Anna og Peder Henriksen

-besøk av Dagny Larsen Soleng.

Jeg mottok et bilde fra Heidi Soleng av Peder og Anna Henriksen fra Olderdalen. Anna, eller «Lille Anna» som hun ofte ble kalt, var en mild og klok kvinne. Selv om hun holdt en lav profil, hadde hun en sterk og varig tilstedeværelse i lokalsamfunnet.

Peder hadde inngående kunnskaper om stedsnavn og kulturminner, og ble ofte benyttet som informant av både historikere og kulturarbeidere.

Sammen utgjorde de et hjertevarmt ektepar som levde et beskjedent liv, men etterlot seg et betydelig og varig avtrykk i lokalmiljøet.

Kommentarer fra FB:

Astrid Bergmo Har bare hørt bikkoanna, og heigopeder, om det e de samme

Eva Kjølnes Larsen Det er de samme, Eva. Bikko er liten på finsk. Heigopeder og Gistepeder er den samme mannen. Heigo, fordi faren het Henrik. Giste, fordi mora het Kristine.

Ove Aasli ja de hadde altså tilnavn/kallenavn på alle der før i tida. Trudde gistepeder va mann til gistemarja?

Eva Kjølnes Larsen Gistepeder og Gistemarja var søsken.

Eva Kjølnes Larsen Noen hadde tilnavn, fordi man skulle skille de ulike Henrikene, Bertaene osv. Og noen fikk kallenavn. Møtte Peder Mathisen noen år før han døde. «På kirkegården er det bare fremmedfolk som ligger», sa han – med glimt i øyet. Og det er jo sant. På støtta står jo det virkelige navnet.

Naustet i Oldervika

Legger ut mail – korespondansens mellom Kåfjord kvenforening v/Soleng -Renmælmo – Kirchhefer og Troms fylke. Målsetting : Få bygget opp «Finnekapellet» fra 1722 i Kåfjord.

Beskrivelse

Naust av laftet tømmer med nyere tilbygg av bindingsverk. Nedfallent. Delvis kledt utvendig
En blandet bygning med samiske, norske og kvenske brukere

Historikk/Tradisjon

  • Bygningen:
    Selve tømmeret skal ha kommet fra Karnes kirke som ble bygd i 1731 av misjonær Simon Kildal. Denne bygningen oppgis å ha vært 6m x 11m. Kirka, eller forsamlingshuset, ble flyttet til Lyngseidet i 1740 og siden tatt ned på slutten av 1700-tallet (rundt 1775). Tømmeret her i fra skal også ha blitt brukt til to andre naust (bl.a. et naust som fortsatt står i Oldervika i dag på Gnr 2 Bnr 2). SEFRAK nevner at årstallet 1718 skal ha vært nevnt, men tømmeret fra Karnes kan tidligst ha kommet rundt 1770-75. Tar man høyde for ombygging/utviding med annet materiale så kan dimensjonene stemme overens. Originalkirka skal ha vært 6 x 11 m, dette naustet har tømmerkasse på ca 6 x 6m. Det andre naustet som sies å ha tømmer fra Karneskirka er ca 8 x 14m, men her er det bare hjørnene/gavlveggene som har tømmer (ca 8 x 4m, med store naustdører i begge endene). Om det tredje naustet vites det ikke noe om.

    Naustet skal være flyttet/gjenoppbygd etter snøskredet som gikk i Brattfjell i 1881 (Ottar 2011). Usikkert om selve naustet ble tatt av raset eller kun flyttet etter dette. Det er da usikkert hvem som eventuelt kan ha oppført bygget, til hvilken tid og om det har blitt flyttet/endret før 1881. I ettertid skal det ha fått tilbygg mot sør i 1950, siden forkortet mot sør i 1960. Per Jacobsen (f.1927 d.1976) er den siste som skal ha brukt og ordnet med naustet. Siden har den stått til forfall, og har nå falt sammen i løpet av de siste 2-3 årene.

    Det er sannsynligvis Mikal Jensen (Mikal Jensa, f.1831) som har ført opp/flyttet naustet på begynnelsen av 1880-tallet, på daværende gnr 1 bnr 2, lnr 11b. Det var Mikal og broren Johan P. Jensen (Joa Jensa, f.1819) som eide hver sin halvpart av Brattfjell etter delings- og skyldsetting i 1860 (Johan Jensen 11a, Mikal Jensen 11b). Johan døde i det store snøskredet som gikk 22 mars 1881, der åtte personer omkom. Hus på begge gårder ble tatt, men det skal ha gått verst utover Johans gård og familie. I 1886 ser vi at Anders Mikalsen (f.1855) har tatt over Johans del. Anders er sønn av Mikal Jensen og hans tidligere hustru Anna Maria Andersdatter (f.1829). Mikal Jensen daværende hustru Inger Johanna Henriksdatter (f.1833) gikk med i raset og han giftet seg samme år med ei Inger Birgitte Larsdatter (f.1850 Bergenes). De fikk blant annet datteren Emilie Mikalsen/Jensen (f.1888), som ble gift med Magnus Jacobsen (f.1883). Magnus og Emilie er foreldrene til Per Jacobsen og Inda Alfrida Olsen, sistnevnte er moren til informant Magne Berg.

