Vi ser Erling Jensen og Trygve Pedersen fra Olderdalen Erling var bygdas egen Petter Smart – en oppfinner og altmuligmann som både bygde en lastebil om til traktor, drev som fotograf, eide butikk og kjørte både taxi og ambulanse.
Moren til Trygve døde tidlig i hans barndom, og han måtte ta ansvar for de yngre søsknene. Med skolen fikk han til en ordning, der han møtte opp én dag i uken. Da fikk han ukens lekser utdelt, samtidig som han ble avhørt i det han hadde gjort uken før. Ordningen fungerte overraskende godt, og Trygve viste seg å være en dyktig elev.
Vi ser Erling Jensen og Trygve Pedersen fra Olderdalen – Fotoeier: Bernt Pedersen
Fra Bernt Pedersen fikk jeg et plastnett med gamle bilder. Jeg valgte noen få som jeg tror kan være av interesse.
Vi ser den gamle dampskipskaia i Olderdalen, i måneskinn. Til venstre ligger butikken til «Hans Persa», ved siden av det gamle pakkhuset fra krigens dager.
Olderdalens sentrum 1980 +/-
Kan vi være omkring 1960-tallet?
Denne kan nok være fra samme periode.
Reidun og Trygve Pedersen
Et sjeldent bilde fra «Knamyra» fotballstadion i Oldedalen. Bildet er tatt mot «øvermålet» og vi ser Bernt og broren Ulf Pedersen.
Mildrid Søraa og Reidun Pedersen
Else Soleng, Heidi Soleng og Reidun Pedersen
Skitalentet Roger Soleng som la opp for tidlig.
Bernt hadde en fargerik onkel- Henry Olav «Rublar» Henriksen.I plastposen fant jeg flere ti-talls bilder av «Rublar» fra hans tid i Sverige under krigen.
«Rublar» kjenner vi til høyre. Hvem er de andre to? Skal jeg skal tippe: Tormod Jensen og Helmer Slettli.
Det er noe ved den porten som…
«men fjellene er de samme»
…………………………………………..
Under andre verdenskrig ble norske politistyrker, også kjent som Reservepolitiet, trent i Sverige. Disse styrkene var i realiteten en kamuflert militær avdeling som skulle overta polititjenesten i Norge etter frigjøringen.Rundt 15 000 norske flyktninger ble innrullert og fikk militær opplæring i Sverige.
Henry Olav «Rublar» Henriksen var en av dem. Han etterlot en stor bildesamling som Bernt Pedersen har tatt vare på. Noe for en historiker? Her en liten smakebit
Så kom freden…
Reidar Rismo
Egil Olsen
Ruth Soleng Iversen
To idrettsprofiler Torstein Søreng og Jan Lindvall
En stor organisator som gjorde mye godt for bygda.
Litt sliten Øyvind Soleng
Juuso en kjent skikkelse i Nord Troms. Dama er ukjent for meg.
Anton Hansen – også kalt «Hatja Anton»
Hva er dette slags seanse? Kanskje en Tjorro-spøk. Vi ser fra venstre Reidun Soleng Pedersen, Einar Soleng, Erling Solberg, Jenny Solberg og Bertine Soleng
«I 2014 fant jeg fram til en fjern slektning i Wisconsin, USA. Vi fikk god kontakt og har møttes flere ganger. Han ble pensjonist i år og tok turen til Norge og videre nordover. Vi var mange i mottagelseskomiteén og besøkte også Kvenmonumentet. Det var artig det.. Der kunne vi fortelle han om våre felles forfedre og ferden fra Finland over til Norge. Han ble en stolt kven, så det er bare å gratulere med den jobben dere gjør.
Roger Soleng fra Olderdalen var en ung og lovende skiløper som tidlig markerte seg med sterke resultater i skikretsen. Med sitt talent, gode teknikk og vinnervilje var han en av de mest lovende i sin generasjon. Et av høydepunktene i karrieren kom i 1987, da han gikk helt til topps i det tradisjonsrike rennet Strupendilten. Til tross for et stort potensial valgte Roger å legge skiene på hylla altfor tidlig – men minnene om prestasjonene hans lever fortsatt blant de som fulgte ham i sporet.
