En liten idyll i Olderdalen.

En liten idyll i Olderdalen.

Banken og bygda : Lyngen sparebank 1908-1958
Det er noe velklingende over navnet Lyngen. Det er en viss musikk i navnet, sier noen. Men hva kommer navnet av og hva ligger egentlig til grunn for det? Hva betyr det? Ja, det er det delte meninger om blant navne-granskerne. Den mest kjente av disse, K.Rygh, sier i sitt verk «Norske Gaardsnavner», at den eldste skriveformen var «Lygnir» som han mener skriver seg fra adjektivet ,»logn» og tyder på en stille fjord. I det 14. århundre var skriveformen «Lynghes» nytta, men i det 15. hundreåret var en gått over til «Liungen», og det ble også skrevet «Lønngen» eller «Lynngenn». Uttalen er til dels i daglig tale den dag i dag «Lø’ngen».
Johan Hveding hevder i sitt skrift «Solhov» i 1919, at navnet kommer av det gamle germanske folkenavnet «Lugiane» som skulle tyde på stedet hvor lugiane -håløygene – bor, i motsetning til Kvænangen hvor «kvænene» bor. Dette siste momentet kan ihvertfall ikke være riktig fordi den finske bosetting i Nord-Troms er av forholdsvis ny dato. Navnet Kvænangen kan neppe være eldre enn 250 til 300 år i meste fall.
Alf Torp sier i sin etnologiske ordbok, at navnet Lyngen har sitt utspring i den gamle betydning av ordet «lyng», evnen til å bøye og krumme seg, smyge seg fram.
Den siste tolkingen bør en vel uten videre kunne se bort fra. Lyngenfjorden er verken krum eller smygende. Hveding mener at Lyngen ikke er en stille og lun fjord, men tvert imot stormende, et sted folk var redde for under Finnmarks-tur.
Stormende kan Lyngen nok til dels være, særlig ute på leia, og helst er østavinden slem vinterstid. Vind fra nordlig kant kan også gå hardt på. Men Lyngshalvøya danner en barriere mot stormer fra vestlige streker, og de er hyppige og mest voldsomme. Da er det som regel stille og lunt i ly av fjellene, selv på hardeste vinteren. Når Ullsfjorden «koker» i vestavær, er det som oftest maks- vær på Lyngen. En kan godt tenke seg at sjø-farende på tur nordetter Grøtsundet og over Ullsfjorden mang en gang ned igjennom tidene har hatt farefulle «lensinger». Men søkte de le bak Lyngstuva, og særlig når de rundet Tromma, befant de seg plutselig i lunt og stille farvann. Mon ikke det inntrykket de sjøfarende da fikk har gitt fjorden navn?
Ryghs tolking kan trass i alt nok ha sin forankring i historien. Det er ellers virkelig lange stille og lune perioder, særlig i sommerhalvåret, når fjorden blinker, badet i sol over fjellene i øst og sør. Eller vår-. sommer-og høstkveldene når Lyngsalpene sender sine svartblå skygger på tvers av fjorden, bare gjennomskåret av rødmende strålebunter gjennom skarene fra sola i vest. Da ligger fjorden der i «stavstilla» mens måsen halvsover på berg og ness, mens småseien spretter om holmer og skjær og e’kallen med sin make med lydløse åretak ror langs strendene og blir oppslukt av den djupe skyggen der inne hvor hav og land går i ett.
-på rypejakt.

En av mange fargerike personer fra Olderdalen

Fargerike personer fra Olderdalen, som begge er borte.

Oppgradert 2025. De siste bildene.














Jeg kom over boka Lek ute av Hilmar Freidel fra 1950, og det ga meg ideen om å se tilbake på min egen ungdom og hvilke uteleker vi drev med i perioden 1945–1965.
Friluftsliv og idrettsaktiviteter som ski, skøyter, fotball og friidrett er bevisst utelatt fra denne fremstillingen, til tross for at interessen for disse aktivitetene var stor i min ungdomstid.
Prøver på en rangering av de 10 mest brukte uteleker:
«Sisten«

