Min lærer i andre klasse ved Olderdalen folkeskole.
Randi Krane
Tormod Albrigtsen
En idrettsinteressert mann vi minnes med glede. Han skal ha mye av æren for det gode idrettsmiljøet vi har hatt i bygda.
Kristine Mathea Mathiasdatter
Kristine ble født 7.mai 1863 som første barn til Mathias Pedersen og Helene Maria. Helene hadde tidligere vært gift med 32 år eldre Morten Larsen. Morten døde 7. mai 1862 og akkurat et år senere ble Kristine født. Kristine var storesøster til min oldefar.
Henrik og Sandra Albrigtsen med familie.
Henrik og Sandra fikk 10 barn. Vi ser fra venstre: Ivar(1942), Sverre (1940), Karl «Kalle»(1937), Ulrik(1936), Henrik(1930), Marie(1924), Hedly 1926, Emelie(1928), Aslaug(1932), Ingrid(1934), Henrik og Sandra.
Tysk luftvern
Like ved den gamle fergekaia i Olderdalen hadde tyskerne kraftig luftskyts for å sikre fergeleiet som var et svært viktig knutepunkt på riksvei 50.
Ivar Albrigtsen
Bror Sverre skriver:
I disse tider med Odessa og krigen i Ukraina kom jeg på noe:
Ivar reiste til sjøs da han var 15 år gammel i 1957. Det var en voksen mann fra Nordreisa om bord som støttet han. Han var blant annet i Odessa. Der byttet han til seg en grammofon, med mange plater. Jeg husker ikke hva han byttet med.
Da han kom hjem, var vi ofte på ungdomshuset og spilte plater. På turen var han også innom India. Han fortalte at ungene flokket om dem og ropte: No mamma, no pappa, no sister, no brother. Klappet seg på magen og sa Give me four Anna baksis, oh, oh.
Da Ivar var i Afrika sendte han søknaden til Målselv statsrealskole. Rektoren sa etterpå at det var første gang han hadde fått søknad fra Afrika.
Senere i skoleferien var han på sommerjobb på en stykkgodsbåt. En gang fikk han blokka fra vinsja mot kinnet. Han kom hjem helt opphovna i ansiktet. Jeg mener det var etter den hendingen han begynte å bli syk. Men, sikkert er det jo ikke.
Ivar var spesielt flink i matematikk. Han var også en god å fotballspiller, i tillegg var han veldig god på skøyter.
Før han døde sa han til meg at han håper det går bra med meg. Med han var det ikke så nøye.
Nyksundfolket tok godt imot oss…
Av Sverre Albrigtsen.
Første gang publisert i lokalhistorisk tidsskriftet Leddiken i 1999.
Høsten 1944 ble befolkningen i Nord Troms og Finnmark evakuert.
I slutten av november 1944 evakuerte vår familie fra Olderdalen i Nord Troms til Nyksund i Vesterålen.
Vi var en familie på tilsammen tolv personer – mor, far og ti søsken i alderen 2 – 20 år. Far min hadde en fiskeskøyte på 49 fot som hete «Klara». Vi hadde også et jordbruk ved siden av fiske, og på turen fra Olderdalen med «Klara» tok vi med oss ei ku og to sauer.
Første stoppet vi i Alsvåg hvor vi overnattet. Der fikk vi ordnet med los videre til Nyksund, for far min hadde ikke vært der før. Etter at vi dro fra Alsvåg, blåste det opp til et voldsomt uvær. De ringte fra Nyksund og skulle gi beskjed om at vi ikke måtte reise, for de hadde hørt værmeldingen. Da var det for sent, for vi hadde allerede dratt. Losen kom i styrehuset og overtok roret. Han spurte far min om motoren var til å stole på, og om han var nazist, ellers ville han snu. Far min kunne bekreftet at motoren var god, og nazist var han ikke. Det var redningen at vi hadde los. Han styrte båten mellom holmer og skjær mens sjøsprøyten sto omkring.
Da vi kom til Nyksund, var det mye folk på kaia som ønsket oss velkommen, og vi ble godt mottatt. Det var store problemer med å få kua på land. Vi måtte ta den på land i sjøen og så i fjæra.
