Vinterdalsvalsen

Kåfjord kommune

Gunnlaug fra Berlevåg hadde teksten til «Vinterdalsvalsen«, men hun manglet melodien. Hun avsluttet innlegget sitt med følgende: Er det noen som kan finne melodien, så er det Soleng-guttene.

Det var starten på et møysommelig arbeid med å finne melodien. Trekkspilleren Per Pedersen og andre ble forespurt, men dessverre. Så fikk jeg et tips fra Anna Åsli. Hun hadde et gammelt lydbåndopptak der Yngve Rismo spilte melodien på munnspill, men hun ville ikke gi fra seg båndet da det var endel sensitive opptak som måtte bli i familien.

Yngve var på den tiden kreftsyk og til tider i dårlig form. Første gangen jeg var der ble jeg bedt om å gå. Formen var dårlig. Andre gangen var han i bedre form og jeg fikk et opptak med mobilen. Sammen med Liv Rundberg fikk vi rekonstruert melodien og fremførte den på en kulturaften i Olderdalen, Med Yngve og Gunnlaug som hedersgjester. Yngve gav et godkjentstempel og slik ble «Vinterdalsvalsen» til.

Tekst: Hans Rismo / Melodi: Hans Rismo

Musikk: Liv Rundberg / Sang ved Solengbrødrene og Kåre Olsen.

Adjatmoukki.
Tekst og melodi av Hans Rismo.

Hans Rismo hadde skrevet teksten og hadde det i hodet. Lenge gikk han å tenkte på en melodi som kunne passe. En sommerkveld pakket han ryggsekken og syklet til Dalbakken og derfra videre til fots til fiskeplassen Ajamoukki. Der kom melodien. Han nynnet på den hele tiden i frykt for å miste den. Til slutt sprang han ned til Dalbakken, hev seg på sykkelen, og syklet ned til bygda. Der han fikk notert notene og spilt melodien på fiolin. Alt dette ifølge Yngve Rismo.

Barndomsheimen

Kåfjord kommune

Teksten til sangen hadde vi, men ingen melodi. En gang vi var inne på Rundberg viste vi teksten til Liv. Hun kunne fortelle at teksten var av Erland Rundberg og hun hadde faktisk satt melodien til den.

Vi sang den flere ganger. Dess mer vi sang, dess mer likte vi den. Siden spilte vi den inn og sangen er blitt en kjær følgesvenn.

Tekst: Erland Rundberg / Melodi: Liv Rundberg

Sang: Solengbrødrene

Tekst: Erland Rundberg.

Váddásnjirran

Váddásnjirran ligger like ved turboksen til Olderdalen rundt. Ikke langt fra øverste brua.

Navnet sier at det er stor rasfare. Et vanskelig område å ferdes i. Her går det årlig store snøras. I år 2021 gikk det største raset noensinne. Snøen tinte ikke før i august måned. Barnelærdom = ingen går vaddas-veien om vinteren.

Foto: Lene Antonsen
Slik så raset ut den 1.juli 2021

Mohccohatčacca/Skoboidanreppi/ Rødmelene (Ruksesmiellit)

Mohccohatčacca/Skoboidanreppi er navnet på overgangen til Nordmannvikdalen. Min gamle far snakket om å gå over «Mohccat» når vi skulle til Nordmannvikdalen. Skoboidanvárri heter fjellet til høyre på bildet.

Historien sier at det var et fast vinterhi for bjørn i «Rødmelan.» Flere i min fars generasjon har observert bjørn i området. Vi snakker om tidligere tider.(eldre enn 70 år) Den siste bjørnen i dalen ble skutt i nærheten, av Mons Aslaksen.

Foto Lene Antonsen

Juopmugorzi

Juopmu betyr engsyre. Engsyre blir også kalt matsyre, surstilk, surblad eller bare syre, noe som gjenspeiler den syrlige smaken. Den er en flerårig plante i syreslekta i slireknefamilien. Den kan bli mellom 30 og 90 cm høy. I likhet med flere av sine slektninger inneholder den oksalsyre og kan gi forgiftninger. Juopmugorzi forteller om en dyp, smal kløft hvor det vokser syregress. Mange stedsnavn inneholder juopmo, noe som forteller at syregress var en viktig ressurs i tidligere tider. Syregresset ble kokt til grøt av syregress og melk og lagret til bruk utover vinteren. Masse c-vitaminer i bladene. Juopmogurši ligger ved Jokŋaluokkká, like ned for Dalbakken i Olderdalen

Bilde av Juopmugorzi. Foto: Lene Antonsen
Sommeren 2020 måtte jeg en som skulle til Juopmugorzi å plukke engsyre.

https://fermentering.com/blogg/2014/08/12/syregress-syrlig-og-godt-fra-naturen

Sløke (Angelica sylvestris)

Sløke var en annen plante som ble mye brukt i Olderdalen. Enkelte steder vaks det store mengder sløke. I august måned var sløken moden og kunne høstes.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sløke