Kåfjord Herredshus, Olderdalen

Like etter krigen startet Kåfjord kommune planlegging av et nytt kommunehus. Høsten 1952 sto bygget ferdig. Et praktbygg etter datidens forhold, et bygg som inneholdt kontorer, møtesal, bibliotek og kinosal. Ordfører Anton Antonsen var i vaktmester, kinobestyrer og bibliotekar. Bildet er fra en 17.mai feiring. I dag er det gamle herredshuset erstattet av en nyFortsett å lese «Kåfjord Herredshus, Olderdalen»

Vinterdalen

Av Hans Rismo Naturen har betatt meg i all sin ville velde Kjærlig meg varmer ditt eldgamle navn. Stupbratte lier og snødekte fjelle. Alt hva du gir vil jeg ta i min favn —————————————————– Ved Kildebuktens bredder der fant jeg min have. Vakkert omkranset av løvtrær og blomst. Det har jeg fått av naturen iFortsett å lese «Vinterdalen»

Min sang til Kåfjord

Av Idar Kristiansen. Her, rundt en samlende fjord mellom brattfjell, vokste vår slekt på den steinfylte strand, slik som i dalen, hvor grå-or og selje. Bøyer seg mykt over viddegrønt vann. Hjem kysser grojord ved foten av li. Fremtiden ferdes langs fedrenes sti. —————————————————- Ferdes jeg vidt, vil jeg ofte tilbake dit Vinterdals-natten er gnistrendeFortsett å lese «Min sang til Kåfjord»

Nye Kåfjord-sangen

Av Johan Dalheim Hær e’ det ste’på Jor’a kor vi føle oss ornt’li hjæmme. Hær vil vi leve, hær vil vi bli, Det e’ vår hjærtes stæmme. ———————————————- Kåfjor’ ens daler og Kåfjor’ens fjeill. Låkker og drager fra morgen til kveill. Kåfjordens egen sang Og fjor’ ens egen klang Vil aillti’ klinge i vårt hjærte.Fortsett å lese «Nye Kåfjord-sangen»

Her bor mitt folk

Av Idar Kristiansen Her bor mitt folkPå fattigdommens styrtninger mot havetMitt folk av mange folkEn vag erindringav Asia i blodet… mer fjernt ennDjengis Khanhin hårde drømmerNærmere: Lars LeviLæstadiusmed svepen av Gud ord Her bor mitt folkVed ishavs-armenSom peker sydmed tommelen vendt mot østmot viddens gaiser(snart er du død, noaide)Salt blod, blått av tidløs frihetbryter motFortsett å lese «Her bor mitt folk»

Dikt symfoni

Fra Lyngens høge fjell eg ofte såg de blide bygder langt der nede låg  i midnattssolas gyldengule drakt  nei ingen stad eg såg slik fargeprakt    Eugen   En eventyrverden, et kjempeteater  av stivnede masker i rekker og rader.  Tinder i svart, i gullgult og grått,   Skiftende  over i blekrødt og blått.   Et sommernattspillFortsett å lese «Dikt symfoni»