-et sted i Olderdalen der det vokser Hegg

Jeg ble nysgjerrig på navnet Heggeborri da jeg leste Per H. Olderdals bok «Folket langs de iskalde kyster». Der har han viet et eget kapittel til stedet, med den stemningsfulle tittelen «Heggeborri gråter om våren». Det var denne tittelen som først fanget interessen min og fikk meg til å undre over historien bak navnet.

Norsk: Hegg – Haigg, hegd, heigg, hægg. Latin: Prunus padus Samisk: Duopma Finsk: Tuomi

Alida Olderdal
Det må nevnes at Alidas bestefar stammet fra Pajala i det nordsvenske grenseområdet mot Finland, nærmere bestemt fra østsiden av Torneälven/Muonioälven. Han var av finsk herkomst. Alida selv snakket finsk nokså flytende, i tillegg til samisk. Hun og ektemannen, «TinOla», pleide å slå over til finsk når det var noe barna ikke skulle forstå. En oppvakt Per Henning plukket imidlertid raskt opp språket på denne måten, og han kan fremdeles telle på finsk. Kunnskapen om bruken av heggebark lærte Alida av sin bestefar, selv om navnet hans i dag er glemt. Som en kuriositet kan det nevnes at Alida sang visen «Alperosen» helt utenat på både finsk og norsk, akkompagnert av undertegnede på munnspill. Hilsen Per
«Jeg husker at Yngve Rismo noen år før Alidas død tok turen opp til Heggeborri for å hente bork av hegg til henne. Hun var blitt godt voksen, men hadde ikke glemt de gamle kunnskapene som var gått i arv gjennom generasjoner.
Bork av hegg hadde vært brukt i folkemedisinen i uminnelige tider, og Alida hadde sin egen tro på naturens gamle remedier. Hun laget avkok av borken og brukte det slik folk hadde gjort lenge før moderne medisiner ble en del av hverdagen.
Det er noe fint ved slike historier. De forteller ikke bare om gamle behandlingsmåter, men også om en tid da folk måtte kjenne naturen, vite hva som kunne brukes til ulike formål, og ta vare på kunnskap som ellers lett kunne gå tapt.
Alida ble hele 92 år gammel. Om det var heggborken som bidro til de mange leveårene, skal være usagt. Men historien om Yngves tur til Heggeborri og Alidas gamle naturmedisin er absolutt verdt å ta vare på.«