    Det er som nevnt vanskelig å si noe om byggherre/år for denne bygningen (som naust i Oldervik), men om naustet ble oppført på Brattfjell sent 1700-tall/Tidlig 1800-tall, så kan byggherre være enten Kristen Kristoffersen (f.1753) eller Johannes Pedersen (f.1752) jf. FT1801. Ingen av disse er derimot registrert som skatteytere ved sølvskatten 1816, i likhet med steds/gårdsnavnet Brattfjell/Bradtfjeld. Christen Christophersen dør i 1806. Hvor lenge de har bodd der vites ikke men i Schnitlers protokoller nevnes det en bonde i Brattfjell i 1743. Brattfjell er ikke nevnt i ekstraskattelista 1762-1765, men det er Oldervik. De de som senere er bosatt på Brattfjell er registrert under Oldervika i 1801 og 1816 (Mat.No.3), deriblant Jens Jonssen (f.1784 i Skotsetet), som er far til Mikal og Johan Jensen. Først i 1838 er det igjen registrert gårdsbosetning på gårdsnavnet Brattfjell under løpenummer 11 (Jens Johnsen). Bosetninga på Brattfjell har da enten vært registrert under Oldervik i folketelling/manntall eller vært ubebodd i perioder. Hvis naustet har fulgt med Jensen-familien kan naustet først ha blitt oppført i selve Oldervika eller Skotsetet og siden blitt flyttet en gang mellom 1801 og 1838.

    Etnisitet:
    Brattfjell
    Friis 1861 viser to samiske gårder på Brattfjell, der en familie bor i tømmerhus og kan snakke norsk og finsk. De andre bor i gamme og kan norsk. Friis 1890 viser to samiske gårder i tømmerhus. Folketellinger og kirkebøker viser ganske entydig at familien på gården (Mikael Jensen/Mikal Mikalsen) er samisk. Ingen etnisitet er nedskrevet for 1910-tellingen. Eier har ikke hørt noe om samisk språk/etnisitet men oldebarn til Mikal Jensen sier at de eldre snakka samisk, men kun seg imellom. Samisk språk synes å ha gått ut av bruk her første halvdel av 1900-tallet.

    Det er usikkert hvor eksakt naustet først ble oppført i Brattfjell-Oldervik-Skotsetet, men ifølge Friis-kartene er som nevnt Brattfjell samisk. Selve Oldervika er hovedsakelig norsk i 1861, blandet samisk-norsk i 1890. I 1861 har Skotsetet en samisk gård (i gamme) og en norsk gård der det også snakkes kvensk. I 1890 er begge gårdene samisk. I Schnitlers protokoller 1742-45 er antallet samer i Ullsfjordområdet (sjøfinner, samiske husmenn, bygdelapper og østlapper(reindriftssamer) oppgitt til ca. 43 familier. For Lynget er tallet 84.
    Folketellingen fra 1801 viser to husstander i Brattfjell, og åtte i Oldervik, men ingen etnisitet/nasjonalitet er bemerket selv om etterkommerne til flere er registrert som samiske i senere folketellinger.

    Lyngen/Karnes
    Lyngen-området er jf Friis-kartene og folketellinger veldig blandet norsk-samisk-kvensk. FT1801 for Karnes viser f.eks. ti husstander der etnisitet/nasjonalitet på husfar er oppgitt. Der er det tre kvenske og fire samiske gårder, resten har henholdsvis norsk, dansk og svensk husfar, inkludert Proprietær Ulrik Wasmuth. Kirka har blitt referert til som et «Finne-kapell» i forskjellige kilder.

    Oppsummert kan man si at kirka på Karnes har vært benyttet av samisk, kvensk og norsk befolkning. Hvem som først oppførte og brukte det som naust i Oldervik-området er usikkert. Som helhet fremstår området blandet norsk-samisk på 1800-tallet, der det samiske kommer mer tydelig fram i folketellinger etc. fra 1861. Familien som bodde på Brattfjell og som mest sannsynligvis har ført opp naustet på stedet fremstår som samisk frem til tidlig/midt 1900-tall.

Ombygging

  • Tømmeret i kirkebygget solgt og brukt i naust i Oldervik rundt 1770-1775. Tilbygg oppført 1950, forkortet mot sør ca 1960
    Merknad: Kilder: SEFRAK-registrering og Lyngen kirke 250 år (1981 Håkon Karlsen Jr).

Kulturhistorisk kontekst

Middels KMV

Svein Arild Soleng

………………………………………………………………………….

Hei

Takk for informasjon. Det er spennande om det er faktiske restar av kapellet på Karnes. Det burde vere mogleg å få dater materialane frå dette ved hjelp av dendrokronologi. Har du vore i kontakt med Andreas Kirchhefer i Tromsø om dette? Også fylkeskommunen kan vere interessert i eit slikt prosjekt. Reint tømringsmessig er burde det vere overkommelig å tømre eit bygg i den storleiken det er snakk om, men kor vidt det er gode nok kjelder å basere seg på er vanskeleg for meg å vurdere ut frå den informasjonen du har sendt. Det vil krevje litt meir arbeid å undersøke tømmeret etter kapellet på Karnes for å finne ut om det er bevarte detaljar frå korleis bygget var utført opphavleg. 

