Kvellsbønn

Av Arne Lyngås

Å la meg få somne i skogen

ei kvellstund med månen skin,

med ryggen stødd mot ei furu

ska e legg frå meg redskapen min,

og vin`n ska suse i baret

og synge så mjuk en song,

om alt som e dikta og drømte

men aldri fikk skreve nåengong.

——————————————

Åt bjørker og gran og furu

ska e kviskre så stilt, godnatt

og sei at nå får dokk ha det

i mårra kjem e itte att,

nå har e lagt bort øksa

og stansa mi motorsag,

nå får dokk ha takk før tida

som vi ha vøre ilag.

——————————————

Og så må dokk helse fuglan

og vår`n når han kjem igjen,

og bekken der borti åsen

før han va å min venn,

og alle de pene jenten

som kjem her og plokke bær,

og blomstran som bruke å vekse

om såmmår`n i skråninga her.

——————————————-

Det va jo her e levde

det va her e hørte tel,

og det e her e vil væra

når e ska sei farvel,

når dokk står vakt omkring meg

så trygt kan e somne inn

og høre ei visetone

som nynnes av bar i vinn 

——————————————                                                                                            

Arne Lyngås

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: