Kåfjord kirke, Olderdalen 75 år.

Den 19.juni 1949 ble Kåfjord Kirke, Olderdalen vigslet. Det er med andre ord 75 år siden Olderdalen fikk sin egen kirke. Jeg håper menighetsrådet kjenner sin besøkelsestid å arrangerer en skikkelig kirkejubileum Kirken ble reist på initiativ fra innbyggerne i Olderdalen, og det var et imponerende eksempel på fellesskapets kraft. Innsamlede midler, inkludert gjenbruk avFortsett å lese «Kåfjord kirke, Olderdalen 75 år.»

Dag Sigurd Wisløff jubileumstidsskrift

Etter krigens hårde dager i Nord-Norge tok gjenreisningen til. Hus og fjøs skulle bygges opp igjen, gård og grunn settes i stand til daglig drift. I denne tiden begynte man å arbeide med vei fra Olderdalen mot Birtavarre. Den skulle lette ombringelsen av materialer og varer til boplassene. Men man hadde ikke arbeidet lenge påFortsett å lese «Dag Sigurd Wisløff jubileumstidsskrift»

Birtavarre gruver

Bildet av arbeidsgjengen fra 1899. Foto: Ukjent Jeg spurte Torleif Lyngstad hvor mange personer ble igjen i Birtavarre etter at de fleste «dro ut fjorden». Her er Torleifs svar: Thor Cock, sjøkaptein fra Drammen m/kona Lisa Cock, etablerte butikk øverst i dalen, Johan Marin, metallstøper, fra Finland – ble gift med ei kvinne fra Kåfj.dalen,Fortsett å lese «Birtavarre gruver»

Læstadianerpredikanten Oluf (Olli) Kuskamo

Kuskamo skriver i et avisintervju i 1929 at forholdene mellom folkegruppene i Nord-Norge var preget av harmoni. I følge Koskamo kunne man ikke klage over forholdene: «Vi lever i fred og fordragelighet til tross for en språklig blandet bebyggelse, og i lydighet i forhold til myndighetene. Undervisningen i skolen er norskspråklig. men ellers brukes alleFortsett å lese «Læstadianerpredikanten Oluf (Olli) Kuskamo»

Kvenene var listige og slue.

På den ene siden ble kvenene betraktet som arbeidsomme og dyktige i næring og yrker – og renslige, der badstukulturen ble framhevet. På den andre siden mangler det ikke på beskrivelser av negative karaktertrekk: Kvenene var listige og slu, de hadde lett for å trekke kniven, og med «den seksuelle moral regnes det ikke saaFortsett å lese «Kvenene var listige og slue.»

Kvensk bosetting.

Imidlertid fant det ikke sted noen omfattende kvensk bosetting i Nord-Norge før i første halvdel av 1700-tallet da kvener slo seg ned en rekke steder, fra Ofoten i sør til Tanadalen i øst, med forholdsvis stor konsentrasjon i Lyngen og Alta, men delvis også på steder som Porsanger, Karasjok og Polmak/Bonakas. Kvenene kom naturligvis ikkeFortsett å lese «Kvensk bosetting.»

Kven,kvein eller..

Middelalderens kvener stammet utvilsomt fra ulike finskkulturelle folkegrupper som hadde slått seg ned ved Bottenviken. Ordet kan ha sammenheng med det finske folkegruppenavnet «kainu». En annen teori er at ordet er avledet av en nordnorsk form, «kvein» eller «kven», av det gammelnorske ordet «hvein», «hvain» i unordisk, som betyr fuktig lavtliggende mark eller grasmark. DetteFortsett å lese «Kven,kvein eller..»

Etnisk gruppe

Kvenene er definert som ei egen etnisk gruppe og har status som nasjonal minoritet. I 2005 ble kvensk anerkjent som eget språk. Hvem er så kvenene? Og hvorfor vekker kvenbegrepet igjen og igjen stor offentlig debatt? gang og som siden er «frosset man faktisk kan tilegne seg, både gjennom. sosialisering og gjennom egnevalg. Men kanFortsett å lese «Etnisk gruppe»

Hvem var sjøfinnene i Nord-Troms?

Diskusjonen som oppsto etter et fb-innlegg, august 2022. bygdavar. com tar ingen standpunkt i denne saken. Vi har tidligere fått høre at sjøfinnene i Nord-Troms var samer alle sammen. Men nå kommer det flere og flere kritiske røster til denne påstanden. Jeg har sett på den første samlede lista over befolkninga i Kåfjord i Nord-Troms.Fortsett å lese «Hvem var sjøfinnene i Nord-Troms?»