På den tida, i 1722, var det enda ikkje etablert oppgangsager eller andre typar sagbruk i drift i Troms og FInnmark. Dei fyrste handsagene for saging av material kom til Finnmark på slutten av 1700-talet. Det var derfor vanligast at tømmerhus vart bygd av rundtømmer, enten heilt runde, eller forma noko ovale. Det finnast døme på tømring av tømmer som var flatøksa på sidene ulike stader i Noreg og Sverige på 1700-talet og før, men det er sjeldne saker og lite truleg at det har vore særleg vanleg i Troms på 1700-talet.

Det er få tømmerhus, eller restar av tømmerhus, i Troms som er frå så tidleg som 1722, men det er nokon. Desse kunne det vere interessant å kartlegge og å studere nærare for å få eit utgangspunkt for ein eventuell rekonstruksjon av kapellet frå 1722. Eit slik arbeid vil krevje ein del finansiering for både undersøkingane og for sjølve tømringa, men det burde vere gjennomførbart. 

Med vennleg helsing Roald Renmælmo

……………………………………………………………………………………………………………………………………

Hei,

fint at du tar opp saken. Det hadde absolutt vært interessant å få tømmeret i de to naustene datert og vurdert mht opprinnelse. Jeg har gått rundt naustet på Brattfjell for en del år sida og tatt noen bilder, før det kollapset. Jeg håper tømmeret ligger der fortsatt. Og så har jeg nok nevnt saken både for folk hos Sametinget, kommunen og ev. fylkeskommunen, men jeg er nok ikke godt på å dra i gang prosjekter. Kanskje man kan få noen med på et spleiselag?

Prisen min er per i dag 7.000 kr i grunnbeløpet (rapport) pluss 1.125 kr per prøve, inkl. mva.

Tommelfingerregelen er å ta sikte på 10 prøver per bygning, ev. kjent byggefase.

Da blir summen for en bygning med 10 prøver 18.250 kr. 

Inkludert prøvetaking bør man sette av iallfall 25.000 kr per bygning. 

Mvh, 

Andreas Kirchhefer

—

Dendroøkologen A.J. Kirchhefer

Skogåsvegen 6, 9011 Tromsø

mob. +47 995 30 332, fb/ig: @dendrokirchhefer

 

Kåfjord kommune

De siste registreringene i denne perioden ble gjort på slutten av 1970-tallet, like før oppstarten av registreringene for Økonomisk kartverk i disse kommunene i 1978-79. På Bakkemoen (gnr.18, br.nr.19) på nordsida av Kåfjorden, nesten inne med Birtavarre i fjordbunnen, ble det registrert ei grav i form av ei oval forsenkning med mulig hulrom i bunnen i nærheten av noen forhøyninger i terrenget. Lokaliteten er registrert som uavklart gravminne (ID 57324-1). Dimensjonene kan passe med ei hellegrop, men lokaliseringa ca. 100 m.o.h. tilsier heller fangstgrop som alternativ fortolkning. Et stykke opp i Kåfjorddalen, på Nuorejohksuolu mellom Rv33 og Kåfjordelva (gnr.23, br.nr.4), ble det også registrert ei oval steinsetning (ID 38160-1). 


Nordligst i Kåfjord kommune ble registreringer gjort på bruket Jovoll i Hammervik (gnr.2, br.nr.6) i 1979 i form av 3 ovale gravhauger. Strukturene ble vurdert som naturdannelser, men ble registrert som uavklart p.g.a. lokal tradisjon om plagsomme ”tuftefolk” (ID 47397). Lengre sørover, i Ysteby (gnr.6, br.nr.4,5) på nordsida av Kåfjordens munning og vest for fergeleiet i Olderdalen, ble det samme år registrert to runde gravhauger i et større felt med etter-reformatoriske hustufter (ID 63446-9 og 10). Lengre inn på nordsida av Kåfjorden, på bruket Bergemo i Trollvik (gnr.16, br.nr.4), registrertes det to lokaliteter med henholdsvis 3 fangstgroper og gammetufter (ID 74009) og 4 fangstgroper og hustuft (ID 63451). Ved en kontrollbefaring i 1990 ble fangstgropene fortolket som vannhull og tuftene som yngre enn hundre år. Lokalitetene har imidlertid fortsatt status som automatisk fredete kulturminner. Oppe i Skardalen (gnr.28) på sørsida av Kåfjorden ligger en av de største kjente seidesteinene i regionen, Nissonesgallu, registrert som offerstein (ID 17442-1) i 1979 (foto i Guttormsen 2005:192).

Senere registreringer: gnr. 1, 29 og 36 i Kåfjord kommune

Like sør for dagens kommunegrense mot Nordreisa, ble det på bruket Fredly i Djupvik i 1996 registrert ei rektangulær gravrøys (ID 18997-1) oppunder fjellfoten ved Lakselvmyra (gnr.1, br.nr.8). I 2005 ble det registrert ei hustuft fra tidlig metalltid på Løkvoll (gnr.29, br.nr.2) ved Mandalselva et par hundre meter sør for E6 (ID 105934-1). Siste registrering i området ble gjort året etter oppe på fjellet ovenfor Sandnes (gnr.36, br.nr.7) nord for Mandalen på sørvestsida av Kåfjorden (ID 111040-1). Den var i form av en tradisjonslokalitet påvist av en lokal informant og bestod av en samisk offerstein.

