- Kvener tok seg fram over elver og sjøer på disse båtene.



Formann i Olderdalen fiskarlag 1990

Vi ser fra venstre Svein Rune Lillevik , Vegard Strømnes og Tormod Albrigtsen
Tildelt Svein Arild Soleng

Tusen hjertelig takk for kulturprisen! Denne utmerkelsen kom både uventet og overraskende, og det gjør meg oppriktig rørt og stolt å motta en slik påskjønnelse fra min egen hjemkommune.
Det er også litt spesielt – og nesten symbolsk – å stå akkurat her i dag. I dette området opplevde jeg et av mine største øyeblikk som idrettsmann. Som 16-åring, i 1963, vant jeg terrengløpet arrangert av Manndalen idrettslag og slo samtlige seniorløpere. Det er pussig, og veldig fint, å tenke på at det er nettopp her jeg nå får motta Kåfjord kommunes kulturpris.
I 2018 mottok jeg Frivillighetsprisen, noe som ga meg ny inspirasjon. Siden den gang har jeg, sammen med mange andre, jobbet for å realisere flere prosjekter. Mye har vi lykkes med – selv om den største drømmen, en kopi av Finnekapellet fra 1722, foreløpig ikke er blitt bygget.
Likevel har vi fått til mye: Vi har reist et minnesmerke over de fem omkomne ved Sorbmegaisa, etablert en lokalhistorisk vandringssti, registrert flere hundre nye stedsnavn, bygget en frisbeegolfbane i Olderdalen med informasjon på norsk, samisk og kvensk, og anlagt en Kvenpark som besøkes av rundt 10 000 personer hvert år.
Jeg administrerer også hjemmesiden bygdavar.com, der jeg skriver om lokalhistorie fra Kåfjord. Arbeidet har gitt meg verdifull innsikt i kommunens historie – langt tilbake i tid.
Arbeidet med minnesmerket etter Sorbmegaisa-ulykken har rommet mange sterke øyeblikk. I 2022, ti år etter tragedien, samlet vi pårørende, hjelpemannskaper, frivillige og kommunen til en verdig minnestund. Det gjør fortsatt inntrykk å motta hilsener fra familier som besøker stedet og uttrykker takknemlighet for mottakelsen i Kåfjord.
Også ord fra historiker Lars Elenius under et kvenseminar i høst gjorde inntrykk, da han beskrev Kvenmonumentet i Kåfjord som et enkelt, men svært fint sted – bygget av private.
Dette arbeidet er resultat av ekte dugnadsånd. En stor takk går til min søster Ranveig, mitt søskenbarn Steinar Hansen og alle som har bidratt med penger, arbeid og tjenester. Kåfjord er virkelig en kommune der folk stiller opp for hverandre.
Vi ønsker å fortsette arbeidet sammen med dere. Kvenparken skal videreutvikles, veiskilt er godkjent, og det skjer spennende ting på Finnekapell-tomta. Samtidig er vi avhengige av finansiering, og håper på tilslag på noen av søknadene våre.
Til slutt: Tusen hjertelig takk. God jul og godt nyttår!

Årets prisvinner har engasjert seg bredt innen kultursektoren i Kåfjord gjennom mange år.
Vinneren har blant anna vist stor innsats og engasjement innen kvenenes historie i Kåfjord kommune. Blant anna har vinneren vært en stor pådriver for etableringa av kvenparken i Nomedalen.
Vinneren har og vært med på aktiviteter tilknytning til friluftsliv. Bl.a. med etablering og rydding av turstier, og etableringen av frisbee-banen i Olderdalen.
Sport og idrett har alltid vært viktig i prisvinneren sitt liv. Særlig innen fotball har han i «utallige år», både i klubbfotball i Tromsø og i Kåfjord, vært en aktiv spiller og organisator – noe som bl.a. har ført til at barn og unge har blitt glad i sporten.
Prisvinneren har også holdt mange foredrag om hjembygda Olderdalen, samt deltatt i kulturvandringer, der spesielt den lokale skolen har vært målgruppe. Det har vært mange som har gledet seg over prisvinnerens presentasjon av sin samling av gamle bilda og historier som jevnlig kommer i hans digitale «bygdebok» «Bygda vår»
Vinneren tok og initiativ til, og fikk reist et minnesmerke over de omkomne etter snøskredtragedien 19. mars 2012 i Sorbmegáisa i Ytre-Kåfjord. Det har spesielt de pårørende satt veldig stor pris på.
Så kjære alle sammen, på vegne av Kåfjord kommune så e det en stor glede å kunne gi kulturprisen for 2025 til Svein Arild Soleng fra Olderdalen.
Gratulerer så mye!
En symbolsk vielse i kvenparken i vinterdrakt.

