Fra århundreskifte 18-1900. Det er fortalt at man på flere steder i Kåfjord drev med å så bygg på snøen om våren for å få bygget til å spire tidligst mulig. Dette var nok når det ikke var tele i jorda og man om høsten hadde spadd opp jorda, så kornet kom i løs jord.Fortsett å lese «Møller og kornkvener»
Forfatterarkiv: Svein Arild Soleng
Morgenbladet
En korrespondent for Morgenbladet skreiv i 1901 en lengere beretning om forholdene ved verket i Birtavarre: Arbeiderne var av 4 forskjellige nasjonaliteter, norske, svenske også kalt «rallare» — kvæner og lapper. De blei gjerne fordelt etter nasjonalitet i arbeidslag, og lagene kappedes innbyrdes om hvem som tjente mest på akkordarbeidet. Lappene anvendes ikke som minerereFortsett å lese «Morgenbladet»
Andreas Kiil
Andreas er ansatt i «finnemisjonen» og skriver i sin rapport fra 1889 : «I Mandal er en velsignet Herrens Flok, som viser sin tro ved et liv i indbyrdes Kjærlighed. Den finske Befolkning i Kaafjorden lever i stor Fattigdom. Om De saa deres Kaar, maatte De vist bevæges til Taarer». Kilde Lyngen bygdebok
Bipostruter
Visste dere at Peder Nilsen fra Skardalen rodde til Lyngseidet for å hentet post til brukerne i Kåfjord. For dette fikk han 2 øre av hver adressat eller avsender. I tillegg leverte han aviser til de få som hadde råd til det.
Svein Arild Soleng 6 måneder gammel.
Kort innspill
Av marin sektor. Av Alf Albrigtsen. 1. Norskekysten-en naturens gave Utvikling av Norge startet på kysten etter istiden – de første fanget sjøpattedyr, skjell, skalldyr, m.m. Ottars beretning fra 800/900 – tallet – opp gjennom historien var tørrfisk landets viktigste eksport produkt og råstoffet som ble solgt via Bergen dannet grunnlag for en form forFortsett å lese «Kort innspill»
Adventsmarsj 2023
Julenissen ønsket 73 store og små turgåere velkommen til gapahuken ved Savvan. Stor stemning tross 14 kalde kuldegrader. Se bildene: Nissen klarte å søle gløgg på sjegget. Nissen. 60 fakkelbokser lyste opp stien til Savvan Nissene venter spent. Turgruppa i Olderdalen jeger og fiskerforening takker for oppmøte og ønsker samtlige en god jul og etFortsett å lese «Adventsmarsj 2023»
Årbok for Nord-Troms 2023
Trykk «last ned» for større skrift.
Mobilisering
Tegning fra kampene i Gratangen. Ukjent tegner. Troms Infanteriregiment nr.16 startet mobiliseringen allerede morgentimene 9. april 1940. Planen var at bataljonene skulle kunne rykke ut fra Setermoen 15. og 18.april. I en situasjonsbeskrivelse står det: På kaier over store deler av Nord – Norge sto ungdom klare for å bli sendt i krig. Slekt ogFortsett å lese «Mobilisering»
Den finske innvandringen begynner.
Dens årsaker og umiddelbare følger. Veien mot Ruija. Tegning ukjent. Som så ofte ellers, når de historiske notater fra eldre tider har vært mangelfulle, har det også når det gjelder den finske, også kalt kvænske, innvandringen til Finnmark og Troms, dannet seg divergerende forestillinger om når folkeflytninga opprinnelig tok til. Da Lyngen dannet en avFortsett å lese «Den finske innvandringen begynner.»