Sammenfatning

De tidligste kulturminneregistreringene i området dreier seg om groper i fjellterreng, hvis tilknytning til jernalderen er svært usikker. Ellers gjelder det gravrøyser som ble avdekket i forbindelse med utgravingene på Elvejord samt urgraver og andre kulturminner i nær-området. Tuftene på Elvejord var opprinnelig tolket som steinaldertufter (Simonsen 1980:190), men disse viste seg altså å være levningene etter en boplass/gårdsbruk fra tidlig 1600-tall som tilfeldigvis var anlagt på og ved en norrøn gravplass fra sein hedensk tid. Registreringene for Økonomisk kartverk og senere registreringer resulterte hovedsakelig i flere gravrøyser og også en del gravhauger – de fleste lokalisert på det flate forlandet på vestsida av Lyngen fra Polleidet til Årøybukt (flyfoto i Larssen 1976:19), men også noen få spredte gravhauger på østsida av fjorden mellom Kåfjorden og Spåkenes helt i nord. Fangstgroplokaliteter er registrert på forlandet på Lyngens vestside samt inne i Kåfjorden – sistnevnte lokalitet er det imidlertid reist tvil om. På vestsida av fjorden er det videre bekreftet nausttuft fra jernalderen, mens det i Kåfjorden er påvist ytterligere ei urgrav samt et par offersteiner.

Dobbelt så mange gravrøyser er karakterisert som runde enn de som er beskrevet som avlange eller ovale. Ei røys er imidlertid karakterisert som rektangulær. Det er bare ca. halvparten så mange gravhauger som gravrøyser – av haugene er det omtrent like mange avlange som runde. Formelement som fotkjede eller fotgrøft nevnes ikke, men utgravningene på Elvenes avdekket gravrom eller gravkammer i en av de avlange røysene. Ellers beskrives en av røysene i Fast-dalen som å ha et søkk i toppen. Langt de fleste oppramsete kulturminnene her har status som automatisk fredete. Uavklarte kulturminner er urgravene på Bonkholmen, ei oval grop innerst i Kåfjorden samt gravhaugene i Hammervik (Djupvik). Som sedvanlig har imidlertid flere av de automatisk fredete kulturminnene beskrivelser som ”muligens fangstgroper”, usikkert fornminne, ”langhaug?”, og i et par tilfeller avskrevet som fredet kulturminne ved seinere befaringer.

Som nevnt ovenfor synes gravrøyser/-hauger å dominere det relativt flate forlandet på vestsida av Lyngen. Sørligst her er det også ei nausttuft datert til yngre romertid og helt i nord ei bjørnegrav datert til merovingertid. Fangstgroplokaliteten her og i alle fall de to i Kåfjorden må karakteriseres som usikre. Bortsett fra på Bonkholmen, er det i Kåfjorden vi finner samiske offersteiner. I tillegg til disse, er det bare ei steinsetting innerst i Kåfjordalen samt noen få spredte gravhauger/-røyser på østsida av Lyngen fra Kåfjorden og nordover. Det dyrkbare området på vestsida av Lyngen synes slik å flest spor etter norrøn jernalder, mens kultur-minner som offersteiner i Kåfjorden kan peke mot samisk tilstedeværelse her langt tilbake i tid. 100 

Guttormsen (2005:112) forsterker denne kontrasten mellom vestsida og østsida av Lyngen ved å vise til nausttufter og langhustufter flere steder på vestsida – disse kan imidlertid ikke gjenfinnes i kulturminneregisteret.

Som vanlig er sporene etter den norrøne jernalderbosetninga lokalisert på strategiske steder langs fjorden med utsyn både innover og utover. Konsentrasjonen på vestsida er også størst i området Elvejord – Årøybukt som ligger rett overfor munningen av Kåfjorden på andre sida av Lyngen. De seinere ankomne kvenenes vellykkede korndyrking og husdyrhold i nyere tid vitner om gode jordbruks- og beiteforhold i de ovenfor omtalte områdene i både Lyngen og Kåfjord, i tillegg til gode fiskeforhold i begge fjordene (Guttormsen 2005:378-93, 413-22).

Avisa Ruijan Kaiku

I avisa Ruijan Kaiku 29.6.2007 fortelles det i en ar­tikkel med tittelen «Kvenkommunen Kåfjord», at iføl­ge «Militærtopografisk beskrivelse av Lyngenavsnit­tet» fra 1936, er Kåfjord den største kvenkommunen i Nord-Troms.

Av den totale befolkningen på 2482 er 602 kvener og 260 blandet samisk/kvensk, 1233 samer og 530 nordmenn.

På samme tid har til sammen­ligning, Storfjord 360 kvener og Nordreisa 211 (Rui­jan Kaiku 29.06.07).

Så om Manndalen kan regne seg som en kvensk bygd, så vil resten av kommunen, og spesielt de ytre deler, kunne vise til en enda sterkere kvensk tilknytning.

