Av Håkon Bergmo Thomas von Westen (1682–1727) var en norsk prest og misjonær. Han regnes i Norge som samenes og finnenes apostel. I dagbøker som han sirlig og nøyaktig skrev går det fram at Nord-Norge i tillegg til den norske befolkning hadde både en samisk og finsk befolkning. Dagbøkene har også med en redegjøring forFortsett å lese «Thomas von Westen (1682–1727)»
Kategoriarkiv: Håkon Bergmo
Bladet «Tromsø», mars 1955
Av Håkon Bergmo I et gammelt album fant jeg noen avisutklipp, bl.a. med selfangstbilder. Det fanges ikke lenger sel, av diverse grunner, og vi har godt av å bli minnet på at dette var en stor næring for noen tiår siden. Billdeteksten er «Glade ishavsgaster på Askeladd I smiler fornøyd etter rask og heldig Østis-tur».Fortsett å lese «Bladet «Tromsø», mars 1955»
Knut Rismo, var min beste kompis
Av Håkon Bergmo Dette er egentlig en historie av det smått vemodige slaget fra Olderdalen, Nord-Troms. – Knut Rismo, var min beste kompis – og nabo allerede fra slutten av 40-årene. Vi hang i hop fra morran til kveld, og kjente hver stein i ytre Olderdalen. På femtitallet plukka vi småørret med hendene i kulpeneFortsett å lese «Knut Rismo, var min beste kompis»
Petter Ola Bergmo
Av Håkon Bergmo I dag, 6. november ville bror min Petter Ola fylt 83 år. Han døde for fem år siden. Bildet viser en ganske ung PO, tidlig på 60-tallet, kanskje. Han hadde sommerjobb på Bjørklids Bensinstasjon i hjembygda Olderdalen. Vi tenner et lys for PO.
Tøff tid
Av Håkon Bergmo Tøft bilde. Ganske beskrivende for blodslitets tidsalder, mange tiår tilbake, kanskje på 1930-tallet. Det er bestemor Ane Helene og bestefar Peder i et høyst nødvendig samarbeid på gården. Ser nesten ut som bestefar kommer trillende med rågress som skal på hesja, eller er det kanskje tørrhøy som skal inn i laen. HerFortsett å lese «Tøff tid»
Godt nyttår!
Håkon Bergmo 2.januar 2025 Erfaringer fra den nylig tilbakelagte juleståheien 2024 forteller at man nu rett og slett kan ta en avskjed med de håndskrevne julekortene. I våre dager skriver man julehilsener på Facebook, og ferdig med det. Julekort er gammeldags og tungvint. Dyrt er det også, med innkjøp av frimerker og sånt. Det vilFortsett å lese «Godt nyttår!»
Huset vårt i Olderdalen
Av Håkon Bergmo Før, for lenger siden, i 1938 omtrent, så huset vårt i Olderdalen og landskapet rundt omtrent sånn ut. Veien, en kjerrevei nærmest, den senere riksveg 50, gikk faktisk ovafor huset gjennom den lille bjørkeskogen. Det var en lærer i bygda, Liljedal, som hadde bygd dette huset tidligere på 30-tallet. Det eneste jegFortsett å lese «Huset vårt i Olderdalen»
BLID REINGJETER I BIRTAVARRE FJELL
Av Håkon Bergmo Rundt 1970 hadde jeg en akvarell/tusjtegning i avisa «Nordavind», organ for nordnorsk ungdom i Oslo. Den gangen bodde studenter og folk nordfra på hybel. Det var behov for et liv utafor en knøttliten hybel. Derfor denne avisen der jeg, og andre hybelboere, var involvert i redaksjonen. Avisa «Nordavind» eksisterer nok ikke iFortsett å lese «BLID REINGJETER I BIRTAVARRE FJELL»
facebook ytringer
Av Håkon Bergmo Gjennom noen år har man belemret facebook-venner med grublerier om livet i sin alminnelighet. Heri inngår endel intetsigende pølsevev*. Men noen trykker «liker» uansett, samt etterlyser utgivelse på «gammelmåten», nemlig på papir. Jeg tror faktisk at folk i min aldersgruppe synes det er befriende innimellom å slippe det noen kaller det digitaleFortsett å lese «facebook ytringer»
Alf og Alfred Albrigtsen
Av Håkon Bergmo Erindringer fra Bergan. For mine fb-venner sørfra må sies at Bergan er en liten bygd noen kilometer nord for hjembygda mi i Nord-Troms. Der bodde Alfred Albrigtsen med familien. En av ungene, som i dag er over åtti år, har jeg enda god kontakt med. Alf gjorde som svært mange gjorde denFortsett å lese «Alf og Alfred Albrigtsen»
Olderdalen, bygda vår 