Ordfører i Kåfjord fra 1942 til april 1943. Leif Caroliussen var opprinnelig fra Sandnessjøen på Helgeland. Han kom til Kåfjord i 1937som handelsbetjent hos kjøpmann P.M.Pedersen, Samuelsberg, og karakteriseres som en fremragende forretningsmann. I desember 1940 ble Caroliussen konstituert i stillinga som forretningsfører i Kåfjord forsyningsnemnd, etter at herredsstyret i møte den 23. mars 1940Fortsett å lese «Leif Caroliussen»
Forfatterarkiv: Svein Arild Soleng
Kåfjordkvinnene
Flere har påstått at det var Kåfjordkvinnenes iherdige innsats som bokstavelig talt berga mange familiers liv – holdt familier samla – da det var som verst i depresjonsåra fra 1920 og fram til 2. verdenskrig.
Korngårder i Kåfjord
Også i Kåfjord økte korndyrkinga fram mot 1855. De beste korngårdene her var Nordnes og Bakkejord med 4,0 tønner, Langnes med 3,5 og Skardalen med 2,5. Deretter fulgte Olderdalen med 2,0, Kroken v/ Suleng med 2,0. Av andre gårder må nevnes: Ysteby med 1,5 tønner, Storvolden i Manndalen med 1,0 og Holmen. i Kåfjordalen medFortsett å lese «Korngårder i Kåfjord»
Kvensk såkorn
I 1853 blei det på Skibotnmarkedet omsatt 100 tønner såkorn som var blitt dyrket fram i Lyngen. Ifølge avisa Tromsø Tidende var den korte modningstida en gunstig egenskap ved dette kornet, noe som gjorde det velegnet for såing på «opplendingens» bruk i de svenske lappmarkene sør og øst for Lyngen.
Kverner og kvernskatt i Kåfjord
På 1700-tallet (1774-78) finnes en kildetype som kan knyttes direkte til korndyrkinga, nemlig lister over møller i Lyngen og hvem som betalte «kvernskatt». I Kåfjord blei det betalt kvernskatt på Hammervik, Normannvik, Ysteby, Suleng, Grunnvåg, Trollvik og Manndalen. I Storfjord/Lyngen hadde man kverner på Skibotn, Stubbeng, Storeng, Dalen(= Lyngsdalen), Kvalvik, Oksvik, Karnes, Kviteberg og SkinnelvFortsett å lese «Kverner og kvernskatt i Kåfjord»
Samuli Paulaharju
Den finske etnologen Samuli Paulaharju hevdet at korn blei dyrket i heile lappmarka på 1800-tallet, og at det var en nødvendig tilpasning hos de finske bøndene for å overleve i lappmarkene. For dem var kornet et «gudslån» fordi det kunne bety liv eller død under år med hungersnød som det var mange av på 1700-Fortsett å lese «Samuli Paulaharju»
Mange kvener var rike.
Ifølge et håndskrift fra 1724 fantes det i Troms en fjord som blei kalt Lyngen. Her bodde 70 innbyggere som var overflyttet fra Sverige og kalte seg kvener. De var gode jordmenn og ganske rike. «De har ord for skiønne Landmænd, ved Jorder, foruden at de visse tidersøger Fieskerie til anseelig. fordeel. Disse Bøygde-Lapper iAlmindelighed,Fortsett å lese «Mange kvener var rike.»
Kveninnvandring
Ifølge folketellinga av 1801 besto Lyngens befolkning av 1728 personer, hvorav 48 familier og 257 personer var kvener. De fleste kvenene bodde da på vestsida av fjorden, fra Kvalvik til Årøybukta, men en del bodde også i området Hatten-Horsnes, og i Kåfjord. Ifølge Rathke hadde folkemengden i Lyngen prestegjeld tiltatt ved at «forarmede fjeldfinner (fjeldlapper)Fortsett å lese «Kveninnvandring»
Manndalen og Ysteby
Visste dere at: Manndalen og Ysteby var de to folkerikeste boplassene i Kåfjord på 1700-tallet.
„Designation over finnerydninger «
«Designation over finnerydninger» fra 1739 gir et inntrykk av hvor utbredt slike ekteskap mellom kvener og sjøsamer var i Nord-Troms. En femtedel av de mannlige kvenen hadde da bodd mer enn fem år på finnerydningene. Av dem som er oppgitt med opprinnelsessted, stammet over halvparten (56%) fra Sverige, som på denne tida også omfattetFinland, menFortsett å lese «„Designation over finnerydninger «»
Olderdalen, bygda vår 