For dagens generasjon kvener og samer vil det være viktig at etnisitet kobles mot det positive, at det å være flerkulturell blir betraktet som en styrke og verdi i Gaivouna/Kåfjord/Kaivuono. Ti­den er kommet for at etnisitet ikke lenger er en kamp om fortida, men frihet og kraft for framtida.

ME i blindsonen

Hanne Aspelund fra Kåfjord har skrevet boken ME i blindsone.

Hanne Aspelund fra Kåfjord har skrevet boken ME i blindsone og får gode kritikker fra forlagsredaktør og journalister.

ME i blindsonen – historien om hvordan en hel pasientgruppe havnet på utsiden av velferdsstaten

Tone Vindegg, tidligere forlagsredaktør, leder av ME-foreningen Oslo og Akershus:

– Imponerende klar og lettlest, inspirerer til handling.

Yngve Vogt, journalist i Apollon, UiO:

– Burde være obligatorisk for alle som jobber med ME-syke.

Eva Johansen, tidligere redaktør i Nordnesrepublikken:

– Denne boker opprører og roper på endring i et helsevesen som svikter de mest sårbare.

Etterkommere av Gabriel Henriksson.

Etterkommere av Gabriel Henriksson

Første generasjon

1. Gabriel Henriksson [12421].

Gabriel giftet seg med Maria Höglund. Ekteskapsstatus: gift.

Barnet i dette ekteskapet var:

Gabriel Lindvall [124] ble født den 8 September 1799 i Hausjärvi, sør i Finland, døde den 6 August 1866 i Nikkala Nedre Torneå, Sverige, 66 år gammel, og ble begravet i 1866 i Haparanda Kirkegård i Nedre Torneå, Sverige.

Andre generasjon (Barn)

2. Gabriel Lindvall [124] (Gabriel 1) ble født den 8 September 1799 i Hausjärvi, sør Finland, døde den 6 August 1866 i Nikkala i Nedre Torneå, Sverige 66 år gammel, og ble begravet i 1866 i Haparanda Kirkegård, Nedre Torneå, Sverige.

Hendelser i hans liv:

• Bosted: i Nikkala Nedre Torneå Sverige.

• Han arbeidet som Gjestgiver, maler, fargergesell.

Gabriel giftet seg med Brita Carolina Hansdotter, datter av Hans Pelli Nilsson [550] og Brit Kaisa Ajo Esajasdotter [551], den 5 Februar 1828 i Nikkala Nedre Torneå, Sverige. Ekteskapsstatus: gift. Brita ble født den 26. Oktober 1810 i Nedre Torneå, Sverige, ble døpt i Nedre Torneå, Sverige, døde den 20 Februar 1849 i Nikkala Nedre Torneå, Sverige ( Vattersott), 38 år gammel, og ble begravet i Februar 1849 i Haparanda Kirkegård Nedre Torneå, Sverige.

Barn i dette ekteskapet var:

Carolina Konstantina Lindvall [359] ble født den 3. Januar 1829 i Nedre Torneå, Sverige og døde i Kukkola Finnland.

Maria Mathilda Lindvall [360] ble født den 20. Mars 1830 i Nikkala Nedre Torneå, Sverige og døde den 16. November 1898 i Keräsjoki Nedertorneå Finland 68 år gammel.

Abraham Lindvall [546] ble født den 17 August 1831 i Nikkala Nedre Torneå, Sverige, døde den 5. September 1831 i Nikkala Nedre Torneå, Sverige, og blebegravet i 1831 i Nikkala Nedre Torneå Sverige.

Carl Johan Lindvall [547] ble født den 10. November 1832 i Nikkala Nedre Torneå, Sverige, døde den 25. Juli 1833 i Nikkala Nedre Torneå, Sverige, og ble begravet i 1833 i Nikkala Nedre Torneå Sverige.

Sofie Johanna Lindvall [548] ble født den 29. Januar 1834 i Nikkala Nedre Torneå, Sverige, døde den 31. August 1912 i Karnes, Lyngseidet 78 år gammel, og ble begravet i September 1912 i Lyngen Kirkegård.

Brita Lindvall [549] ble født den 4 Januar 1836 i Nedre Torneå, Sverige, døde den 25. August 1836 i Nedre Torneå, Sverige, og ble begravet i 1836 i Nedre Torneå, Sverige.

Greta Wilhelmina Lindvall [361] ble født den 30 September 1837 i Nedre Torneå, Sverige og døde den 27 April 1938 i Nedre Torneå, Sverige 100 år gammel.

Gustafva Henrika Gabrielsdatter Lindvall [358] ble født den 17 Februar 1839 i Nedre Torneå, Sverige, døde den 8 Februar 1901 i Karnes Indre Lyngseidet 61 år gammel, og ble begravet den 20. Februar 1901 i Lyngen Kirkegård.Alexander Lindvall [362] ble født den 18 September 1840 i Nedre Torneå, Sverige og døde den 30 Mai 1842 i Nedre Torneå, Sverige i en alder av 1 år.

Johan Gabriel ( Janne) Lindvall [116] ble født den 26 Juli 1842 i Nikkala Nedre Torneå, Sverige, ble døpt i Nedre Torneå, Sverige, døde den 12. April 1927 i JANNENKENTTÄ Ysteby, Olderdalen, 84 år gammel, og ble begravet i April 1927 i Sandeng Kirkegård, Manndalen.

