I henhold til kapitel 1 og 2 i lov av 31.mai 1918 om inngåelse og oppløsning av ekteskap gjelder følgende bestemmelser: Scroll nedover..
Forfatterarkiv: Svein Arild Soleng
Jakten på sjeldne planter i Kåfjordfjella
Puterublom (Draba Cyrombosa) ——————— Dvergarve (Arenaria humifusa) Kåfjordfjellene er et fascinerende område som tiltrekker botanikere fra hele verden. Ved Guolášjávri har man funnet Puterublomst (Draba Cyrombosa), en plante som kun én gang er observert på det europeiske fastland. I tillegg er den rødlista planten Dvergarve (Arenaria humifusa), funnet i de øvre delene av Manndalen. DetFortsett å lese «Jakten på sjeldne planter i Kåfjordfjella»
Matrikkelføringer for hele Kåfjord kommune.
Matrikkel er Norges eiendomsregister og inneholder ofte detaljer om eiendommens beliggenhet, størrelse, eier og annen relevant informasjon. Jeg vil i denne oversikten legge fram matrikkel-oversikt for Kåfjord fra 1700-tallet og i enkelte tilfeller også fra 1800-tallet. Opplysningene er i hovedsak hentet fra Lyngen bygdebok bind 2. og litt fra andre kilder. Gården Djupvik gnr. 1.Fortsett å lese «Matrikkelføringer for hele Kåfjord kommune.»
Læstadianismen
Bok om læstadianismens historie i Norge. Læstadianismen kom til Kåfjord på slutten av 1840- tallet. I noen distrikter gikk bevegelsen i fanatiske retninger, men i Kåfjord gikk alt fredelig for seg. Bengt-Ove Andreassen, Roald E. Kristiansen og Rolf Inge Larsen (red.)
Henrik Albrigtsen
«Kven-komager»
Kart over kirker, forsamlingshus og skoler på begynnelsen av 1700-tallet
Kåfjord kirke, Olderdalen.
Kåfjord sogn hadde nå sine to forsamlingshus i Birtavarre og Manndalen, men det fantes ingen offisiell kirke i den forstand. For kirkelige tjenester måtte man derfor reise over til Lyngseidet. Planene var allerede i emning, og en julaften gikk praten om nytt kirkebygg livlig rundt bordene. Snart ble en kirkeforening i Olderdalen opprettet, og arbeidetFortsett å lese «Kåfjord kirke, Olderdalen.»
Nils Samuelsen
Nils skriver i en mail til meg: Vi reiv gammen rundt 1975 og bygde fiskarbua slik den nå står. Det kom innsigelser fra Marensius Olsens arvinger som mente at bua vår stod på deres eiendom. Innhentet da kopi av Skylddelingsforretning for eiendommene Gamvik Ytre og Gamvik Indre. Her stod det at grensen mellom eiendommene skalFortsett å lese «Nils Samuelsen»
Møllebruk
Det er uklart i hvor stor grad – eller om i det heile – forekomsten av møller eller bekkekverner hos oss kan knyttes sammen med lokal kornavl. I hovedsak har møllene vært brukt til å male importert korn, og de bør nok med få unntak settes i sammenheng med en overgang fra innkjøp av melFortsett å lese «Møllebruk»
Olderdalen, bygda vår 