Evakuerte fra Kåfjord reiser hjem fra Valvågen etter frigjøringen i 1945.
Kategoriarkiv: Historier
«Lillebror»
Båten til Arthur Soleng fikk navnet «Lillebror» siden han hadde 7 jenter fra før. «Lillebror» ble i perioder brukt til å frakte melk fra Manndalen til Olderdalen.
Alpestein
I 2012 løsnet en «bergnabb» fra fjellet Giilavárri. Bergnabben eller steinen skled ned fjellsiden og stoppet på jordet til Albrigtsen, ca 2-300 meter fra Olderdalen skole. Etter at avisen Framtid i Nord skrev om dette ble det lyst ut navnekonkurranse på steinen. Det ble et stort engasjement, navneforslagene haglet inn. Her kan jeg nevne: «Selmerstein»,Fortsett å lese «Alpestein»
Samisk, finsk og norsk språk i Lyngen rundt århundreskiftet
Av Alf J. Olsen Hvis vi ser bort fra de 2540 blandete, kan vi si at følgende områder – det vil si tellingskretser – var typiske samiske: Manndalen/Skarvdalen, Indre Kåfjord, Sjursnes/Lakselv og Sørstrømmen/Stordalen. Når vi sier «typiske samiske», mener vi de tellingskretser der de som ble regnet kun som samer var i flertall. Tilsvarende gjelderFortsett å lese «Samisk, finsk og norsk språk i Lyngen rundt århundreskiftet»
Språkforhold i Lyngen
Utviklingen i språk i Lyngen 1875 – 1900. Samisk, finsk og norsk språk i Lyngen rundt århundreskifte 18-1900. Konklusjon: Fornorskningen har vært stor. Spesielt i den kvensk/finske miljøet. Samtidig ser vi at tre-språkligheten er blitt større. Av Alf J. Olsen.
Signe Angel
Signe Angel ifra Nordland.. En dramatisk historie som fortsatt lever i Nord Troms.
Lyngshesten
Trykk på lenken under og les om Lyngshesten av Elling Vatne
Nils Andersen Juuso 1851- Marit Johnsdatter Utsi (1856-1929) |John Nilsen Juuso(1882-1948) Anne Maria Andersdatter Walkeapä (1886- 1965) Berit Karen Johnsdatter Juuso (1920-1969) Slektstre for Berit Karen Johnsdatter
Tre – stammers møte
Begrepet «tre stammers møte» beskriver den unike kulturen rundt Lyngenfjorden, hvor nordmenn, samer og kvener har levd og arbeidet side om side gjennom flere århundrer. Dette samspillet har satt dype spor i stedsnavn, språk, tradisjoner og levemåte. Det er beklagelig at dette begrepet i stor grad har falt i bruk. Det formidlet på en treffendeFortsett å lese «Tre – stammers møte»
Nord-Troms
Av Ingebjørg Hage I Nord-Troms hadde samene fra gammelt av bruksretten over store områder.Fra år 1600 økte antallet nordmenn, og fra 1700-tallet kom det flere finsktalende. Dette blir ofte betegnet som «tre stammers møte», nordmenn, samer og kvener. I starten ble det konflikter med de finsktalende innvandrere, men stort sett levde de fredelig side omFortsett å lese «Nord-Troms»