Hans Robert Lindvall [363] ble født den 23 Mai 1845 i Nedre Torneå, Sverige og døde i Utha Usa.Hendelser i hans liv:

• Historisk.

• Emigrasjon: Ugift, i 1863, i Norge.

• Emigrasjon: Ugift, Misjonær.i USA.

Alexander Ferdinand Lindvall [364] ble født den 28 November 1848 i Nedre. Torneå, Sverige og døde den 21 Januar 1849 i Nedre Torneå, Sverige.

Etterkommere av Gabriel Henriksson

Tredje generasjon (Barnebarn)

.Carolina Konstantina Lindvall [359] (Gabriel 2, Gabriel 1) ble født den 3 Januar 1829 i Nedre Torneå, Sverige og døde i Kukkola Finnland.

Hendelser i hennes liv:

• Emigrasjon: Pige, i 1852, i Finnland.

Carolina giftet seg med Johan Olofsson Køssø [542] [MRIN: 152], sønn av Olof Johansson Køssø [554] og Greta Larsdotter Pajari [555]. Ekteskapsstatus: gift. Johan ble født den 22 Februar 1828 i Tervola Finnland og døde den 14. Februar 1843 i Kukkola Finnland 14 år gammel.

Barn i dette ekteskapet var:

Johannes Johannson Køssø [552] ble født den 26 Februar 1853 i Tervola Finnland.

Greta Mathilda Johansdotter Køssø [543] ble født den 30. November 1854 i Tervola Finnland.

Olof Gabriel Johannson Køssø [553] ble født den 26 Februar 1858 i Tervola Finnland.

Johan Abraham Johansson Køssø [544] ble født den 1 Februar 1860 i Tervola Finnland.

Maria Mathilda Lindvall [360] (Gabriel 2, Gabriel 1) ble født den 20 Mars 1830 i Nikkala Nedre Torneå, Sverige og døde den 16. November 1898 i Keräsjoki Nedertorneå Finland 68 år gammel.

Maria giftet seg med Salomon Salomonsen [545] [MRIN: 153]. Ekteskapsstatus: gift. Salomon ble født den 28 Februar 1836 i Keräsjoki Nedertorneå Finland og døde i Keräsjoki Nedertorneå Finland.

Barnet i dette ekteskapet var:

Johan Herman Salomonsson [6054] ble født den 8 Juni 1860 i Keräsjoki Nedertorneå Finland. Johan giftet seg med Hilda Josefina [6055] [MRIN: 1978]. Ekteskapsstatus: gift. Hilda ble født den 28. Desember 1856 i Nedertorneå Finland og døde i Keräsjoki Nedertorneå Finland.

Sofie Johanna Lindvall [548] (Gabriel 2, Gabriel 1) ble født den 29 Januar 1834 i Nikkala Nedre Torneå, Sverige, døde den 31. August 1912 i Karnes, Lyngseidet 78 år gammel, og ble begravet i September 1912 i Lyngen Kirkegård.

Hendelser i hennes liv:

• Emigrasjon: Pige, i 1853, i Norge.

• Hun finnes i Gift. Husmoder folketellingen i 1875 i Karnes Indre Lyngseidet.

Sofie giftet seg med Carl Moses Mosesen [370] [MRIN: 154], sønn av Moses Pettersen [365] og Ane Grethe Larsdatter Marakat [366], den 2 November 1856 i Lyngen Kirke. Ekteskapsstatus: gift. Carl ble født den 26 Desember 1831 i Karnes, Lyngseidet, ble døpt den 29. September 1832 i Lyngen Kirke, døde den 18. Mai 1915 i Karnes Lyngen, 83 år gammel, og ble begravet den 26 Mai 1915 i Lyngen Kirkegård.

Hendelser i hans liv:

• Han finnes i Gift. Husfader, fisker, gaardbruger og selveier folketellingen i 1875 i Karnes Indre Lyngseidet.

Barn i dette ekteskapet var:

Anne Caroline Karlsdatter [2841] ble født den 22 Juni 1857 i Karnes Lyngen, ble døpt den 23 August 1857 i Lyngen Kirke, døde den 13 November 1874 i Karnes Lyngen, 17 år gammel, og ble begravet i November 1874 i Lyngen Kirkegård.

Moses Gabriel Karlsen [1947] ble født den 5 Juli 1860 i Karnes, Lyngseidet, ble døpt den 12. August 1860 i Lyngen Kirke, døde den 5 September 1945 i Karnes Lyngen, 85 år gammel, og ble begravet i September 1945 i Lyngen Kirkegård.

Marie Gustava Karlsdatter [620] ble født den 25 Mars 1863 i Karnes, Lyngseidet og ble døpt den 19.Oktober 1863 i Lyngen Kirke.

Etterkommere av Gabriel Henriksson

Johan Fredrik Karlsen [12700] ble født den 6 Januar 1867 i Karnes i Lyngen, ble døpt den 11. August 1867 i Lyngen Kirke, døde den 16 Juli 1941 i Kileng Storfjord, 74 år gammel, og ble begravet i Juli 1941 i Hatteng Kirkegård i Storfjord.

