• Hentet fra kåfjord kommunes temaplan for kvensk språk og kultur.

Kommunestyret i Gáivuona suohkan /Kåfjord kommune /Kaivuonon komuunii vedtok i møte 17.06.2021, KS-38/21, å etablere et rådgivende Kvenpolitisk utvalg. Kvenpolitisk utvalg ble konstituert 13.10.2021 (KPU-02/21). 

Utvalget sitt mandat er: «Kvenpolitisk utvalg skal jobbe for å legge forholdene til rette for et inkluderende samfunn som ivaretar, synliggjør og utvikler det kvenske språket og kulturen» (KPU-7/21). 

Planprosess ble innleda ved et vedtak i Kvenpolitisk utvalg (KPU-02/25), hvor det ble vedtatt at det skal utarbeides en handlingsplan for kvensk språk og kultur i Kåfjord. I planen skal også ansvarsforhold synliggjøres. Vedtaket i kvenpolitisk utvalg ble støtta av Kåfjord formannskap (FS-31/25). 

1.2 Formål med temaplan for kvensk språk og kultur 

En temaplan er en plan som omhandler et spesifikt tema eller fagområde. Disse planene er ikke underlagt plan- og bygningslovens bestemmelser knytta til prosessregler mv, slik som kommunedelplaner er. Hensikten med temaplan er å avklare veivalg, vise strategier og prioriteringer / handlinger innenfor planperioden, innenfor sitt område. 

Planen er ment å være et verktøy for virksomhetene i Kåfjord kommune. Det er et mål at tiltakene skal være konkrete og gjennomførbare, samt vise kommunens prioriteringer i perioden planen gjelder for. Denne planen må sees på som et første ledd i en prosess som skal bidra til å løfte, synliggjøre og utvikle kvensk språk og kultur i Kåfjord kommune. 

Målet med temaplanen er at kvensk språk og kultur skal bli mer synlig i kommunens ulike virksomheter, men også i kåfjordsamfunnet. Dette krever at planen og tiltakene spenner over flere virksomhetsområder eller sektorer, og forutsetter et samarbeid på tvers av disse og mellom våre ulike lokalsamfunn.

Planen forplikter kommunens politiske og administrative ledelse, ned til den enkelte ansatte som arbeider i Kåfjord kommune. 

Planen skisserer den ytre rammen for veivalg og prioriteringer / handlinger som initieres og iverksettes. I og med at denne temaplanen for kvensk språk og kultur er den første i sitt slag innenfor det kvenpolitiske feltet, går denne planen over to kommunestyreperioder 2026 – 2030. Med bakgrunn i dette rulleres planen, første gang, i begynnelsen av neste kommunestyreperiode, i 2028. Siden rulleres planen i starten på hver kommunestyreperiode, hvert 4. år.

TEMAPLAN FOR KVENSK SPRÅK OG KULTUR I KÅFJORD KOMMUNE 

1.3 Status for kvensk språk og kultur i Kåfjord 

Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni er ofte referert til som en kommune hvor møtet mellom samisk, kvensk og norsk fant sted. Det har vært samisk, kvensk og norsk bosetting i alle deler av kommunen. Kvenene i vårt område, på lik linje med kvenene ellers i regionen, ble hardt rammet av ulike tiltak under fornorskningen. Dette er godt dokumentert i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport (2023): Sannhet og forsoning – grunnlag for et oppgjør med fornorskningspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner. 

Rapporten sier også noe om språktapet som disse gruppene opplevde og opplever. Om det kvenske språktapet i Nord-Troms sier rapporten at i perioden 1930 – 1950 var en «(.….) total kollaps i bruk av samisk og kvensk i det meste av Nord-Troms» (s.392). Med det menes at overføringen av samisk og kvensk til barna var slutt, og ikke at folk totalt hadde sluttet å snakke samisk eller kvensk. 