«Sisten» er en klassisk fangelek hvor én person har som oppgave å fange de andre ved å berøre dem. Det finnes mange varianter av leken, men grunnprinsippet er det samme: Den som har «sisten», skal løpe etter de andre og prøve å overføre «sisten» ved å ta på en av dem. Den som blir tatt, overtar da rollen som den som har «sisten».
Navnet «sisten» kommer av at det er den som sist blir berørt, som har leken. I noen områder brukes også ordet «pegen» i stedet for «sisten», men det betegner samme type lek.
………………..
Gjemsel

Gjemsel er en enkel og spennende lek der én person teller mens de andre gjemmer seg. Den som blir funnet, må bli med å lete. Leken handler om spenning og strategi, og er fortsatt populær i dag – det arrangeres til og med Norgesmesterskap i gjemsel.
…………………..
Hoppe – Paradis

«Hoppe paradis» var en klassisk vårlek, der man risset inn eller tegnet et paradis-mønster på en passende plass, som for eksempel en vei eller en gårdsplass. Man kastet en stein i en av rutene og hoppet deretter fra rute til rute etter bestemte regler. Det finnes mange ulike varianter av leken.
…………………
«Kaste på stikka» eller «Spelle Mynt»

«Kaste på stikka» eller «spelle mynt», som vi sa i Olderdalen, var en populær lek eller et spill der man kastet mynter mot en pinne (stikke) stukket ned i bakken – eller mot en strek, en sirkel, eller en vegg. Den som kom nærmest målet, vant.
Å «spelle mynt» var en typisk våraktivitet, særlig populær på 1950- og 60-tallet. Den beste mynten var en god gammeldags femøring – tung nok til å kastes presist. Hadde vi ikke penger, brukte vi gjerne korker fra brus eller ølflasker.
Det ble ofte spilt om penger, og jeg husker godt at det ikke var uvanlig med litt krangling.
Vi hadde også en variant vi kalte «klinking». Da spilte vi mot en murvegg, der det var merket opp et område som mynten måtte treffe før den landet på bakken. Målet var å komme så nær motstanderens mynt som mulig – jo nærmere, jo bedre.
…………………….
«Hoppe tau»

«Hoppe tau» og «Slengtau» i alle tenkelige varianter var en svært populær aktivitet blant barn, spesielt i skolegården og andre lekeplasser. Både gutter og jenter deltok, men det var særlig jentene som utmerket seg i denne leken. De utviklet ofte rytmiske rim og hoppemønstre som gjorde leken både sosial og koordinasjonskrevende.
I dag lever hoppe tau videre, men har fått en ny rolle – hovedsakelig som treningsform. Det brukes flittig på helsestudioer og i ulike treningsprogrammer for å forbedre kondisjon, balanse og koordinasjon. Fra å være en morsom barnelek, har hoppe tau utviklet seg til å bli et effektivt og allsidig treningsverktøy for både amatører og profesjonelle utøvere.
…………………..
«Snøballkrig/Snøballkasting»og andre snøleker.

I Olderdalen ble det flere ganger i løpet av vinteren arrangert snøballkrig mellom yttersida og innersida av elva. Vi hadde også konkurranser der vi enten gikk eller sprang langs veien, men måtte treffe en telefonstolpe med snøball før vi fikk gå videre. Vi fant på mye artig med snøballer!
I Vardø arrangeres det til og med mesterskap i snøballkasting i form av Yukigassen – en organisert sport med egne regler.
…………………..
«Slåball»

Dersom vi går tilbake til 1930 -1940-tallet var «Slåball» en meget populær lek. Henrik Albrigtsen skriver bl. annet i sine memoarer følgende:
«Det ble naturligvis drevet noe idrett og sport. Om sommeren var det helst ballslåing som var populær. Ballene var hjemmelaget med mose inne og utenpå sydde et stoff eller mjukt skinn. Denne sporten var så populær i sin tid at når de var på fiske på Finnmark om sommeren hadde de baller og slagskaft med. Når det var landligge, dro de på land og slo ball.»
Etter krigens slutt i 1945 og frem til 1960 var slåball fortsatt en svært populær fritidsaktivitet. Men, fra begynnelsen av 1960-tallet begynte interessen å avta, og fotballen tok etter hvert over.
https://no.wikipedia.org/wiki/Slåball
……………………
«Spille-ball/Kaste-ball/Vegg-ball»

