Slettveien/Jalges bálggis

Slettveien er en 200 år gammel kultur-møteplass i naturen. Slike festplasser var det mange av i Olderdalen. «Melen» (der hvor kirke står) var en annen. Her møttes bygdefolket til fest og dans på varme sommerkvelder . På godværsdager var det alltid noen som gikk opp tidlig på kvelden og tente et stort bål. Røyken fraFortsett å lese «Slettveien/Jalges bálggis»

Čoardaura /Čoardajuovva

Čoarda = jordbru.  Juovva = ur. Čoardaura er en hellig ur i følge gammel samisk tradisjon. Čoardaura er ei 500 000 kvm stort ur-område like nedenfor Olderdalsvannet.  Elva fra vannet renner i ca. 300 meter før den forsvinner under bakken. 200 meter lenger nede dukker elva opp igjen. På bildet ser vi elva i detFortsett å lese «Čoardaura /Čoardajuovva»

Bárdnagieddi / Fjellfinnvollen / Badjeolbmàidgieddi

Ved Bárdnagieddi kan en se tufter etter gammel samisk bosetning. Vi kan også se rester av et rein-gjerde. I gjerdet er det laget en avlukke som forteller at det har foregått melking av rein. Det var helt vanlig at kalvene ble holdt borte fra simlene, slik at de fikk melket reinen, før kalvene slapp til. IFortsett å lese «Bárdnagieddi / Fjellfinnvollen / Badjeolbmàidgieddi»

Stormyra/Storsennamyra/ Isojänkkä/Stuorajeeaggi.

På begge sider av Olderdalselva er det store sennegressmyrer. De siste årene med høyere temperaturer i tillegg til mindre beitedyr har gjort at myrene gror igjen. Sennegress var en svært viktig ressurs.  En familie på 8 personer brukte ca. 50-60 kilo ferdigbehandlet sennegress pr. år. Sennegresset ble brukt i skaller, kommager, vanter ol. Sennegresset holderFortsett å lese «Stormyra/Storsennamyra/ Isojänkkä/Stuorajeeaggi.»

Gammel bosetning på Dalbakken.

Berit Sivertsen, Olderdalen  gjorde en kartlegging av område i 1980. Hun avdekket fem synlige tufter. Den største på ca. 80 kvm. I tillegg er det registrert en tufte til som er ødelagt av traktor. Tromsø Museum har tidfestet de eldste tuftene til 15-1600-tallet. Noe også tidligere sogneprest Lindbach kunne bekrefte. Han var med som kjentmannFortsett å lese «Gammel bosetning på Dalbakken.»

Torvmyra/Darfejeaggi/ Turvetjänkkä

På de store myrene på Dalbakken var det stor aktivitet hele sommeren. Allerede ved St. Hans-tider startet de opp med å skave bort det øverste mose-laget. De forskjellige prosessene fortsatte utover sommeren – til torva lå trykt nede i torvskjåen i oktober/november. Det ble mye aske av torv og et uttrykk fra den gang: «EnFortsett å lese «Torvmyra/Darfejeaggi/ Turvetjänkkä»

Hestestein / Heasttageađgi /Fjellfinngammen

Bak Hestestein hadde Juuso-familien sitt sommerbosted, fra tidlig på 1920-tallet og helt fram til 1955. Etter den tid flyttet familien ned til bygda. Der bygde de et hus «under Melen» like ved Olderdalen bru, Hver vår kom Juuso-familien med reinflokken sin fra Goatteluobal ved Kautokeino til Vinterdalen. Området hørte den gang til reinbeitedistrikt 3b Dadžavágge.Fortsett å lese «Hestestein / Heasttageađgi /Fjellfinngammen»

Átnȷu / Ákŋu

Átnȷu er en kjent fiskeplass utenfor Soleng. Mea: Når Gilavárre faller ned i `hakket` i Áɲubealgi (se bildet) og Ysteby-nesset og Årøyholmen går i ett, er vi på fiskeplassen Átnȷu. Fra gammelt av en meget god fiskeplass. Det var nesten garantert å få fisk på denne fiskeplassen. Nå fungerer den ikke lenger, og laksemerene iFortsett å lese «Átnȷu / Ákŋu»