I rapporten sies det videre: «Språkskiftet har skjedd fra generasjon til generasjon og på språkarena for språkarena, ved at språkene har tapt terreng på stadig flere bruksområder. I denne konteksten har det vært utfordrende å bevare finsk, kvensk og samiske språk» (s. 387). 

I dag kan en si at språkskiftet blant den kvenske befolkningen i Kåfjord er stort sett total. Overføringen av kvensk språk foregår ikke lengre i hjemmene. Det har resultert i et språktap, ettersom norsk språk og kultur tok over for kvensk språk og kultur, og videre nedvurdering og usynliggjøring av kvensk kultur og kulturelle praksiser. Kvenene har i stor grad opplevd å være en glemt og usynlig gruppe, hvor kvensk språk har blitt borte og kvensk kulturutøvelse har vært lite synlig. 

I dag opplever vi et voksende ønske og håp om revitalisering også av kvensk språk og kultur. 

Det viser også forprosjektet om etablering av kvensk språksenter i Kåfjord (2025) som Visjona AS har utarbeidet. 

Det har innenfor rammene som har vært over de siste 10 år blitt gjort god del arbeid i forhold til synliggjøring og utvikling av kvensk språk og kultur lokalt. Her har Kåfjord kvenforening vært pådriver for å synliggjøre kvensk tilstedeværelse i Kåfjord. I tillegg har Kåfjord kulturskole og Kåfjord bibliotek over mange år hatt aktiviteter knytta til kvensk språk og kultur. Halti kvenkultursenter kan også nevnes. Av igangsatte tiltak nevnes: 

• Synliggjøring av kvensk språk og kultur i og av Kåfjord kulturskole og Kåfjord bibliotek. 
• Trespråklig kommunenavn og trespråklige bygdeskilt. 
• Paaskiviikko som arrangeres i alle kommuner i Nord-Troms, hvert år i juni. 
• Markering av kvenfolkets dag, 16. mars. 
• Kvensk monument etablert i Nommedalen, Kåfjord. 

Trykk på lenken og vær med på ei storslått reise langs den mektige Torneälven, frå Abisko til Haparanda – alt skildra frå lufta

https://tv.nrk.no/se?s=kvenene

Av Jarle Myrhaug

I denne artikkelen skal jeg fortelle litt om Engelsk-Isaks slekt og ellers litt om den første bosetningen i Trollvik-området.

De eldre har hørt om Engelsk-Isak, som han på folkemunne ble kalt, men få kjenner til hans egentlige bakgrunn. Navnet fikk han under krigen – som unionen Danmark–Norge førte mot blant annet England i årene 1807–1814. England, som var en av verdens største sjømakter, opprettholdt en streng blokade av den norske kysten.

Nord-Norge klarte seg i realiteten bedre enn Sør-Norge, ettersom landsdelen i noen grad hadde forbindelse med Arkhangelsk. Bergenskjøpmennene fortsatte dessuten sin handel i Nord-Norge som før, selv om omfanget ble noe redusert på grunn av krigen.

Under en slik hjemtur fra Bergen med jekta som Georg Henrik Wasmuth førte, ble de bordet utenfor Stadt av engelskmennene, og hele mannskapet ble ført til England, hvor de satt i prisonen (et fangeskip) til krigens slutt. Wasmuth fikk men under denne ferden. Han døde i 1834, er det fortalt. Det ble videre fortalt at Isak som var en kraftkar, ville kaste en slipestein på engelskmennene da disse skulle borde den norske jekta. Han ble under denne bataljen skadd av et sabelhugg i foten. Noe han bar på resten av livet. Historien bekreftes senere, for på sesjonsmantallet for 1821 er Isak betegnet som sykelig med skadet fot.

Denne Bergensturen må ha funnet sted ut på våren 1813, altså på slutten av krigen. Freden kom 14. januar 1814. Disse Bergensturene var opprinnelig bare en gang i året. Etterhvert ble det tre turer i året, ved vårkorsmesse 3. mai, ved St. Hans 22. juni og ved olsok 29. juli. En slik tur tok vanligvis fra seks til åtte uker, men rekorden hadde vel Hans Figenschau på Kvitnes som seilte Bergen – Tromsø på seks døgn med «Pelikanen» i 1810. Hele jekta måtte vel klinkes om etter denne turen.