Sverre Wallann hadde en ny forretning som enda ikke var tatt i bruk. Vi fikk den butikken som bolig. Det var et kontor-rom, i tillegg til et stort butikklokale med disk. Vi hadde soveplass innenfor disken. Utenfor disken var det stue og oppholdsrom. Det var skorstein i bygget der vi fikk installert en komfyr. Det må nevnes at det var fine senger i butikkreolene for de yngste. Vi var heldig som fikk så fin innkvartering, og der bodde vi godt.
Vi fikk ha kua i et lite fjøs hvor det var dyr fra før. Sauene fikk vi plassert i fjøset hos noen andre. Kua fikk tvilling-kalver mens vi var i Nyksund.
I Nyksund hadde vi det fint, og vi hadde god kontakt med befolkningen. Barna gikk på skolen og hadde mange gode venner. Mor min ble godt kjent med flere kvinner i bygda. Pappa drev fiske med «Klara» sammen med andre fiskere, om vinteren var han på Lofotfiske. Flere fra Olderdalen som var evakuert andre steder skrev til far og tinget om lofotplass. De eldste av mine søsken jobbet på fiskebruk og hushjelp. Vi led ingen nød, og klarte oss godt. Vi glei godt inn i befolkningen, og folket i Nyksund var veldig kjekke og greie. Dagliglivet gikk sin vante gang, og vi hadde bare positive opplevelser.
En dag ble min yngste bror borte (2 år). Det ble lett etter han over alt. Til slutt ble han funnet i en fiskekasse på kaia hvor han lå å sov.
Da meldingen kom at krigen var slutt, viste deg seg at i et lite bygg ved siden av oss fantes både radio og høytaler. Hele vinteren hadde vi lagt merke til at folk gikk til og fra bygget, uten at vi visste hva de gjorde. På frihetsdagen kom både radioen og høytaleren fram og det samlet seg mye folk for å høre nyheten.
På forsommeren 1945 da vi skulle reise tilbake til Olderdalen, var det mye folk på kaia for å ta farvel og ønske oss god tur hjem. En kvinne kom med en potteplante (kala). Denne potteplanten hadde vi mange tiår etter krigen.
Da vi kom til Olderdalen var både hus og fjøsen nedbrent, så da var det bare å begynne på ny frisk. I første omgang ble det bygd tak over fjøsmuren for dyrene, og vi fikk plass i huset til bestefar, som heldigvis ikke var nedbrent. Tyskerne hadde disponert huset helt til siste stund.
Etter krigen var Sverre Wallann på besøk hos oss i Olderdalen. Det samme var Arnulf Wallann med familie. Vi hadde kontakt med dem i alle år. Vi barna brevvekslet lenge etter krigen med andre barn fra Nyksund.
Bernhard Mathisen
Bernhard Mathisen, Olderdalen forteller om sin flukt over til Sverige og hva som siden skjedde. Se og hør Linda Pedersens reportasje om flukten fra en sending av NRK Troms fra 2016.
https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/skrev-leve-kongen-pa-tyskernes-plakater-1.12806778
Sangglede
Sang og musikk har gitt meg stor glede i livet. Her et bilde fra en opptreden i Tromsø sentrum under avdukingen av kunstverket Box Home.
Mine seks best likte dikt
Skal hilse fra fjellet
av Jon Østeng Hov
Skal hilse fra fjellet
jeg kommer med bud;
det lyste så herlig der inne.
På floene vogga myrduna brud,
mens viddene lekte så linne.
Det let i kvar busk, det var slikt et kor,
og sang til mitt øre seg søkte.
Og rypa, min elskede, møtte mitt spor,
hvor sti langs med bekken seg krøkte.
Det glitret i stryket, det blinket i vak,
og gleden i brystet mitt bruste.
Over aurete botn storfisken rak,
mens fjellbrisen vasskorpa kruste.
Værhardt sto fjellbjørka, vindvridd og låg,
mens nevera trivelig smilte.
Og under dens lauvheng med glede jeg såg,
at villreinen stille seg kvilte.
Skal hilse fra fjellet – det evige land,
hvor moskus og jerven har bolig.
Min lengsel dit inn er blitt som en brann.
Kun der får jeg fred og blir rolig.
