Et prestegjeld av tre folkeslag

I brev til biskop Gunnerus i 1770 ga Anders Sommer opplysninger om befolkningen i fjordene i Nord-Troms. Da dette er den tidligste og samtidig mest utførlige beretning om innbyggerne her, tas det med noen utdrag av brevet. «Befolkningen består av tre slags folk: 1. Finner som er den største hop, 2. Kvæner som er megetFortsett å lese «Et prestegjeld av tre folkeslag»

Viktige årstall for Olderdalen

1722 – Olderdalen får sitt første gudshus. «Kogfjorden Capel» ble også brukt som skolestue, der omreisende finneskolemestre sto for opplæringen. 1724 – Olderdalen får sin første kirkegård. Vi antar at den kom i bruk par år etter at Capellet sto ferdig. 1776 – Kåfjord blir en del av Lyngen prestegjeld. 1902 – Olderdalen får sittFortsett å lese «Viktige årstall for Olderdalen»

Hvorfor kven?

Mine besteforeldre Sofie og Aksel skreller poteter til søndagsmiddagen. Tre av mine fire besteforeldre var kvener. Den fjerde, Erik Olsen, registrerte seg som sjøsame i folketellingen fra 1910. Han døde 4. juni 1948, året etter at jeg ble født. Hans kone, Rasmine Lindvall, hadde sine kvenske røtter fra Nikkala, rett utenfor Haparanda. Det andre besteforeldreparetFortsett å lese «Hvorfor kven?»

Sofie, Helene og Mathias

Ill.Benedicta Windt-Val Jeg har undersøkt bruken av tre familienavn som har gått igjen gjennom generasjoner: Sofie, Helene og Mathias. I denne artikkelen følger jeg etterkommerne etter det kvenske ekteparet Sofie Antilla og Pehr Mattson Tarkiainen. Ekteparet kom til Olderdalen fra Pello i Finland i 1832. Begge tok raskt i bruk norske navn, og ble kjentFortsett å lese «Sofie, Helene og Mathias»