En av de mest populære ballspillene for jenter. Man kaster en ballen mot veggen – for så ta imot ballen med hendene eller kroppen på forskjellige måter. Dette ble utført i serier og ble gjerne kalt Eksperten og Amatøren. Eksempler på øvelse var:
1) Før du tar i mot ballen med den ene eller begge hendene, skal hendene legges i kryss på brystet.
2) Ballen kastes mot en vegg, men du må klappe tre ganger før du tar imot ballen.
Osv.,osv.
…………………..
«Boksen går»

En tom hermetikkboks plasseres i midten av en ring. Én deltaker står i midten, en annen sparker boksen langt av gårde. Mens den som står henter boksen og teller til femti, gjemmer de andre seg. Når noen blir funnet, roper den som står navnet deres og «på boksen». De som er tatt, kan befris hvis noen andre løper fram og sparker boksen igjen. Da må den som står hente boksen og telle til femti før letingen fortsetter.
I alle nevnte leker finnes lokale varianter, tilpasninger og forskjeller i regler og navn.
…………………..
«Kanonball»

En periode på 1950-tallet var kanonball utrolig populært. Vi spilte på veien, i skolegården eller at vi fant en egnet plass. Også interessen for kanonball måtte vike for fotball og andre idretter.
Det var mine 10 mest populære, men i tillegg var det mange andre uteleker jeg ramser opp med en kort kommentar.
………………..
Dele land – Kappe land – er en utendørs lek som går ut på å erobre landområder fra andre ved å kaste kniv eller en pinne i bakken. Leken var populær i Norge, særlig på midten av 1900-tallet.
…………………
«Holla-Billo» – Tror det var en lokal variant. Vi brukte stokker/køller på ca. 1,5 meter. Var vi fem stykker laget vi fire hull i bakken. Stokkene måtte hele tiden stå i hullet. Den femte mann skulle treffe en av de fire med en halv Viking melkeboks. Husker det kunne gå hardt for seg. (Kan ha vært en variant av leken «Grisen i gryten»,fikk jeg høre)
………………..
Blindebukk – er en god, gammel klassiker av en selskapslek som fortsatt er populær blant barna. I tillegg til å være morsom, trener også blindebukk sansene. Ble brukt både ute og inne.
………………….
Vippe pinne – et utendørsspill der to lag konkurerer om å slå en kort pinne i luften eller treffe den lengre med den korte.

…………………
Hoppe bukk – er en barnelek hvor en eller flere deltagere står i huk-posisjon, mens andre hopper over dem. Leken kan spilles med to eller flere deltakere, og vanskelighetsgraden kan justeres ved å endre hvor lavt «bukken» står. Det finnes mange varianter av bukk hopp.
………………….
Rykke hand – der to personer skal prøve å dra hverandre ut av stilling. Også her finnes flere varianter.