Engelsk-Isak het egentlig Isaac Eriksen. Han ble født 25/4-1786 på gården Kangas i Kauliranta i finske Torne-dalen. Isak var yngste sønnen til Erik Erson Kangas og hans hustru Brita Ersdtr. Hannukainen. De giftet seg 1782 i Øvretorneå kirke. De hadde to barn til som het Erik og Maria. Hele familien er registrert som utflyttet til Norge i 1788.

Mange av disse som kom over grensen til Lyngen og Nord-Troms-området hadde det vanskelig på mange måter. Ofte ble ungene satt bort, for kortere eller lengre tid, til allerede bofaste familier her i landet. Erik og Maria havnet i Lyngen, mehs Isak kom som fostersønn til Mathis Hendriksen Harju på Langnes i Kåfjord. Forel-drene Erik og Brita reiste trolig videre på leting etter utkomme. De er registrert som døde i Alten. Erik år 1789 og Brita i år 1802.

Isak giftet seg 1/11-1812 med Beret Pedersdtr. f.1788 fra Trollvik. De bosatte seg etter giftemålet på Perteng og fikk ti barn. Beret var etterkommer etter den første nyrydder på gården Trollvik ca. år 1695. Eiendommen begynte ved Oksnes og strakk seg helt til Nyvoll. Den ble beskrevet slik ved matrikuleringen i 1723: «Denne jord begyndes uden fra Oxnesset, og streker sig alt ind paa Noersiden af Fiorden, og alt botten omkring.»

På denne gården fantes kun to oppsittere i 1723. En i selve Trollvik, og en på Ytre Bakkemo, Perteng. Videre oppover Kåfjorddalen fantes ingen fast bosetning, bare noen lappefamilier.

Engelsk-Isaks barn var:

1. Peder f. 14/1-1814. Gift i 1836 med Anne Hen-riksdtr. Fem barn sammen. Hun døde i 1864. Han giftet seg oppatt i 1875 med Marit Eriksdtr. Han var da 61 år og hun 28. To barn. Peder var bosatt på gården Trollvik.
2. Beret Maria f. 17/9-1815. Gift i 1837 med Mikkel Eriksen. Et barn sammen. Han døde i 1839. Beret giftet seg med Lars Jacobsen i 1841. Åtte barn sammen. Bosatt på gården Holmen i Kåfjorddalen.
3. Marit f. 4/7-1817, død 7 uker gammel.
4. Malene f. 1818. Gift 1839 med Henrik Henriksen fra Manndalen. Åtte barn sammen. Malene døde i 1867, 50 år gammel. De var bosatt på gården Mann-dalen.
5. Erik f. 1819. Gift 1843 med Beret Eriksdtr. fra Trollvik. Et barn sammen. Erik omkom på sjøen under fiske utenfor Galten i Finnmarken den 18/5-1846, 27 år gammel. De var bosatt på Myrhaug.
6. Amund f. 1819. Gift 1850 med Anne Eriksdtr. fra Trollvik. Fjorten barn sammen, kun fire levde opp. Etter Annes død gift på nytt i 1874 med Elen Malene Pedersdtr. fra Langnes. To barn, begge dødfødt. Bosatt på gården Perteng.
7. Mikkel f. 1823. Død 1838, 15 år gammel.
8. Kirsten f. 1825. Gift 1843 med Nicolai Pedersen fra Bakkemo. Åtte barn sammen. I 2. ekteskap gift med Erik Andreassen fra Bakkemo i 1864. Tre barn sammen. Bosatt på gården Bakkemoen.
9. Elen f. 1829. Ugift.
10. Inger f. 1834. Gift med Aslak Essaiassen i 1851. Åtte barn sammen. Bosatt på gården Perteng.

Artikkelen har tidligere vært publisert i Årbok for Nord Troms