Johanna Mathilde Karlsdatter [834] ble født den 24 Februar 1871 i Karnes, Lyngseidet og ble døpt den 20. August 1871 i Lyngen Kirke.

Hendelser i hennes liv:

Hun finnes i Forsørges af faderen folketellingen i 1875 i Karnes Indre Lyngseidet.

Karl Peter Karlsen [12751] ble født den 3 Juni 1876 i Karnes i Lyngen, ble døpt den 2 Oktober 1876 i Lyngen Kirke, døde den 4 Januar 1905 i Karnes i Lyngen ( Mavebetennelse), 28 år gammel, og ble begravet den 12. Januar 1905 i Lyngen Kirkegård.

Gustafva Henrika Gabrielsdatter Lindvall [358] (Gabriel 2, Gabriel 1) ble født den 17 Februar 1839 i Nedre Torneå, Sverige, døde den 8 Februar 1901 i Karnes Indre Lyngseidet 61 år gammel, og ble begravet den 20 Februar 1901 i Lyngen Kirkegård.

Hendelser i hennes liv:

• Hun finnes i Gaardmandskone og Husmoder folketellingen i 1875 i Karnes Indre Lyngseidet.

Gustafva giftet seg med Lars Fredrik Mosesen [371] [MRIN: 177], sønn av Moses Pettersen [365] og Ane

Grethe Larsdatter Marakat [366], den 24 November 1865 i Lyngen Kirke. Ekteskapsstatus: gift. Lars ble født den 26. Februar 1834 i Karnes, Lyngseidet, ble døpt den 4 Mai 1834 i Lyngen Kirke, døde den 20. Mars 1918 i Karnes Indre Lyngseidet, 84 år gammel, og ble begravet den 4. April 1918 i Lyngen Kirkegård.

Hendelser i hans liv:

• Han finnes i Gift, husfader,fisker, gaardbruger og selveier folketellingen i 1875 i Karnes Indre Lyngseidet.

• Dødsårsak: Slag, den 20 Mars 1918, i Karnes i Lyngen.

Barn i dette ekteskapet var:

Karl Fredrik Larsen [2759] ble født den 6 Juni 1866 i Karnes Lyngen, ble døpt den 26 August 1866 i Lyngen Kirke, døde den 27 September 1937 i Karnes i Lyngen, 71 år gammel, og ble begravet i Oktober 1937 i Lyngen Kirkegård.

Hendelser i hans liv:

• Han finnes i Ugift. Forsørges af faderen. Folketellingen i 1875 i Karnes Indre Lyngseidet.

Anne Karoline Larsdatter [7910] ble født den 24 Juni 1868 i Karnes Indre Lyngseidet, ble døpt den 9 August 1868 i Lyngen Kirke, døde den 11 Desember 1944 i Elvegård, Pollen i Lyngen, 76 år gammel, og ble begravet i Desember 1944 i Lyngen Kirkegård.

Maria Gustava Larsdatter [7911] ble født den 1 April 1870 i Karnes Indre Lyngseidet, ble døpt den 18 September 1870 i Lyngen Kirke, døde i 1888 i Karnes i Lyngen, 18 år gammel, og ble begravet i 1888 i Lyngen Kirkegård.

Hendelser i hennes liv:

• Hun finnes i Ugift. Forsørges af faderen. Folketellingen i 1875 i Karnes Indre Lyngseidet.

Hans Anton Larsen [7912] ble født den 3 Februar 1872 i Karnes Indre Lyngseidet, ble døpt den 29. September 1872 i Lyngen Kirke, døde den 13 Mars 1950 i Karnes i Lyngen, 78 år gammel, og ble begravet i Mars 1950 i Lyngen Kirkegård.

Lars Moses Larsen [2742] ble født den 24 Oktober 1875 i Karnes Lyngseidet, ble døpt den 17 Juni 1877 i Lyngen Kirke, døde den 8 September 1887 i Karnes Lyngseidet, 11 år gammel, og ble begravet den 15. September 1887 i Lyngen Kirkegård.

Hendelser i hans liv:

• Dødsårsak: Hjernebetennelse, den 8 September 1887, i Karnes i Lyngen.

• Jordfestet: 15 September 1887,i Lyngen Kirkegård.

Etterkommere av Gabriel Henriksson

Johan Gabriel ( Janne) Lindvall [116] (Gabriel 2, Gabriel 1) ble født den 26 Juli 1842 i Nikkala Nedre Torneå, Sverige, ble døpt i Nedre Torneå, Sverige, døde den 12. April 1927 i JANNENKENTTÄ Ysteby, Olderdalen, 84 år gammel, og ble begravet i April 1927 i Sandeng Kirkegård, Manndalen.

Hendelser i hans liv:

• Emigrasjon: Ugift. Dreng hos lensmand Oxaas, i 1862, i Norge.

• Han finnes i Gift. Husfader, gaardbruker og fisker (68 År) folketellingen i 1910 i Ysteby Olderdalen.

• Historisk: Han hadde en dramatisk hendelse på Lyngenfjorden der båten kvelva og han ble sittende på båtkjølen.

Han fikk koldbrann i foten og døde av det, i 1927, i Lyngenfjorden.

