Fra Tromsø bys historie, bind 1

Som vi alt har sett, var storparten av folket i Tromsø nordmenn, med et svensk og et lite dansk-tysk innslag. Til sine tider var også kvenene et folk man måtte regne med. Vi har alt nevnt den kvenske innflyttingen i 1840-årene. Omkring 1855 var kvenene nesten forsvunnet fra byen; men 1860-årene kom en ny innvandring som følge av missvekstår i Nord-Sverige og Finnland.
Innvandringen begynte for alvor i 1865. Da kom en mengde kvener, til dels familier med barn, ned til Skibotn og derfra til forskjellige sogn i nord­fylket. Ikke få tok veien til Tromsø.
Ved folketellingen i 1865 hadde byen 4073 innbyggere, fordelt på 845 husholdninger. Mens det overveiende flertall var nordmenn, fantes det 209
personer av kvensk opprinnelse og 1 av lappisk og 64 av blandet herkomst. Kvenenes relative antall var dengang på det høyeste med 5,16 % av hele byens befolkning. Det var likevel lite mot Hammerfest og Vadsø.

Vineren 1865-66 kom det til Skibotn 108 kvener, de fleste fra Finland. mange av dem fortsatte til Tromsø. Vinteren etter innvandret 114 stykker med 22 barn. Størstedelen dro til Tromsø, mens resten spredte seg i distriktet. Men da var en også begynt å sende kvenene tilbake på grunn av offentlig bekostning, for å hindre at de falt fattigvesenet til byrde. I De følgende årene avtok det kvenske innvandringen igjen og ved folketellingen i 1875 var kvenene gått sterkt tilbake i byen. De utgjorde da 98 personer eller 2,41%, men lappene talte 8 og folk av blandet herkomst var 64 personer

Av byens tilstedeværende 5409 personer i 1875 var bare 2336, altså under halvparten, født i Tromsø. Hele 1118 var innflyttere fra amtets landdistrikt. Tilsammen dannet de et flertall på 3454 tromsværinger i byen. Ikke mindre 1122 personer var født utenfor amtet. Innflyttede byfolk utgjorde tilsammen 633 personer. Av personer født i utlandet var det 182-medregnet kvenene.