Konrad Valin Albrigtsen

Konrad Valin Albrigtsen ble født 23.07.1940 på Ysteby i Olderdalen. Han døde 28.07.2014. Han er gravlagt på Olderdalen kirkegård.

«Hans liv var ikke et A-4 liv.«

Konrad var nest yngst i en søskenflokk på 12.  Moren døde i barsel og faren Isak ble igjen med 12 små barn. Han sa sjøl at barndommen og oppveksten hadde sine utfordringer. Konrad var alminnelig flink på skolen, men han fant seg aldri helt til rette på skolen. Tvert imot utviklet han en motstand mot all form for utdanning.

Faren ønsket at han skulle fortsette utdannelsen etter folkeskolen, men Konrad nektet.  Han hadde sin første arbeidsplass i fiskebåten. Siden ble det fiskearbeid på diverse fiskebruk i Finnmark. Det fortelles at han en gang etter endt sesongarbeid i Båtsfjord, kjøpte seg moped og kjørte hjem til Olderdalen.

Som de fleste andre ungdom i bygda var Konrad en tur i utenriksfart,

På slutten av 1950-tallet var han på tømmerhogst i Namdalen. Det var et hardt arbeid og et røft liv sammen med gamle, garvede tømmerhoggere.

Konrad hadde stor fornøyelse av å fortelle historier fra den tiden. Favoritt-historien var om den gamle tømmerhoggere som aldri hadde dusjet eller vasket seg. Da han ble syk og innlagt på sykehus, ble han dusjet for første gang på mange år. Like etter døde han brått og uventet.

Konrad jobbet også en periode på kibbutz i Israel.

I begynnelsen av 1970–tallet flyttet han til Oslo. Han hadde flere diverse småjobber som han ikke trivdes med. Det var i denne perioden han fikk ideen om å prøve seg som uteligger. Da han avsluttet uteligger-livet var han fullstendig utkjørt og avmagret. Konrad fikk etter dette jobb på en bondegård i Folldal. Der trivdes han godt, fikk god mat og godt stell.

«Aldri røkt eller smakt alkohol«

Etter perioden i Folldal fikk han seg fast jobb som securitasvakt i Oslo. Det var en jobb han trivdes svært godt i. Han var ikke borte fra jobben en eneste dag på alle de 25 årene. Han brukte ikke vekkerklokke. Han stolte på sin indre klokke, som han sa.  

Den gang måtte securitasvaktene være kortklipte. Konrad fikk imidlertid dispensasjon fra regelen siden han var så stabil og pålitelig.

«Tok en pause på Gro Harlems Brundtlands kontor«

Han opplevde mye som securitasvakt. Historien om den gang han gikk nattevakt på Stortinget er fornøyelig. Etter at runden var gjort satte han seg ned på Gro Harlem Brundtlands kontor. Han slo på radioen og tok seg en liten pause, plutselig sto Gro i døra. Begge ble like overrasket. Konrad fikk seg en skikkelig overhøvling. Han var klar over at dette var langt utenom reglementet. Han fryktet det verste, men det ble ingen etterspill. Mulig Gro syntes det var en morsom historie.


I Oslo fikk han også interesse for antroposofi. Han gikk på kurs og foredrag for å lære mer om dette temaet. Han leste antroposofisk litteratur og skaffet seg etter hvert en stor samling bøker om dette temaet. Dette var en interesse han dyrket resten av sitt liv.

Han lærte seg også flytende engelsk og tysk med å lese litteratur ved hjelp av ordbøker.

I Oslo bodde han spartansk på et gammelt pensjonat. Alt han hadde var en liten radio og en koffert.

Hver dag gikk han ned på Østbanen for å drikke kaffe og lese Morgenbladet.                                                                                              

Han hadde også stor interesse for gamle malerier. I Oslo var han en flittig gjest på diverse kunstutstillinger

Hver sommer reiste han rundt i Europa for å se på gamle kirker og katedraler. Hans interesser for slike bygninger var enorm.