Johan giftet seg med Hansine Dortea Mosesdatter [117] [MRIN: 27], datter av Moses Pettersen [365] og Ane

Grethe Larsdatter Marakat [366], den 10 Juni 1870 i Lyngen Kirke. Ekteskapsstatus: gift. Hansine ble født den 9. Desember 1843 i Karnes, Lyngseidet, ble døpt den 12 Mai 1844 i Lyngen Kirke, døde den 12 Desember 1912 i Ysteby, Olderdalen, 69 år gammel, og ble begravet den 21 Desember 1912 i Sandeng Kirkegård, Manndalen.

Hendelser i hennes liv:

• Hun finnes i Husmoder og gaardmandskone (67 År) folketellingen i 1910 i Ysteby Olderdalen.

Barn i dette ekteskapet var:

Mathilde Karoline Lindvall [118] ble født den 6. September 1870 i Ysteby,

Olderdalen, ble døpt den 30 Oktober 1870 i Lyngen Kirke, døde den 1 Februar 1949 i Rotsund, 78 år gammel, og ble begravet i Februar 1949 i Rotsundelv Kirkegård.

Mathilde giftet seg med Peder Hansen Hestdal [395] [MRIN: 115], sønn av Hans Pedersen Hestdal [1017] og Sigrid Hansdatter Ulakleiv [1018], den 5. Oktober 1913 i Lyngen Kirke.

Ekteskapsstatus: gift. Peder ble født den 6 Oktober 1863 i Hestdalen Dovre, døde den 30 Juni 1935 i Rotsund 71 år gammel, og ble begravet i Juli 1935 i Rotsundelv Kirkegård.

Hendelser i hans liv:

• Han arbeidet som Handelsmann i 1895 i Spåkenes Nordreisa.

• Han finnes i folketellingen i 1910 i Storsletta gaard Uløya Skjervøy.

• Han arbeidet som Gaardbruger og fisker.

Mathilde giftet seg deretter med Thorvald Andreas Christiansen Arild [1007] [MRIN: 275], sønn av Christian Fredrik Andersen Arild [9491] og Dorthea Thomasdatter Gamst [9492], den 11. Oktober 1894 i Lyngen Kirke.

Ekteskapsstatus: gift. Thorvald ble født den 20. Januar 1855 i Skjervøy og døde i 1911 56 år gammel.

Anna Klausine Lindvall [119] ble født den 15 August 1872 i Ysteby, Olderdalen, ble døpt den 7. Oktober 1872 i Lyngen Kirke, døde den 25 Juni 1904 i Ysteby Olderdalen, 31 år gammel, og ble begravet den 3 Juli 1904 i Sandeng Kirkegård, Manndalen.

Maria Dorthea Lindvall [12434] ble født den 13. September 1874 i Ysteby Olderdalen, døde den 15. September 1874 i Ysteby Olderdalen, og ble begravet den 4 Oktober 1874 i Lyngen Kirkegård.

Hanna Hansine Lindvall [120] ble født den 23 Januar 1876 i Ysteby, Olderdalen, ble døpt den 5. Juni 1876 i Lyngen Kirke, døde den 10 April 1934 i Olderdalen, 58 år gammel, og ble begravet i April 1934 i Sandeng Kirkegård, Manndalen.

Lars Johan Lindvall [121] ble født den 1 Juni 1878 i Olderdalen, ble døpt den 22 September 1878 i Lyngen Kirke, døde den 7 Juni 1925 i Vadsø Finnmark Omkom i et fallulykke, 47 år gammel, og ble begravet i Juni 1925 i Sandeng Kirkegård, Manndalen.

Karl Moses Lindvall [122] ble født den 3 Mai 1881 i Ysteby, Olderdalen, ble døpt den 2 Oktober 1881 i Lyngen Kirke, døde den 29 Juli 1944 i Ysteby Olderdalen, 63 år gammel, og ble begravet i August 1944 i Sandeng Kirkegård, Manndalen.

Etterkommere av Gabriel Henriksson

Rasmine Gustava Lindvall [123] ble født den 5. Mars 1883 i Ysteby, Olderdalen, ble døpt den 26. August 1883 i Lyngen Kirke, døde den 11 Mars 1969 i Soleng Olderdalen, 86 år gammel, og ble begravet den 18. Mars 1969 i Sandeng Kirkegård, Manndalen.

Hans Johansen Lindvall [25] ble født den 6 August 1885 i Ysteby, Olderdalen, ble døpt den 6. August 1886 i Lyngen Kirke, døde den 18 Juli 1937 i Berlevåg Forulykket i steinras i Dyfjord, 51 år gammel, og ble begravet i 1937 i Sandeng Kirkegård, Manndalen.

Krigens falne

1940-1945

Et minneskrift som belyser historier og gir informasjon om hver enkelt fra Kåfjord som ofret sitt liv under andre verdenskrig, fra 1940 til 1945.

Veldig bra, men neste gang bør vi også inkludere de som deltok i krigshandlinger, de som overlevde, men som kom hjem traumatiserte og skadet både på kropp og sjel.

Trykk på lenken for mer informasjon:

https://img6.custompublish.com/getfile.php/5423768.2546.mmz7n77luaisti/Hefte%2B-%2BKrigens%2Bfalne.pdf?return=www.kafjord.kommune.no