Foto: Lise Mari Nilsen
Brudeparet Adriana Bezerra Da Costa og Arne Steinnes
En studie av utvalgte kulturminnesteder Mona Helene Nilsen Masteroppgave i arkeologi, ARK-3900, Høst 2025

Forsidebildet: Viser noe av tilretteleggingen på Spåkenes kystfort. Foto: Mona Nilsen
Svein Arild ble hedret, igjen: – Jeg blir jo litt stolt.
Framtid i Nord 19.desember 2025

Kulturprisvinner Svein Arild Soleng sammen med Kåfjord-ordfører Bernt Lyngstad. FOTO: KÅFJORD KOMMUNE.
Torsdag ble det klart at kulturildsjelen Svein Arild Soleng ble hedret med Kåfjords kulturpris.
Kommunen gir annenhvert år ut kulturprisen og frivillighetsprisen, der vinnerne stemmes fram av formannskapet.
Soleng fikk frivillighetsprisen i 2018, og er nå hedret med begge.
– Årets prisvinner har engasjert seg bredt innen kultursektoren i Kåfjord gjennom mange år. Han har vist stor innsats i kvenenes historie i Kåfjord, og var en stor pådriver for etablering av Kvenparken i Nomedalen. Vinneren har også vært med på aktiviteter i tilknytning friluftsliv, som etablering og rydding av turstier og frisbeebanen i Olderdalen, var noe av det ordfører Bernt Lyngstad sa før han delte ut prisen til Soleng.

I 2018 mottok Soleng frivillighetsprisen til Kåfjord kommune fra daværende ordfører Svein O. Leiros. FOTO: KÅFJORD KOMMUNE.
Soleng var også med å få satt opp et minnesmerke etter skredtragedien ved Sorbmegaisa.
– Dette kom uventet. Jeg blir jo litt stolt og rørt av å bli hedret av min egen hjemkommune, sa prisvinneren fra talerstolen.
Han fortalte mye om arbeidet han har gjort, og påpekte at han ikke har vært alene. Han takket alle som har vært med å bidratt.
Av det han har vært med på, trakk han fram en ting som var ekstra rørende. I 2022, ti år etter ulykken ved Sorbmegaisa, holdt de en minnestund sammen med de pårørende.
– Det var mange sterke øyeblikk. Når en av de pårørende viste fram programheftet fra begravelsen til sin ektemann med Lyngsalpan på forsiden, da ble det for sterkt for oss. Hun fortalte at hun var glad ektemannen fikk oppleve den flotte fjellkjeden før livet brått tok slutt. Jeg mottar jevnlig hilsen fra pårørende som har stor takknemelighet for den mottakelsen de fikk i Kåfjord, sa Soleng.

De etterlatte etter skredet på Sorbmegaisa i 2012 var i 2022 tilbake på stedet. Her ved minnesmerket under fjellet. FOTO: MARIUS HOE.
En artikkel av Rolf Inge Larsen, hentet fra boka Rituella rom och heliga platser, av Daniel Lindmark och Anders Persson

Læstadianerne har sitt navn etter den svenske presten Lars Levi Læstadius og brukes i dag som en samlebetegnelse på etterkommerne av vekkelsen som oppsto rundt ham. Læstadius var prest, botaniker og vekkelsespredikant, og han ledet bevegelsen frem til sin død.
Læstadianerne i Tromsø på 1850-tallet er en vanskelig gruppe å avgrense, særlig på grunn av begrenset kildemateriale. Det finnes for eksempel ingen medlemsprotokoller fra denne perioden. Av samtidige kilder er det først og fremst Hans Bloms erindringsartikkel fra 1859 som tydelig plasserer læstadianerne i Tromsø. Dagmar Sivertsen viser til at det, ifølge læstadiansk tradisjon, har eksistert en liten gruppe læstadianere i Tromsø by siden omkring 1850. Hun påpeker videre at det i perioden 1856–1860 var påfallende stille i de offentlige beretningene om læstadianismen i Norge, noe hun tolker som et resultat av frykt etter Kautokeino-opprøret og de påfølgende henrettelsene. I kilder fra 1860-tallet beskrives læstadianerne i Tromsø som en liten kvensk gruppe som holdt egne samlinger i private hjem.
Vi vet også at det kvenske (finske) språket var i bruk blant kvenene. På dette grunnlaget kan det antas at det eksisterte en liten læstadiansk gruppe i Tromsø by, hovedsakelig bestående av innflyttere fra Nord-Sverige og Finland. De få tilgjengelige beskrivelsene vi har, omtaler samtlige av byens læstadianere som kvener. Dersom læstadianeren var kven, er det stor sannsynlighet for at han tilhørte Tromsøs lavere økonomiske sjikt, ettersom kvenene samlet sett befant seg i byens lavere sosiale lag i 1865. Dette samsvarer med Drivenes og Niemi, som påpeker at læstadianismen i visse perioder og på enkelte steder kunne oppfattes som en religion for fattigfolk.
Redaktører: Laila Lanes, Hans Petter Saxi og Trygg jakola.
«På hele kjøreturen hørte vi podkaster om det kvenske – og lydbøker av min nye forfatteryndling, Mikael Niemi.Og vi googlet. En dag googlet Solveig seg fram til en kar fra Olderdalen som hadde skrevet endel om sine forfedre Spett – som også er mine forfedre Spett.
Jeg sendte ham en epost, og han sendte meg en helt fantastisk fortelling, på svensk. Det handlet om den franske oppdageren og forfatteren Aubry de la Motraye, som besøkte Tornedalen for over 300 år siden, 1716 – og møtte min forfar Anders Johansson Spett.»
Forfatter Runo Isaksen.