…………………….
Klinkekuler – er et tradisjonelt utendørsspill som spilles med små glasskuler. Målet er å kaste kulene så de enten treffer en annen kule eller havner nærmest mulig en grop eller strek.
…………………
Stylter – er lange stenger, som oftest i Olderdalen ble laget av tre med fotstøtte for å komme høyere over bakken.
…………………….
Vinterleker – Snøborg – Snøtunnel – Snømann- Aking – Hermelek – Engler i sneen. Vil spesielt trekke fram Hermeleken. Denne gikk ut på at én person – ofte en som var flink på ski – gikk først, mens de andre fulgte etter og skulle gjøre nøyaktig det samme. Det kunne innebære å renne på ski i utfordrende terreng, hoppe, eller utføre ulike kunststykker på ski.
…………………..
Seile på isflak – Dette var også en vinteraktivitet, og den farlige leken hadde høysesong når sjøisen begynte å løsne i Kåfjordbotn.
……………………
«Juksepakke». En klassisk høstlek, gjerne på mørke og mystiske høstkvelder. Vi laget en forseggjort pakke og festet en lang nylontråd i den. Deretter gjemte vi oss godt i grøftekanten langs veien. Når noen kom forbi og bøyde seg for å plukke opp pakken, rykket vi raskt til og dro den unna. Latteren satt løst hos oss – men ikke alle forbipasserende syntes det var like morsomt.
…………………..
Hyttebygging i skog og mark var en spennende aktivitet.
……………………
Cowboy og «indianer»-lek – var en annen populær lek fra barndommen. Inspirert av westernfilmer vi så på kino, delte vi oss inn i lag og levde oss inn i rollene med stor innlevelse. Vi brukte pinner som gevær, lagde hytter av greiner, og snek oss rundt i skogen i timesvis. Leken handlet om spenning, fange hverandre og lage egne historier – en hel verden åpnet seg i fantasien vår.
……………………
Potetløp og Sekkeløp – var mer 17.mai øvelse.
………………….
Siste par ut/Ta din ring å la den vandre – Historier fra 1930-40 tallet forteller om stor aktivitet av slike selskapsleker utendørs.
……………………
Kvenske uteleker fra 40- og 50-tallet inkluderte mange av de samme lekene som var populære ellers i Norge og Finland på den tiden, men det kan ha vært regionale variasjoner og tilpasninger. Noen typiske leker var:
Rolleleker:
En rollelek der barn simulerte et familieliv, ofte med gjenstander fra naturen som pinner, steiner og blader som rekvisitter.
En lek der barna lekte at de var kjøpmenn og kunder, med imaginære eller funne gjenstander som var «til salgs».
En populær lek som ble lekt overalt, med eller uten enkle rekvisitter.
En annen rollelek som fokuserte på jakt og fangst, med enkle regler og rollefordeling.
Fysiske leker:
Andre leker:
Det er viktig å huske at lekene kan ha variert fra sted til sted og fra familie til familie. I tillegg til disse lekene, var det også mange andre typer leker som var populære blant barn på denne tiden, og mange av disse lekene ble også lekt av kvenske barn
……………………
Samiske uteleker
På 40- og 50-tallet var det flere populære samiske uteleker. En av de mest kjente var Riebangárdi, som er en lek der en «rev» forsøker å fange de andre som løper rundt i en labyrint, ifølge UiT Norges arktiske universitet. En annen lek var Guovssahasat, som betyr nordlys på nordsamisk, der barna lekte at de var nordlyset og beveget seg i forskjellige former og mønstre. Disse lekene var en viktig del av samisk barndomskultur og ble ofte lekt i naturen.
……………………
Riebangárdi: En ring eller firkant ble tråkket opp i bakken, og deretter ble det laget en ring i midten, kalt «revehi». Det ble også laget veier i labyrinten, og barna løp langs disse veiene. En person ble utpekt som «rev», og de andre stod i midten av ringen.»Reven» talte til ti, og alle løp ut i labyrinten. Reven skulle så forsøke å fange noen. Den som ble fanget først ble den nye reven.
…………………….
Guovssahasat: Denne leken handlet om å etterligne nordlyset, som har en viktig plass i samisk kultur og tradisjon. Barna beveget seg i formasjoner og mønstre som lignet nordlysets dans på himmelen.
…………………….
Disse lekene var ikke bare underholdende, men også en måte for barna å lære om naturen, tradisjoner og samisk kultur.
Tror jeg har fått med det meste, men skulle det være en eller flere leker som er uteglemt bvil jeg høre fra dere. Men husk, det er uteleker fra 1945 – 1965..
Etterkommere av Gabriel Henriksson
Legger ved noen tips om slektsforskning. Hentet fra Anders Mathisens presentasjon fra et møte i Kåfjord Kvenforening for noen år siden. Eksemplene er hentet fra våre forfedre.
Bilde 1

Bilde 2

Svein Soleng kontaktet meg for noen år siden og lurte på om jeg kunne finne ut mer om får felles forfar Mathias Hans Mathiassen, også kalt Lille-Mattis.
Jeg tenkte som Pippi, det har jeg aldri gjort så det får jeg sikker til, det her var såpass morsomt at jeg jobbet med både fars og mors slekta min og har funnet ca. 160 stykker av opphavet mitt.
Jeg ber dere legge merke til noen navn i det treet her.
Pehr Mattson Tarkiainen og Sofia Persdotter Antilla, dem skal vi jobbe litt med utover i presentasjonen.
Jeg ber dere også legge merke til Petter Larsson Servio som vi skal studere litt på opphavet til.
Bilde 3

