Det var «ei gammel kjerring som het Elen fra Kåfjord, hun hadde varer fra 18 forskjellige personer som sjøl ikke kunne komme til markedet, p.g.a. unger og dårlig økonomi.» Hun handlet for dem og skulle også kjøpe varer tilbake til hver og en av dem. Hun kunne hverken skrive eller lese, men det å fåFortsett å lese «Skibotnmarkedet»
Forfatterarkiv: Svein Arild Soleng
Handelssteder i Kåfjord etter år 1900
M. Berg, Birtavarre (nevnt 1908). Karl Johan Johnsen, Birtavarre, 1912-19 og deretter Lyngseidet. Ric. Bjørn, Birtavarre, fra 1922. Ole Monsen, Skardalen (nevnt 1908). Tor B. Cock, Kåfjorddalen, senest fra 1900. Marie Holm, Samuelsberg. Hans Pedersen, Olderdalen. («Hanno») Anders Andersen, Olderdalen. De tre siste er nevnt i 1925. Kilde: Lyngen Regionhistorie, bind 2, side 341.
Lyngshesten
Beiting på lyng var vanlig, fortelles det fra Kåfjord, og man slapp «hestene av den gamle lyngsrase på lyngbeite”. Lyngshesten er en liten hardfør hest som holdt på å forsvinne. De er blakke, rødbrune og sjeldnere svarte, og vanligvis meget flittige og kraftige i forhold til størrelsen. De er meget nøysomme og nærsagt altetende. EnFortsett å lese «Lyngshesten»
Sennagress
Visste dere at myrene i Kåfjord ble gjødslet med aske, for å få fram det fine sennagresset. Enkelte brukte også fisk og fiskeavfall.
Leif Caroliussen
Ordfører i Kåfjord fra 1942 til april 1943. Leif Caroliussen var opprinnelig fra Sandnessjøen på Helgeland. Han kom til Kåfjord i 1937som handelsbetjent hos kjøpmann P.M.Pedersen, Samuelsberg, og karakteriseres som en fremragende forretningsmann. I desember 1940 ble Caroliussen konstituert i stillinga som forretningsfører i Kåfjord forsyningsnemnd, etter at herredsstyret i møte den 23. mars 1940Fortsett å lese «Leif Caroliussen»
Kåfjordkvinnene
Flere har påstått at det var Kåfjordkvinnenes iherdige innsats som bokstavelig talt berga mange familiers liv – holdt familier samla – da det var som verst i depresjonsåra fra 1920 og fram til 2. verdenskrig.
Korngårder i Kåfjord
Også i Kåfjord økte korndyrkinga fram mot 1855. De beste korngårdene her var Nordnes og Bakkejord med 4,0 tønner, Langnes med 3,5 og Skardalen med 2,5. Deretter fulgte Olderdalen med 2,0, Kroken v/ Suleng med 2,0. Av andre gårder må nevnes: Ysteby med 1,5 tønner, Storvolden i Manndalen med 1,0 og Holmen. i Kåfjordalen medFortsett å lese «Korngårder i Kåfjord»
Kvensk såkorn
I 1853 blei det på Skibotnmarkedet omsatt 100 tønner såkorn som var blitt dyrket fram i Lyngen. Ifølge avisa Tromsø Tidende var den korte modningstida en gunstig egenskap ved dette kornet, noe som gjorde det velegnet for såing på «opplendingens» bruk i de svenske lappmarkene sør og øst for Lyngen.
Kverner og kvernskatt i Kåfjord
På 1700-tallet (1774-78) finnes en kildetype som kan knyttes direkte til korndyrkinga, nemlig lister over møller i Lyngen og hvem som betalte «kvernskatt». I Kåfjord blei det betalt kvernskatt på Hammervik, Normannvik, Ysteby, Suleng, Grunnvåg, Trollvik og Manndalen. I Storfjord/Lyngen hadde man kverner på Skibotn, Stubbeng, Storeng, Dalen(= Lyngsdalen), Kvalvik, Oksvik, Karnes, Kviteberg og SkinnelvFortsett å lese «Kverner og kvernskatt i Kåfjord»
Samuli Paulaharju
Den finske etnologen Samuli Paulaharju hevdet at korn blei dyrket i heile lappmarka på 1800-tallet, og at det var en nødvendig tilpasning hos de finske bøndene for å overleve i lappmarkene. For dem var kornet et «gudslån» fordi det kunne bety liv eller død under år med hungersnød som det var mange av på 1700-Fortsett å lese «Samuli Paulaharju»
Olderdalen, bygda vår 