Anna Karoline Knutsen ble nesten 95 år gammel. De fleste kjente henne som «Pett-Anna». Navnet «Pett» var muligens en forkortelse etter sin mann, Peder. Det var ganske vanlig med «utnavn» på den tiden.
Foreldrene var Marie Jensine Magdalena og Ole Iver Johansen
Anna og Peder fikk sju barn. To av jentene flyttet til Sverige. En av jentene flyttet til Finnmark. De andre bosatte seg i Kåfjord. Hun opplevde at familien vokste og Anna fikk både barnebarn og oldebarn.
Vi ser Ragnar Johansen og Øyvind Soleng. Foran ser vi fra venstre Rasmine Eriksen, Svein Soleng og Dagfinn Larsen
Foto: Ragnar Johansen.
Fra gammel tid var Helgøy eget kirkesogn. I 1837 ble kommunalt selvstyre innført, og Helgøy fikk i kommunefellesskap med Karlsøy sogn eget selvstyre med egen økonomi. Helgøy vokste som handelssted under Christian Figenschou, og helgøyværingene ble snart misfornøyd med kommunefellesskapet med Karlsøy.
Olderdalselva´s mest kjente fiskeplass. Kulpen ble delvis ødelagt etter at Olderdalen jeger og fiskerforening sprengte kulpen i den hensikt å lette oppgangen for sjørøya.
Fra Thomas von Westen´s brev til kollegiet.
Skolester til kvenske «Lauparstøvler» også kalt «kven-komager»
Slik kunne en kvernstein-brudd se ut.
Leibodammen – en tapt idyll.
Med litt bedre planlegging kunne denne perlen vært bevart. Mange bærer på gode minner fra den tiden. Her gikk vi på skøyter, spilte ishockey og utfordret den seige sjøisen med noe vi kalte «bronsjing».
Tre-fire gutter sprang side om side, og isen bølget seg foran oss. Jeg har forsøkt å finne ut hvor ordet kommer fra, og en forklaring jeg fikk, ga mening: Det kunne stamme fra lyden isen lagde. Håkon Bergmo skriver: «Som regel kom vi tørrskodd over, men det hendte vel at det var kjeft å få når vi kom hjem søkkvåt».
Fra venstre Johs Aasli, «Tillo Hanna» Finn Aasli
Olderdalen, bygda vår