Kvenene var dyktige folk

Av Paulaharju Før kvenenes ankomst hadde nordmennene i følge Paulaharju ingen forstand på jordbruk, men kvenene hadde lært finnmarkingene «sköta jord och riktigt arbete». Disse ordinære sliterkvenene var også særs dyktige i alle typer håndverk – og deres dyktighet strakk seg også hinsides den synlige verdens grenser. Kvenene fremstod som mestere i å stoppe blødningnerFortsett å lese «Kvenene var dyktige folk»

Renslig, men listig og slu.

Utdrag av en artikkel av Einar Neimi fra tidsskriftet Ottar 1-2008. På den ene siden ble kvenene betraktet som arbeidsomme og dyktige i næring og yrker – og renslige, der badstukulturen ble framhevet. På den andre siden mangler det ikke på beskrivelser av negative karaktertrekk: Kvenene var listige og slu, de hadde lett for åFortsett å lese «Renslig, men listig og slu.»

Hvem er kvenene?

Deler av en artikkel i tidsskriftet Ottar 1- 2008 av Einar Niemi. Til tross for at kvenene har utgjort en folkegruppe i Norge i mange generasjoner, stilles det stadig spørsmål om hvem de er. Blant folk flest finnes det også ulike forestillinger om opphav og identitet. For eksempel har det vært en seiglivet oppfatning atFortsett å lese «Hvem er kvenene?»

Etterkommere av Pehr Mattson Tarkiainen

Første generasjon 1.  Pehr Mattson Tarkiainen, sønn av Mathias Ericsson Tarkiainen, ble født i 1793, døde den 22 Okt 1861 i Nordmandvig, Lyngen 68 år gammel, og ble begravet den 27 Okt 1861 i Lyngen, Troms.  Fra husforhørslengder for Kardis, Pajala: Måg Pehr Mattsson Tarkiainen f.1793 Hustru Sophia Pehrsdotter f.1801 Barn: Johan f. 20/3-1823 LenaFortsett å lese «Etterkommere av Pehr Mattson Tarkiainen»

Kolaren i Kengis som kallade sig fransos

Petter Servio Omkring 1654 inkom en man till lappmarken som idag har tusen och åter tusen ättlingar som vandrar omkring i nordkalottens karga natur. Hans namn var Petter Servio och man vet att han först arbetade som kolare vid Julita bruk innan han 1654 inkom till Kengis vid Pajala. En kolare brände ved till kolFortsett å lese «Kolaren i Kengis som kallade sig fransos»