Forfatterarkiv: Svein Arild Soleng

Bosetninga på Dalbakken Den første bosetninga på Dalbakken kan være 4-500 år gamle og er mest sannsynlig et resultat av en gammel sjøsamisk tradisjon, der man flyttet etter ressursene. Der det var vanlig med et Vinter og et Sommersete. Etter hvert ble det etablert en fast bosetning. De største gammene har vært benyttet som felles-gammeFortsett å lese «Dalbakken/Vággedearbmi»

På norsk Sekkelia som forteller at lia ligner på en sekk. Liene gror igjen og likheten er blitt borte. Var godt med blåbær i Seahkkariidi. Lia ligger like under fjellet Skávlevárri

Elva som renner ned fra Čázavággi/Čázadalen og møter Olderdalselva ved Čohkkábmir bru.

Savvan/Savvon i betydning stilleflytende elvestrekning. I gamle dager en meget god fiskeplass. Egentlig er det to kulper. Bajit Bártnasavvan og Vuolit Bártnasavvan eller Bártnabollu.

Čohkká=topp Ápmir=berghammer, haug. Det hersker stor uenighet om skrivemåten. Qvigstad har registrert Čohkkáápmir, mens språksenteret har registrert Čohkkápmir. Slike problemstillinger opplever jeg hele tiden. Eksemplet Ápmir: I Karasjok, Kistrand, Lyngen, Storfjord, Varanger, Alta og Kvænangen og Kåfjord betyr ordet: haug, avlang bakke. I Alta kan det også bety: bratt berghammer. I Kistrand og Kvænangen kanFortsett å lese «Čohkkápmir»

I Olderdalen ser vi ofte deling av ord. Bártna – samisk. Ura – norsk. Altså Bártnaura Ordet Bártna er et mysterium. Mulig at ordet kan komme av det samiske ordet for Bjørn = Bierdna. Gamle historier om bjørnehi og fangst av bjørn styrker teorien. Usikker og bare mine teorier.

En sving i elva som har fått sitt navn på grunn av en oppkomst(vannkilde i skogen) på yttersiden av elven. Bygdefolket bruker det samiske navnet. Jeg ser også at det norske navnet Kildebukten har vært brukt. «Ved Kildebukten bredder der fant jeg min have» skriver Hans Rismo i sangen Vinterdalsvalsen. Ája (grunnformen) eller ádjat (bøydFortsett å lese «Ádjatmohkki»

Bartnamyra ligger ved ved Adjatmokki og i forkant av Bartnaura.