                     «Man blir dum av å spise poteter«

Han spiste ikke kjøtt og poteter. Han sa man blir dum av å spise poteter.    

Konrad var ungkar hele livet. Han brydde seg ikke om damer. Han hadde riktignok vært forelsket en gang i sitt liv – i ei ung pen jente fra Olderdalen. Han sa det flere ganger: når han ikke fikk henne, kunne det være det samme.

Som pensjonist flyttet han hjem til Olderdalen. Han ble syk og døde i 2014. Han kunne sikkert levd lenger, men han ville ikke til lege.

Konrad og vennen Sverre Albrigtsen gjorde en formidabel innsats for friidretten i Olderdalen. Konrad sjøl var ikke spesielt god i noen idretter, men han hadde stor glede av å konkurrere, og legge til rette for andre. Sverre derimot var et idrettstalent som kunne blitt god i mange idretter.

Den 5,2 km lange løypa som ble kalt «Olderdalen rundt» ble målt opp med et 100 meter langt tau.

I mange år arrangert disse to det store terrengløp i Olderdalen. Alltid med stor deltagelse fra hele kretsen. Løpere som Ernst Myrbakk og Henry Olsen var fast innslag. OIK fortsatte å arrangere dette terrengløpet etter at Konrad og Sverre gav seg.  

Ukentlige ble det arrangert ulike friidretts-øvelser på skoleplassen i Olderdalen. Alle resultater ble nøye ført inn i en protokoll. Alle fikk vite om sine personlige rekorder og eventuelle nye klubbrekorder. Olderdalen idrettsklubb var flink til å sende sine utøvere på stevner rundt i kretsen.

Ofte ble resultatene sendt til avisa Nordlys. Det var veldig stas for unge utøvere og få navnet sitt i avisa.

Kast-talentet Frank Iversen var et ekte produkt av det arbeidet som ble gjort i Olderdalen. Frank var kraftig bygd og som ung utøver oppnådde han resultater helt i norgestoppen. Som 15-16 åring var resultatene så gode at Aftenposten sendte egen journalist til Olderdalen for å  intervjue talentet.

Frank flyttet senere til Sverige og interessen for friidrett måtte vike for jobb og familie.

Konrad var stolt av Franks prestasjoner. Og det ble sagt at han flere ganger betalte av egen lomme for å få Frank til idrettsstevner. Det skjedde gjerne i perioder da klubbkassa til OIK var tom.

Olderdalen har vært idrettsbygda nummer en i Nord -Troms. Ski, fotball og friidrett var de mest populære idrettene. Jan Lindvall og Tore Olsen er de som har drevet det lengst. Men, også utøvere som Frank Iversen og Reidulf Larsen har hevdet seg godt. Kåfjord fotballklubb må også nevnes i den anledning. På 1980-tallet var de en av Nord Norges beste fotballag. Mange av disse utøverne hadde sitt første møte med konkurranse-idretten på skoleplassen i Olderdalen.

Det burde vært arrangert et minnestevne i Konrad Valin Albrigtsen navn. Det bør vi få til… Vi lyser fred over hans minne!                                                            

                        Idrettsappell

                        Av Sverre Albrigtsen

                            I dag blant all slags kav og mas,
                            Er idrett av det gode.
                            Ingen kan i pomp og stas,
                            Gå utenom sitt hode.

                            Hva naturen gir enhver,
                            Kan ingen annen ane,
                            Enn den som ut i idrettsklær,
                            En skogstur tar til vane.

                            Når stress og nerver plager deg,
                            Du vet hva du skal gjøre,
                            Friluftsliv i skog og hei,
                            Tar bort de store børe.

                            Derfor fram for idrettsak
                            Den vil oss helse bringe,
                            Støtt opp og ta et kraftig tak,
                            Men ingen vil vi tvinge.

Diktet ble publiserte i forbindelse med et jubileum i idrettskretsen.

.

En tanke om “Konrad Valin Albrigtsen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: