Lyngen 21.juni 1931 av Ingjald Leigland. «Kåfjord, som miste som miste sitt kapell i 1790-åra, står idag utan kyrkje eller kapell, Det er ei framtidsuppgåve å få atter-reist kapellet i Kåfjord»
Forfatterarkiv: Svein Arild Soleng
Kåfjord fiskarlag
Av Nils Samuelsen. Den 3. mars 1933 ble Indre Kåfjord Fiskarlag stiftet i Svolvær. Laget fikk 45 medlemmer og som formann ble valgt Hans Berg fra Holmen. Grunnen til at laget ble stifta, var at de som var organiserte fiskere fikk en ekstra dunk agn~ skjell. Yngste- mann fra Kåfjord var 17 år gamle HansFortsett å lese «Kåfjord fiskarlag»
Kvenene var dyktige folk
Av Paulaharju Før kvenenes ankomst hadde nordmennene i følge Paulaharju ingen forstand på jordbruk, men kvenene hadde lært finnmarkingene «sköta jord och riktigt arbete». Disse ordinære sliterkvenene var også særs dyktige i alle typer håndverk – og deres dyktighet strakk seg også hinsides den synlige verdens grenser. Kvenene fremstod som mestere i å stoppe blødningnerFortsett å lese «Kvenene var dyktige folk»
Renslig, men listig og slu.
Utdrag av en artikkel av Einar Neimi fra tidsskriftet Ottar 1-2008. På den ene siden ble kvenene betraktet som arbeidsomme og dyktige i næring og yrker – og renslige, der badstukulturen ble framhevet. På den andre siden mangler det ikke på beskrivelser av negative karaktertrekk: Kvenene var listige og slu, de hadde lett for åFortsett å lese «Renslig, men listig og slu.»
Kvensk bosetning
Deler av en artikkel av Einar Niemi i tidsskriftet Ottar 1-2008 Imidlertid fant det ikke sted noen omfattende kvensk bosetting i Nord- Norge før i første halvdel av 1700-tallet da kvener slo seg ned en rekke steder, fra Ofoten i sør til Tanadalen i øst, med forholdsvis stor konsentrasjon i Lyngen og Alta, men delvisFortsett å lese «Kvensk bosetning»
Hvem er kvenene?
Deler av en artikkel i tidsskriftet Ottar 1- 2008 av Einar Niemi. Til tross for at kvenene har utgjort en folkegruppe i Norge i mange generasjoner, stilles det stadig spørsmål om hvem de er. Blant folk flest finnes det også ulike forestillinger om opphav og identitet. For eksempel har det vært en seiglivet oppfatning atFortsett å lese «Hvem er kvenene?»
Etterkommere av Pehr Mattson Tarkiainen
Første generasjon 1. Pehr Mattson Tarkiainen, sønn av Mathias Ericsson Tarkiainen, ble født i 1793, døde den 22 Okt 1861 i Nordmandvig, Lyngen 68 år gammel, og ble begravet den 27 Okt 1861 i Lyngen, Troms. Fra husforhørslengder for Kardis, Pajala: Måg Pehr Mattsson Tarkiainen f.1793 Hustru Sophia Pehrsdotter f.1801 Barn: Johan f. 20/3-1823 LenaFortsett å lese «Etterkommere av Pehr Mattson Tarkiainen»
Kolaren i Kengis som kallade sig fransos
Petter Servio Omkring 1654 inkom en man till lappmarken som idag har tusen och åter tusen ättlingar som vandrar omkring i nordkalottens karga natur. Hans namn var Petter Servio och man vet att han först arbetade som kolare vid Julita bruk innan han 1654 inkom till Kengis vid Pajala. En kolare brände ved till kolFortsett å lese «Kolaren i Kengis som kallade sig fransos»
Min Servio-slekt
Graperingen
Den gamle tyske Grape-slekten hadde sitt eget våpenskjold. (se under). Dette har inspirert gullsmeder til å lager ringer og smykker med dette motivet. Jeg bestilte min sølvring fra: Göran Söderström, Lannavaara, nord i Sverige. mailto:guldsmed@lannis.se
Olderdalen, bygda vår 