Bosetninga på Dalbakken
Den første bosetninga på Dalbakken kan være 4-500 år gamle og er mest sannsynlig et resultat av en gammel sjøsamisk tradisjon, der man flyttet etter ressursene. Der det var vanlig med et Vinter og et Sommersete. Etter hvert ble det etablert en fast bosetning. De største gammene har vært benyttet som felles-gamme i kombinasjon beboelseshus og fjøs.
Ut fra gamle kirkebøker mener vår informant at bosetninga opphørte her i 1878. Og at navnet ”Robban” nevnes i denne forbindelse.
De første menneskene som bodde her drev med villreinjakt og andre former for jakt. På 1700 tallet fikk vi overgang til tamreindrift. Mulig at begge formene var i bruk samtidig på 16 og 1700 tallet.
Det er ikke tvil om at Dalbakken og hele Vinterdalen har vært viktig for bygda i alle tider.
Tromsø Museum var på befaring på Dalbakken i 1970. Det ble skrevet en rapport, men det har ikke lykkes oss å finne den. Presten Lindbach var med på befaringen og kan bekrefte at det ble skrevet en rapport.
Som en kuriositet kan nevnes at den siste villrein i Kåfjord ble skutt i 1870. Og at Mons Aslaksen, Vinterdalen drepte en bjørn ved selvskudd i 1844.

På Dalbakken har det vært stor aktivitet spesielt på Torvmyrene/Turvetjänkkä. Bygdefolk hentet sitt brensel i området som hadde navn etter grunneierne. Vi snakket om Stefanuksenvankka, Hannunvankka, Jaakunvankka
I tillegg finnes 5-6 store tufter som vitner om gammel bosetning. Samene har i lange perioder brukt Dalbakken. Det samme har bygdas ungdom.