Arkivverket sitter på et enormt materiale. Noe av dette, det mest populære legger de ut på Digitalarkivet.
Det er viktig å være kritisk og sørge for flere kilder før vi er sikre på at noe er rett.
Hvis dere skal huske ett nettsted etter i dag så er det digitalarkivet. Det som er så bra med digitalarkivet er
1.Det er søkbart på navn, datoer, gårdsnavn og så videre
2.Originaldokumentene er tilgjengelige som bilder
Bilde 4

Det beste tipset er å starte på Digitalarkivet. Her er en rekke kilder gjort klare for oss å søke i.
Her er det viktig å holde tunga rett i munnen. Veldig fort gjort å havne på villspor.
Bilde 5

Skrevet inn som Mathias Hanssen, Far Mathias Pedersen, Mor Helene Marie Hansdatter, Faddere, Isak Salamonsen, Peder Pedersen, Josef Jensen, Refine Hedlund, Anne Kathrine Pedersdatter.
Hjemmedøpt av Regine Hedlund, Vitner; Martha Kathrine Hansdatter, Ovidie Fredrikke Hansdatter.
Interessant nok finner vi Mathias som Mathias Hansen også i folketellingen av 1865
Ta vare på disse utklippene, noter hvor dere har funnet dem, sidetall og gjerne også plassering på siden. Det er garantert at dere på ett eller annet tidspunkt kommer tilbake til originaldokumentet.
Dette er ganske enkelt å lese, det finnes innføringer som er tilnærmet umulig å forstå.
Bilde 6

Vi må ha et verktøy å skrive ned og sette informasjonen i system.
Det finnes en mange varianter der ute, noen er gratis, noen koster penger. Her er det litt smak og behag og ambisjonsnivå som avgjør.
2 ting dere bør huske på
1.Det er veldig fint om verktøyet er koblet til andre slektstrær og databaser på internett
2.Backup er ingen dum ting, kjedelig om hele arbeidet blir tatt av en kaffekopp på villspor
3.På internett kan dere dele funnene deres, det er verdifullt for andre
Jeg bruker myheritage, denne er veldig enkel i bruk. I tillegg er den koblet opp mot en rekke andre databaser på internett.
Jeg har rundt 160 personer i mitt slektstre.
Bilde 7

Bilde 8

Ida og Erik er mine olderforeldre, på min mors morside.
Ida Elise Andersdatter blir født ved Vannet i Manndalen i 1889, hun døpes 30. Juni 1889.
Erik Eriksen blir født ved Mellomgård i Manndalen i 1883 og døpes 12. september 1883.
Ida og Erik gifter seg i 1911.
Bildene ligger på internett, disse er funnet på my heritage.
Bilde 9

Bilde 10

Når Svein ringte var det forholdsvis enkelt å finne alt annet enn hvor foreldrene til Mathias Pedersen kom fra.
Bilde 11

Bilde 12

Bilde 13

I 1817 finner vi at den da 24 år gamle Pehr har rukket å bli satt i gapestokken. Hva han hadde gjort vet vi ikke enda, men det skal være mulig å finne ut av.
Bilde 14

Bilde 15

Bilde 16

Bilde 17

Bilde 18

I en bok utgitt
Bilde 19

Dette må være 6. søndag etter trefoldighet, trefoldighet er første søndag etter pinse. Som i 1784 er 18. Juli.
For de av dere som ønsker en utfordring, vær så god. Denne kan være beskrevet fra tinget eller andre kilder.
Bilde 20

Pierre Servaise, er min 8. Tipp olderfar.
Pierre Servaise ble født ca. 1600. Han ble født i den vallonske regionen i sør Belgia evt. Frankrike. Han flyttet til Sverige og kommer til Kengis bruk i 1654. Her arbeider han og er oppfattet som en skikkelig bråkmaker. I 1661 blir han dømt til landsforvisning, etter noe anking blir dommen endelig i 1662. Etter dette finner vi ikke mer om han, men mulig han endte opp i Trondheim.
Tegningen over kan kanskje være av Pierre, og er et godt eksempel på dokumentasjon som vi ikke kan vite med sikkerhet.
At samene kan være kort er dette et bevis på. Jeg spurte samen Johan Aslak om han kjente til en hendelse på Saravann under krigen. Svaret jeg fikk: Litt

Have a WordPress.com account? Log in now.