Steinen er et landmerke/stedsangivels. Kirkelia starter ved denne steinen.
Kirkestein
Olderdalselva.
Kultivering av Olderdalselva.
Olderdalen jeger og fisk (OJF) ble etablert 1974. En av hensiktene var å kultivere elva.
O.J.F. inngikk avtaler med grunneiere angående rettigheter. Dett var nødvendig i forhold til kultivering og evt. salg av fiskekort. Totalt lengde på elva er ca 7 km fra sjøen til Čoarta-ura.
Vi er av den oppfatning at fiskestammen fra tidligere har vært sjørøye og en lokal bestand av bekkerøye. For 50-60 år var det ikke uvanlig å få sjørøye opp til 1 kilo. Enkelte mener det også har vært sjøørret i elva, men det er mer usikkert. Bygdefolket hadde en tendens til å kalle alt for laks.
1975 ble det satt ut 5000 småvokst lakseyngel på flere steder i elva. 1976 ble det for andre gang satt ut 5000 småvokst og 5000 storvokst lakseyngel. I 1978 og 1979 var det satt ut 30 000 lakseyngel. Ønsket om gjøre elva lakseførende har vært stor. Mye av dette arbeidet har vart drevet av følelser og entusiasme og ikke av faglige råd og veiledning.
1978 ble det gjort forsøk på å lage en passasje (laksetrapp) i Savvan, for å lette oppgangen av sjørøye. Dette ble av eget styre karakterisert som mislykket. Dårlig boreutstyr ble nevnt som en grunn.
I 1989 var fiskerikonsulenten i Troms på befaring i elva og utførte endel undersøkelser, blant annet el-fiske. Konklusjonen var at elva var «overbefolket» av små røye.
På slutten av 1970 tallet ble det påvist mink i dalen. I 1982 ble det satt ut feller uten særlig resultat. På to sesonger ble det fanget 5 mink. Minken kan være en årsak til at fisken er borte, men neppe hovedgrunnen.
Olderdalen jeger og fiskerforening har drevet rusefiske i Olderdalsvannet i 50 år. Tusenvis av små-røye er tatt opp. En periode ble noe av dette levert til settefiskanlegget i Skardalen. Hensikten med dette var å fore opp fisken for så å sette disse tilbake i vannet. Noen få vokste, resten forble små. Det har ikke manglet på innsats og vilje til å lykkes.
Status for elva pr.idag
Den lokal bestanden av bekkerøye er på et minimum. Anadrome fiskeslag er helt fraværen.
En mulig årsak til at anadrome fiskeslag ikke lenger går opp i elva er endring i elveutløpet. Det er et faktum at utløpet har endret seg mye de siste 50 årene.
Personlig synes jeg Olderdalen jeger og fiskerforening(OJF) har gjort mye for å lykkes med dette arbeidet. Det har heller ikke vært enkelt å få personer med fagkompetanse til å engasjere seg i dette arbeidet.
Alt dette kan leses om på Ojf.no sine hjemmesider.
Kulturstien
Čohkkábmir-bru/Čohkkábmirsildi
Brua ble første gang bygd i 1936-37 av midler fra staten. Navnet «nederste brua» brukes også av de innfødte. På samisk brukes Bajit og Voulit Sildi om øverste og nederste brua
Dalbakken/Vággedearbmi
Bosetninga på Dalbakken
Den første bosetninga på Dalbakken kan være 4-500 år gamle og er mest sannsynlig et resultat av en gammel sjøsamisk tradisjon, der man flyttet etter ressursene. Der det var vanlig med et Vinter og et Sommersete. Etter hvert ble det etablert en fast bosetning. De største gammene har vært benyttet som felles-gamme i kombinasjon beboelseshus og fjøs.
Ut fra gamle kirkebøker mener vår informant at bosetninga opphørte her i 1878. Og at navnet ”Robban” nevnes i denne forbindelse.
De første menneskene som bodde her drev med villreinjakt og andre former for jakt. På 1700 tallet fikk vi overgang til tamreindrift. Mulig at begge formene var i bruk samtidig på 16 og 1700 tallet.
Det er ikke tvil om at Dalbakken og hele Vinterdalen har vært viktig for bygda i alle tider.
Tromsø Museum var på befaring på Dalbakken i 1970. Det ble skrevet en rapport, men det har ikke lykkes oss å finne den. Presten Lindbach var med på befaringen og kan bekrefte at det ble skrevet en rapport.
Som en kuriositet kan nevnes at den siste villrein i Kåfjord ble skutt i 1870. Og at Mons Aslaksen, Vinterdalen drepte en bjørn ved selvskudd i 1844.
På Dalbakken har det vært stor aktivitet spesielt på Torvmyrene/Turvetjänkkä. Bygdefolk hentet sitt brensel i området som hadde navn etter grunneierne. Vi snakket om Stefanuksenvankka, Hannunvankka, Jaakunvankka
I tillegg finnes 5-6 store tufter som vitner om gammel bosetning. Samene har i lange perioder brukt Dalbakken. Det samme har bygdas ungdom.
Seahkkariidi
På norsk Sekkelia som forteller at lia ligner på en sekk. Liene gror igjen og likheten er blitt borte. Var godt med blåbær i Seahkkariidi. Lia ligger like under fjellet Skávlevárri
Doaresjohka/Tverrelva
Elva som renner ned fra Čázavággi/Čázadalen og møter Olderdalselva ved Čohkkábmir bru.
Bártnasavvon(savvan)
Savvan/Savvon i betydning stilleflytende elvestrekning. I gamle dager en meget god fiskeplass. Egentlig er det to kulper. Bajit Bártnasavvan og Vuolit Bártnasavvan eller Bártnabollu.
Čohkkápmir
Čohkká=topp Ápmir=berghammer, haug. Det hersker stor uenighet om skrivemåten. Qvigstad har registrert Čohkkáápmir, mens språksenteret har registrert Čohkkápmir. Slike problemstillinger opplever jeg hele tiden.
Eksemplet Ápmir: I Karasjok, Kistrand, Lyngen, Storfjord, Varanger, Alta og Kvænangen og Kåfjord betyr ordet: haug, avlang bakke. I Alta kan det også bety: bratt berghammer. I Kistrand og Kvænangen kan det også bety: bærbakke. Enaresamisk=haug, bakke og skoltesamisk=bakke. Qvigstad skriver: En stor rund haug. Språksenteret: Rund haug, veldig bratt, skogbevokst.
Čohkkápmir ligger på østsiden av dalen. Fra bygda kan ses en haug eller en rund lita fjell, skogbevokst. Veldig karakteristisk og synlig.
Bártnajuovva/Bártnaura
I Olderdalen ser vi ofte deling av ord. Bártna – samisk. Ura – norsk. Altså Bártnaura
Ordet Bártna er et mysterium. Mulig at ordet kan komme av det samiske ordet for Bjørn = Bierdna. Gamle historier om bjørnehi og fangst av bjørn styrker teorien. Usikker og bare mine teorier.
Olderdalen, bygda vår 