Tap av venner Folk i Olderdalen, sentrum i Kåfjord, mener det bør bli storkommunens midte. Her misjonerte Thomas von Westen, Samenes apostel, i 1722. Her ble det første administrasjonssenteret lagt. Nå er det bank, post, rådhus og butikker. Ølutsalget blir du varslet om på et stort skilt 1.700 meter fra døra. – Skal vi bli større så må sentrum ligger her, sier Reidar Breivik med nordnorsk snert. Han har vært lærer i tre tiår, i Kåfjord og andre steder. Men kona Søssa er herfra, og i 1985 slo de seg ned i Olderdalen for godt. Deres fire barn har flyttet ut. Til Manndalen noen mil unna, og til Harstad, Bergen og Oslo. Men ikke bare barna har reist. Også venner de har knyttet sterke bånd til har kommet og reist. – Jo eldre vi blir, jo vanskeligere blir det å knytte kontakt med nye. For det er sårt når folk vi blir glad i flytter. Vi mister en del av oss selv, sier Reidar. Søssa, vararepresentant til kommunestyret, er fortørnet over at politikerne ikke tar ungdommen på alvor. – Det ble arrangert et møte som satte ungdom i fokus. Halvparten av politikerne gadd ikke komme, sier hun oppgitt og lar en skikkelig rullings møte lys og varme.
Endelig tilbake Noen hundre meter unna bor Sten-Tore Soleng (41), en av Olderdalens to drosjesjåfører. Han prøvde lykken i Oslo i fem år. Det var nok. Storbyens mas passet ikke hans puls. Nå er han tilbake i barndomshjemmet som han arvet. – Jeg slo meg aldri til ro. Alt koster, til og med fritida. Jeg er vant til jakt og fiske. Det er mitt liv, det er gratis og det er rett utenfor stuedøra. – Fra min skoleklasse er det bare to, tre stykker igjen. Men det var riktig å dra tilbake, sier Sten-Tore. Nede i sentrum kjemper butikklysene mot skumringen. Der tusler Marius (3) med tyggegummi i munnen og pappa ved sin side. Bjørn Joachimsen (31) er innflytter, fotograf og optimist. Han er delvis fra Melhus, delvis fra Harstad. Så traff han Mari Mette Graff, Olderdalsjente som for 15 år siden sverget at hun vinket bygda farvel. Nå er hun tilbake med mann, barn, eget hus og rektorjobb ved Musikkskolen. – Ensidig fokusering på fraflyttingen skaper en selvoppfyllende profeti. Kvalitetene ved å bo her glemmes, sier Bjørn. Det viktigste for ham og Mari Mette var en trygg oppvekst for Marius med kjente mennesker i et godt lokalmiljø. – Mange administratorer og politikere tar for mye utgangspunkt i egen forståelse. De glemmer ungdommen og snakker bare om primærnæringen. Tenk nytt, sier Bjørn. Så forsvinner de i vintermørket. Ved kaia venter åtte biler på å bli fraktet over Lyngenfjorden. Den som ikke rekker fergen nå må vente på neste. Hvis du ikke gjør som Bjørn og Mari Mette – blir i Olderdalen. Det er liv laga i mørket.
Geir, Ranveig og Øystein Soleng har alle røtter i Olderdalen. Geir mistet livet altfor tidlig, Ranveig vendte hjem etter mange år i Båtsfjord, og Øystein har gjort Spania til sitt andre hjem, i store deler av året. Bildet er tatt i huset til bestemor Rasmine. Fotoeier: Bernt Pedersen
Vi ser mor Else Soleng sammen med datteren Heidi. I den gule kåpen står Reidun Soleng Pedersen. Folkevognen tilhører Odd Aasli – kjent for å være raus med å ta folk med på kjøretur. På 1960-tallet var bil fortsatt et privilegium, ikke allemannseie.
Olderdalen, bygda vår 