Samisk sagn.

«Har du Soleng sett at reinen noen gang har drukket vann i Olderdalsvannet»? «Nei, det har jeg faktisk ikke», sa jeg. «Akkurat»! sa Per Gaup. Slik startet samtalen som førte til at jeg fikk høre om det gamle samiske sagnet. Per Gaup fortsatte videre : «I gamle dager var det store reinflokker i dalen. Det henteFortsett å lese «Samisk sagn.»

Čoardaura /Čoardajuovva

Čoarda = jordbru.  Juovva = ur. Čoardaura er en hellig ur i følge gammel samisk tradisjon. Čoardaura er ei 500 000 kvm stort ur-område like nedenfor Olderdalsvannet.  Elva fra vannet renner i ca. 300 meter før den forsvinner under bakken. 200 meter lenger nede dukker elva opp igjen. På bildet ser vi elva i detFortsett å lese «Čoardaura /Čoardajuovva»

Bártnagieddi / Fjellfinnvollen / Badjeolbmàidgieddi

Ved Bártnagieddi kan en se tufter etter gammel samisk bosetning. Vi kan også se rester av et stein-gjerde. I gjerdet er det laget en avlukke som forteller at det har foregått melking av rein. Det var helt vanlig at kalvene ble holdt borte fra simlene, slik at de fikk melket reinen, før kalvene slapp til. IFortsett å lese «Bártnagieddi / Fjellfinnvollen / Badjeolbmàidgieddi»

Stormyra/Storsennamyra/ Isojänkkä/Stuorajeeaggi.

På begge sider av Olderdalselva er det store sennegressmyrer. De siste årene med høyere temperaturer i tillegg til mindre beitedyr har gjort at myrene gror igjen. Sennegress var en svært viktig ressurs.  En familie på 8 personer brukte ca. 50-60 kilo ferdigbehandlet sennegress pr. år. Sennegresset ble brukt i skaller, kommager, vanter ol. Sennegresset holderFortsett å lese «Stormyra/Storsennamyra/ Isojänkkä/Stuorajeeaggi.»

Gammel bosetning på Dalbakken.

Berit Sivertsen, Olderdalen  gjorde en kartlegging av område i 1980. Hun avdekket fem synlige tufter. Den største på ca. 80 kvm. I tillegg er det registrert en tufte til som er ødelagt av traktor. Tromsø Museum har tidfestet de eldste tuftene til 15-1600-tallet. Noe også tidligere sogneprest Lindbach kunne bekrefte. Han var med som kjentmannFortsett å lese «Gammel bosetning på Dalbakken.»

Torvmyra/Darfejeaggi/ Turvetjänkkä

På de store myrene på Dalbakken var det stor aktivitet hele sommeren. Allerede ved St. Hans-tider startet de opp med å skave bort det øverste mose-laget. De forskjellige prosessene fortsatte utover sommeren – til torva lå trykt nede i torvskjåen i oktober/november. Det ble mye aske av torv og et uttrykk fra den gang: «EnFortsett å lese «Torvmyra/Darfejeaggi/ Turvetjänkkä»

Hestestein / Heasttageađgi

Hver vår kom Juuso-familien med reinflokken sin fra Goahteluoppal ved Kautokeino til Vinterdalen. Området hørte den gang til reinbeitedistrikt 3b Dāččavággi. I dag tilhører Vinterdalen til 36 Cohkolat/Biertávarre. Kart over den samiske boplassen ligger ca. 4 km fra bygda. Bildet av Hestestein/Heasttageađgi. Fortsatt i dag kan vi se buestengene fra den gang. Buestenger var enFortsett å lese «Hestestein / Heasttageađgi»

Átnȷu / Ákŋu

Átnȷu er en kjent fiskeplass utenfor Soleng. Mea: Når Giilavárri faller ned i `hakket` i Áɲubealgi (se bildet) og Ysteby-nesset og Årøyholmen går i ett, er vi på fiskeplassen Átnȷu. Fra gammelt av en meget god fiskeplass. Det var nesten garantert å få fisk på denne fiskeplassen. Nå fungerer den ikke lenger, og laksemerene iFortsett å lese «Átnȷu / Ákŋu»

Stállogohpi

Stállo = samisk eventyrskikkelsen Gohpi = grope, fordypning eller dalsenkning i terrenget Stállogohpi er en gammel samisk offerplass – en av de mange som er registrert i Lyngen-område. Enda kan man se rester av sperregjerder og ledegjerder. Hensikten med disse ledegjerdene var å lede reinflokkene opp på det næringsrike Stállogohpi – platået. I Lyngen regionshistorieFortsett å lese «Stállogohpi»