Utsæd for korn i tønner iflg. folketellingen i 1865. Kartet viser mulighetene for å få god kornhøst. Ved/Helge Guttormsen

Utsæd for korn i tønner iflg. folketellingen i 1865. Kartet viser mulighetene for å få god kornhøst. Ved/Helge Guttormsen

Vi ser at Ysteby og Orreby er kommet med i vårt distrikt. V/Helge Guttormsen
By=grend

Boplasser i jern og middelalderen. v/Helge Guttormsen.

Ser at Kockfjord er stedsfestet på dette kartet


Det har vært gjort en formidabel innsats av folkene bak disse kartene. Kilde Lyngen Regionhistorie bind 2. Med Helge Guttormsen som en god pådriver.







Fra venstre bak: Øystein Jensen, Knut Gunnar Simonsen, May-Ingunn Hansen, Kari-Iren Eriksen, Liv Johansen, Geir Olsen. Foran fra venstre: Gunn Larsen, Siv-Aina Hansen, Åshild Larsen, Kate Nilsen og Heidi Jensen.
Bak: Lærer Einar Storslett.
Takk til Sissel Marie Heidenberg for bildet og hjelp til navnsetting.


Elling Vatne ble født 28.nov.1944 i Kåfjord. Han har gjort en fantastisk god jobb i Kåfjord kvenforening. Elling ble valgt inn som sekretær til styret i 2015. Og siden 2019 har han vært en fremtredende leder. Her må vi spesielt trekke fram hans arbeid med Sannhet og forsoningskommisjonens-rapport.
I sin yrkesaktive-karriere har Elling vært innom alle forvaltningsområder, kommune, fylkeskommune og stat. I mange år har han arbeidet innenfor undervisning og helse og han har i perioder også vært helse- og sosialsjef. Elling har deltatt i en rekke prosjekter i offentlig og privat regi. Han er utdannet sosionom og har cand.mag. grad i samfunnsvitenskap.
Elling Vatne er svært engasjert i kultur og har dedikert mye av sin tid til å fremme den lokale historien.
Han har skrevet to bøker. Den første om Lyngshesten i 2006 og den andre med tittelen: Som et merke i min hånd fra 2017. I denne boka får vi innblikk i livet til folk i en kvensk/ sjøsamisk bygd i årene etter andre verdenskrig.
På landsmøte i Norske kveners forbund i 2024 ble han tildelt forbundets hederspris.
Lyngseidet 1777.
Ärøyholmen 1867-1882
Jøvik 1867
Kjosen 1867-1893 og 1894,
Djupvik 1872- (navnet endret fra Dypvik i 1892)
Horsnes 1877
Samuelsberg 1890
Skibotn 1895
Svensby 1900
Sjursnes 1900
Birtavarre 1901
Kvesmenes 1907
Furuflaten 1909 (navnet endret fra Lyngsdalen i 1911 for ikke å blande det sammen med Lyngdal i Vest-Agder),
Ankerlia 1909
Olderdalen 1911
Drabeng 1913
Rasteby 1918
Langnesbukt 1929
Stubbeng 1931
Årøybukt 1912-13 (det var også brevhus her 1952-62)
Brovold 1916
Koppangen 1919– (avløst av Fagerborg 1943)
Nordmannvik 1919
Rasteby skal også ha vært brevhus en tid før det ble poståpneri.
Kilde: Lyngen Regionhistorie, bind 2, side380.
Det var «ei gammel kjerring som het Elen fra Kåfjord, hun hadde varer fra 18 forskjellige personer som sjøl ikke kunne komme til markedet, p.g.a. unger og dårlig økonomi.» Hun handlet for dem og skulle også kjøpe varer tilbake til hver og en av dem. Hun kunne hverken skrive eller lese, men det å få rett pris på varene skapte ingen problemer. ”Ho sa at ho til dags dato ikke hadde gjort feil. Hun brukte å sitte med øynene igjen når hun satt og regnet. Da ville hun ikke forstyrres. Sa at hun hadde det i hauet».
Kilde: Lyngen Regionhistorie, bind 2, side 352.

M. Berg, Birtavarre (nevnt 1908).
Karl Johan Johnsen, Birtavarre, 1912-19 og deretter Lyngseidet.
Ric. Bjørn, Birtavarre, fra 1922.
Ole Monsen, Skardalen (nevnt 1908).
Tor B. Cock, Kåfjorddalen, senest fra 1900.
Marie Holm, Samuelsberg.
Hans Pedersen, Olderdalen. («Hanno»)
Anders Andersen, Olderdalen.
De tre siste er nevnt i 1925.
Kilde: Lyngen Regionhistorie, bind 2, side 341.