ta seg av ettersøkningen og han sørget for å få to froskemenn oppover med fly i løpet av onsdagen og i går morges dro de så med fly til Somas. På grunn av skjærisen hadde flyet litt vanskelig for å komme ned på vannet etter at man hadde lokalisert de to omkomne, men man greide da å komme bort til stedet der de lå. Froskemennene gikk så ned og fikk dem opp, og det kan neppe være tvil om at årsaken til ulykken er at båten har kantret.Begge de forulykkede var så vidt vites svømmedyktig, men så iskaldt som vannet er der oppe, har det neppe nyttet stort. På bunnen fant man også fisk som de hadde tatt av garnet, lommelykt og forskjellig annet som har ligget i båten. På grunn av vekten og de vanskelige forholdene med å komme opp, kunne flyet ikke ta de omkomne med seg ned. Sedolf Rasmussen og Håkon Hansen fra Saraelv var imidlertid kommet opp til vannet igjen og de venter der sammen med flyttsamen Johan Siri til de kan bli hentet ned. HV-områdesjef i Kåfjord, løytnant Hjalmar Steinnes organiserte i løpet av gårdsdagen en patrulje som i dag drar innover med hest for å hente de to omkomne ned. De kan imidlertid neppe ventes ned igjen før i morgen, idet det er en marsj på 8-10 timer fra Kåfjorddalen til Somasjávri.»

Slektsalbum

– Etterkommere av Erik og Rasmine Olsen, Soleng, Olderdalen

På bildet ser vi bygda Soleng i forkant av bildet. Store deler av slekta bor her fortsatt.

Dette albumet er laget for å bevare minnene og historiene om familien til Erik og Rasmine Olsen, som bodde på gården Soleng i Olderdalen, Kåfjord kommune. Gjennom bilder, navn og små fortellinger ønsker vi å hedre deres liv og innsats, og samtidig gi en oversikt over deres etterkommere – barn, barnebarn og videre generasjoner.

Erik og Rasmine la grunnlaget for en stor slekt som har spredt seg både i og utenfor Nord-Troms.

Albumet er ment som en familiekilde og et samlingspunkt for nålevende og kommende generasjoner.

Det unge paret Erik og Rasmine Olsen med sin sønn Einar

Erik og Rasmine Olsen på eldre dager.

Mathilde var datter av Erik og Rasmine, døde tidlig av tuberkolose.

Ragnhild var datter av Erik og Rasmine.

Dagny giftet seg med Kåre Larsen fra Tromsø og fikk to barn – Ellen og Dagfinn «Dagge»

Einar og Bertine Soleng

Øyvind

Arthur

Einar med familie

Einar med fam.

Bodil, Margot og Sten Tore

Gudrun og Arthur

Søstrene Bente og Guri (sittende) . Videre fra venstre: Wenche, Ruth, Else, Åse og Lulla (Aud)

.Fra venstre: Bitten, Wenche, Bente og Guri

Fra venstre : Ragnhild, Jens, Edit «Lissi» og Ragnar.

Fra venstre: Sigmund, Dora og Jens.

Fra venstre: Ragnar, Eldbjørg Jensen, «Lissi» og Reidun. Barnet som sover søtt er Bernt Pedersen.

Gundvald Johansen

Fra venstre: «Lissi», Dagny, «Lille Ragnhild», Rasmine, Ragnhild og Arthur.

«Lissi» og Einar Olav fra Kåfjorddalen.

Bjarne, Else og Kåre Larsen.

Bjørn og Geir Soleng

Bente og Heidi Soleng og Sten-Ove Larsen med Arnfinn og Ann Sissel sitt hus i bakgrunnen.

Ardis og Øivind

Søsken på guds jord. Svein, Ranveig og Øystein

Arnfinn

Ellen, Dagfinn «dagge» og Dagny Larsen

Dagfinn, Rasmine og Dagny.

Ellen og Dagge

Rasmine

Arthur og Hanna

Begravelse. Vi ser fra venstre: Dagny, Tordis Jensen, Ragnhild, Jens, Sigmund, Ragnar, «Olla», Rasmine, Gudmund , Hjalmar, Erik, Petra og Bertine.

Begravelse 2. Fra venstre: Ragnhild, Edit, Ragnar, Einar, Rasmine, Bjarne, Erik, Bertine, Gerda og Ukjent

Bjarne og Dagny

Mathilde

Haldor Petter Hansen og Bjarne Soleng

Fra venstre: Sonja Jensen, Bodil, Bertine, Einar og Ruth Solberg.

Guri, Bente og Gudrun

Bak: Dagny og Øivind. Venstre foran: Rasmine, Svein og «Dagge»

Øivind. Bildet har en historie: Det var konfirmasjon på Lyngseidet. Konfirmanten Gerda hadde glemt skoene i Olderdalen. Broren Øivind hoppet i båten og rodde og seilte over fjorden og rakk tilbake til konfirmasjons-seremonien

Fra venstre: Ragnhild, Geir Soleng, Rasmine, og «Dagge»

Båttur. Vi ser fra venstre: «Olla», Gerda, Tormod , Bjarne, Arthur, Else og Gudrun.

Ole Olsen

Henrik og Helene «Hella»

Dagny, Ranveig og Kåre

Ranveig og Rasmine

Geir, Ranveig og Øystein.

Fra venstre: Bertine, «Lille Ragnhild», Ranveig, Rasmine og Grethe Lindvall

Jon Thoresen

Født 12. juli 1944 – Død 10. aug. 2022

Nekrolog, Råde | Jon døde med skoene på

Jeg ble kjent med Jon under militærtjenesten på Heggelia. Vi var begge soldater og vognførere ved Transportkompaniets forlegning i Rustaleiren.

Jon hadde alltid gitaren med seg, så det ble mange kvelder med sang og musikk på lagfører-rommet i fritiden. Men, vi sang også mye under de lange kjøreturene våre i Nord-Norge.

Jon skriver selv i boka Arvegods:

«Tjenesten medførte lange kjøreturer med las­tebil. Som oftest var vi to mann på hver bil. En dag jeg hadde et litt lengre kjøreoppdrag, satt 75 Soleng ved siden av meg og begynte å synge: «Signe Angel ifra Nordland reiste bort fra hjemmet ut, ned til Østfold for å tjene, hvor det tok så hastig slutt». Vers etter vers sang han, og jeg kunne til min for­bløffelse høre hele historien om Onsøymordet, beskrevet gjennom 12-15 vers på melodien Stenka Rasin.«

Sangversjonen skilte seg bare i noen små detaljer fra forløpet slik det var fortalt i familiekretsen hjemme i Fredrikstad.

Skillingsvisa var diktet av Signe Angels sambygdinger i Kvænangen i Troms. Historien om Onsøymordet ble bevart på folkemunne innenfor to sjangere, på hver sin kant av landet.

Tekst av familie og venner fra Kvænangen.

Etter fullført lærerskole og førstegangstjeneste var han lærer ved en skole på Tromsøs utkant, før han flyttet til Lyngen. Som lærer ved Solhov folkehøyskole i Lyngen traff han Gunhild-Marie som han giftet seg med. I tolv år var han rektor ved Lyngsdalen skole i industribygda Furuflaten. Til sammen ble det 24 år som lærer i ulike skoler i Lyngen – før han flyttet hjem til Fredrikstad.

Da han skulle feire 70-årsdagen sin, inviterte han meg. Som han sa: «Jeg inviterer bare mennesker som har betydd noe for meg i livet.»