Slik kunne en kvernstein-brudd se ut.
Kategoriarkiv: Møller, kvernsteiner og korndyrking
Om korn og matvaner
Kilde: Fra boken «Bygda og banken.» Det var en viss forsøks- og forskervirksomhet i gang. Således førte handelsmann Steensohn på Lyngseidet opptegnelser i perioden 1846 -1863 om utsæd- og innhøstningstider. I 1863 ble det sådd sommerrug på Skibotn den 11. mai, den spirte den 23. mai, skjøt aks den 20. juni og ble skåret 25.Fortsett å lese «Om korn og matvaner»
Møllebruk
Det er uklart i hvor stor grad – eller om i det heile – forekomsten av møller eller bekkekverner hos oss kan knyttes sammen med lokal kornavl. I hovedsak har møllene vært brukt til å male importert korn, og de bør nok med få unntak settes i sammenheng med en overgang fra innkjøp av melFortsett å lese «Møllebruk»
Gamle kvernsteiner
Det finnes mange gamle kvernsteiner i bygdene. Den minste på bildet er en hånddreven stein, det kan best ses av at det er to huller i steinen
Brenner for bygda
Fra en artikkel i Årbok for Nord Troms 2023
Korngårder i Kåfjord
Også i Kåfjord økte korndyrkinga fram mot 1855. De beste korngårdene her var Nordnes og Bakkejord med 4,0 tønner, Langnes med 3,5 og Skardalen med 2,5. Deretter fulgte Olderdalen med 2,0, Kroken v/ Suleng med 2,0. Av andre gårder må nevnes: Ysteby med 1,5 tønner, Storvolden i Manndalen med 1,0 og Holmen. i Kåfjordalen medFortsett å lese «Korngårder i Kåfjord»
Kvensk såkorn
I 1853 blei det på Skibotnmarkedet omsatt 100 tønner såkorn som var blitt dyrket fram i Lyngen. Ifølge avisa Tromsø Tidende var den korte modningstida en gunstig egenskap ved dette kornet, noe som gjorde det velegnet for såing på «opplendingens» bruk i de svenske lappmarkene sør og øst for Lyngen.
Kverner og kvernskatt i Kåfjord
På 1700-tallet (1774-78) finnes en kildetype som kan knyttes direkte til korndyrkinga, nemlig lister over møller i Lyngen og hvem som betalte «kvernskatt». I Kåfjord blei det betalt kvernskatt på Hammervik, Normannvik, Ysteby, Suleng, Grunnvåg, Trollvik og Manndalen. I Storfjord/Lyngen hadde man kverner på Skibotn, Stubbeng, Storeng, Dalen(= Lyngsdalen), Kvalvik, Oksvik, Karnes, Kviteberg og SkinnelvFortsett å lese «Kverner og kvernskatt i Kåfjord»
Samuli Paulaharju
Den finske etnologen Samuli Paulaharju hevdet at korn blei dyrket i heile lappmarka på 1800-tallet, og at det var en nødvendig tilpasning hos de finske bøndene for å overleve i lappmarkene. For dem var kornet et «gudslån» fordi det kunne bety liv eller død under år med hungersnød som det var mange av på 1700-Fortsett å lese «Samuli Paulaharju»
Møller og kornkvener
Fra århundreskifte 18-1900. Det er fortalt at man på flere steder i Kåfjord drev med å så bygg på snøen om våren for å få bygget til å spire tidligst mulig. Dette var nok når det ikke var tele i jorda og man om høsten hadde spadd opp jorda, så kornet kom i løs jord.Fortsett å lese «Møller og kornkvener»
Olderdalen, bygda vår 