………………………………………………………………………………………………………………
Ord over grind
Et nydelig dikt.
I YouTube-videoen under leser Johanna Seim Hjelland diktet.
Halldis Moren Vesaas
Du går fram til mi inste grind
og eg går òg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.
Aldri trenge seg lenger fram,
var lova som gjaldt oss to.
Anten vi møttest titt eller sjeldan
var møtet tillit og ro.
Står du der ikkje ein dag eg kjem
fell det meg lett å snu
når eg har stått litt og sett mot huset
og tenkt på at der bur du.
Så lenge eg veit du vil kome iblant
som no over knastrande grus
og smile glad når du ser meg stå her,
skal eg ha ein heim i mitt hus.
…………………………………………………………………………………………………………………………………..
JEG HADDE TENKT
Dette er et dikt av arbeiderklasse-dikteren Rudolf Nilsen. Han var født i 1901 og døde i 1929, bare 28 år gammel. Mange har laget melodi til dette fine diktet. Mest kjent er Kari Svensen og Jon Arne Cornells versjon.
Rudolf Nilsen
Jeg hadde sett dig lenge, der du kom
for alltid vet jeg det når du er nær –
og hadde tenkt å hilse lett og koldt,
fordi jeg ennu har dig altfor kjær.
Slik vilde jeg forsvare mig med kulde
og også verge dig på samme vis,
så alle våre nye drømme skulde
som sene blomster visne inn i is.
Jeg hadde tenkt… Men da du stanset
med dette hemmelige gode blikk
og dette fjerne smil, jeg vet så meget om –
da skjønte jeg at planen ikke gikk.
Jeg tok din hånd og følte fra dens flate
et varsomt strøk, det lille kjærtegn, vi
bestandig brukte i en folksom gate
den gang da ennu intet var forbi.
………………………………………………………………………………………………………………………………………
Til Ungdommen eller Kringsatt av fiender
Sangen og diktet fikk ny aktualitet etter terroraksjonen på Utøya 22.juli 2011. Samme høst var vi en dugnadsgjeng på Olderdals-hytta. Vi sang denne sangen gang på gang. Flere har satt melodi til dette diktet. Jeg velger Kim Larsens versjon nederst på sida.
Nordahl Grieg
Kringsatt av fiender, gå
inn i din tid!
Under en blodig storm –
vi deg til strid!
Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
hva skal jeg kjempe med,
hva er mitt våpen?
Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.
For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
dø om du må – men:
øk det og styrk det!
Stilt går granatenes
glidende bånd.
Stans deres drift mot død,
stans dem med ånd!
Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!
Elsk – og berik med drøm –
alt stort som var!
Gå mot det ukjente,
fravrist det svar.
Ubygde kraftverker,
ukjente stjerner –
skap dem, med skånet livs
dristige hjerner!
Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult,
skyldes det svik.
Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle.
Da synker våpnene
maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd,
skaper vi fred.
Den som med høyre arm
bærer en byrde,
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.
Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menneskenes jord.
Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen –
som om vi bar et barn
varsomt på armen!
https://no.wikipedia.org/wiki/Til_ungdommen
…………………………………………………………………………………………………………………………………
Min sang til Kåfjord
Veldig fint dikt fra min hjemplass. Legger også ved en kor-versjon av denne.
Idar Kristiansen
Video: Mikkelsen video
………………………………………………………………………………………………………………………………………
Det är vackrast när det skymmer
Dette diktet av Pär Lagerkvist har fulgt meg i mange år. Passer utmerket når man befinner seg langt ut i naturen.
Legger også ved en YouTube versjon der forfatteren selv leser
Pär Lagerkvist
Det är vackrast när det skymmer.
All den kärlek himlen rymmer
ligger samlad i ett dunkelt ljus
över jorden,
över markens hus.
Allt är ömhet, allt är smekt av händer.
Herren själv utplånar fjärran stränder.
Allt är nära, allt är långt ifrån.
Allt är givet
människan som lån.
Allt är mitt, och allt skall tagas från mig,
inom kort skall allting tagas från mig.
Träden, molnen, marken där jag går.
Jag skall vandra –
ensam, utan spår.
Olderdalen, bygda vår 