Kategoriarkiv: Kvenenes historie

Kåfjordingene hadde lang vei til kirken i den tiden de sognet til Skjervøy. De ble kalt «Gaivoninga» og de fleste var sjøfinner med navn som Nils-Olsa, Beret-Maria og Per Olsa-Karen. Ytterværinger og innværinger kom rett som det var i krangel og slagsmål, men de fleste slåsskamper, hvem de så sto mellom, var for det mesteFortsett å lese ««Gaivoninga»»

I instruksen til misjonær Bjørnson fra biskop Bang het det at «han skal reise til de finner som opholder sig i fjordene, og disse steder i Schjervøe befindes at være 10 i tallet: 1 Segelvik, 2 Jøkkelfjord, 3 Burfjord hvor det både er forsamlingshus og en stor skolegamme, 4 Spilderøen med fire familier og deFortsett å lese «En misjonærs dagbok»

Noen dager senere, den 27. juni 1788, holdt provsten visitas í der nye Lyngen kirke. Han var med på en besiktigelse av kirken som ennå ikke var ferdig. Den manglet bl. a. delvis bordkledning, og kirkevergen, Hans Klæboe, ble pålagt straks å sette arbeidet i gang for å gjøre kirken ferdig. Her møtte provsten ogsåFortsett å lese «Den 27.juni 1788»

Noen kvener flyttet over til Norge også i første halvdel av 1800- tallet, og så kom den største innvandringen i 1860-årene på grunn av mange misvekstår i det nordlige Sverige og i Finland. Norske kilder som man kan holde seg til, omtaler 1863, 1864,1865 og 1866 som sammenhengende misvekstår i Nord-Sverige og Finland, mens svenskeFortsett å lese «Kvensk innvandring»

Illustrasjon. Foto ukjent Et annet avsnitt av kvenenes innvandringshistorie, skjedde i slutten av 1700-tallet i mer lyssky former. Også den gang var det hungersnød i Sverige som var årsaken. Svenske finner – eller fjellapper – kom til Norge med unge kvenske gutter, som de skaffet pleieforeldre til. Senere hadde de også med seg unge jenterFortsett å lese «Menneskehandel eller…»

Kvenfolkets vandring mot nord. Foto NRK På spørsmål om hvor kvenfolket opprinnelig stammer fra, kan man vise til hva de selv har fortalt, nemlig at deres fedre bodde i Kvänland. Forskere i Finland kom til det resultat at navnet kven eller kvæn, hadde sammenheng med stedsnavnet Kainuu, som er en del av Østerbotten. Yngre ogFortsett å lese «Kvenfolkets opprinnelse og skjebne i nord.»

J.A. Friis etnografiske kart fra1861 som viser fordelinga av samer, kvæner og nordmenn i Lyngen og Skjervøy prestegjeld i 1861:

I brev til biskop Gunnerus i 1770 ga Anders Sommer opplysninger om befolkningen i fjordene i Nord-Troms. Da dette er den tidligste og samtidig mest utførlige beretning om innbyggerne her, tas det med noen utdrag av brevet. «Befolkningen består av tre slags folk: 1. Finner som er den største hop, 2. Kvæner som er megetFortsett å lese «Et prestegjeld av tre folkeslag»

Mine besteforeldre Sofie og Aksel skreller poteter til søndagsmiddagen. Tre av mine fire besteforeldre var kvener. Den fjerde, Erik Olsen, registrerte seg som sjøsame i folketellingen fra 1910. Han døde 4. juni 1948, året etter at jeg ble født. Hans kone, Rasmine Lindvall, hadde sine kvenske røtter fra Nikkala, rett utenfor Haparanda. Det andre besteforeldreparetFortsett å lese «Hvorfor kven?»