De kom for noen år – minnene ble for livet

Gjennom historien har mange lærere, leger, prester og andre kommet til Nord Troms og Finnmark for å arbeide i noen år. Mange kom sørfra, fra steder og miljøer som på mange måter var svært forskjellige fra det de møtte i Olderdalen og andre bygder i Nord Troms.

For dem var dette ofte et møte med en ny verden. De kom til fattige samfunn, langt mot nord, med fjellene, fjorden, det arktiske klimaet.Små bygder der folk kjente hverandre og var avhengige av hverandre. De møtte også en befolkning med sine egne tradisjoner, språk, historier og måter å leve på.

Det som har fascinert meg mest, er hvordan disse menneskene opplevde møtet med hjemkommunen min, Kåfjord. Hva tenkte de da de kom hit – til en kommune og et samfunn så langt fra det de kjente fra før? Hva overrasket dem, og hva gjorde sterkest inntrykk? Hvordan opplevde de menneskene de møtte på skolen, på arbeidsplassen og i hverdagslivet?

Og kanskje aller mest: Hva tok de med seg videre etter årene i Kåfjord. Hvilke minner, opplevelser og historier fra livet her nord ble med dem videre i livet?

Noen fant sin livsledsager her og valgte å bli værende i Kåfjord. Flere av dem har siden gjort en formidabel innsats for kommunen og lokalsamfunnet. I den anledning vil jeg særlig trekke fram to personer: Liv Rundberg og Valborg Mørch Soleng.

«Kvinnen som satte Kåfjord på kulturkartet»

Liv Rundberg – kvinnen som satte Kåfjord på kulturkartet

Som nyutdannet helsesøster kom Valborg til Kåfjord i 1931. For Valborg var dette:

«Drømmen om eventyrlandet i nord»

Valborg Mørch Soleng

Fysioterapauten og legefruen Ragnhild Wirsching skrev boken «Optimisme og Harde tak». Om livet i Olderdalen.

«Jeg tenker fortsatt på Olderdalen med stor glede. Årene nordpå gav meg et nytt perspektiv på livet, noe som har fulgt meg siden»

En legefrues betraktninger

Og til alle dere andre :

Takk for at dere kom nordover til kommunen vår.
Takk for kunnskapen, engasjementet og omsorgen.
Og takk for alle minnene dere etterlot dere.

…………………………………

For noen dager siden fikk jeg en melding, der det sto:

«Hei Svein Arild! Jeg kjenner deg ikke, men jeg leser Olderdalen-bygda vår. Du imponerer meg som lokalhistoriker. Gratulerer med Kåfjord kommunes kulturpris 2025! Mitt navn er Gerd Halstensen, 82 år, bor i Sørumsand, 4 mil øst for Oslo. Jeg var lærer i Olderdalen 1966-68, og hadde din bror Arnfinn som elev. Nå er disse folka 67 år og pensjonister».

Det er slike henvendelser som gir meg både glede og inspirasjon til å fortsette arbeidet. Hver gang noen tar kontakt for å fortelle en historie, dele et minne, sende et gammelt bilde eller bidra med en opplysning fra tidligere tider, føles det som om en liten bit av vår felles historie blir hentet fram fra glemselen. Det er nettopp disse bidragene som gjør lokalhistorien levende – og som minner meg om hvor mye historie som fortsatt finnes i menneskers minner, bilder og fortellinger.

Gerd Heimdal i 1966

Gerd Halstensen i 2025

Gerd har sendt meg en rekke flotte bilder fra tiden i Olderdalen. Med hennes tillatelse deler jeg dem her, til glede for alle som har minner fra denne tiden.

1.klasse Olderdalen skole 1966/67. Vi ser fra venstre bak: Edel, Eva, Solveig, Mona, Kirsten Lyngmo og Berit. (Reidun var ikke på skolen den dagen.) Foran fra venstre: Sigmund Steinnes, Tommy Olsen, Ernst (Ravn) Hansen, Ove Aasli, Arnfinn Soleng og Petter

Her er to bilder fra klasserommet. Den tomme pulten tilhørte Kirsten Lyngmo, som var borte den dagen.

Fra venstre: Sigmund Steinnes, Tommy Olsen, Ernst (Ravn) Hansen, Ove Aasli, Arnfinn Soleng («Affa») og Petter.

Første klassetur med frøken Gerd Heimdal, 1.klasse Olderdalen skole 1966-67

Edel og Vigdis

Skidag ved Olderdalen skole.

Arnfinn Soleng er klar for hoppkonkuransen.

Usikker, men jeg ser en Lyngmo midt i bildet. Ellers ser vi utvidelse av det gamle Herredshuset.

Skøytedag ved Olderdalen skole

17.mai feiring i Olderdalen

På 1960-tallet startet 17. mai med det tradisjonsrike «skrammeltoget». Gerd minnes spesielt Reidar Lillevik, som kjørte rundt med traktoren mens det ble slått på store bensinfat. Slik ble folk vekket til liv og gjort oppmerksomme på at den store dagen var i gang. Hun mener det var «Esso Kalle» sitt påfunn.

Olderdalen Idrettsklubb har fått seg ny fane.

Diverse bilder fra Gerd Heimdals tid i Olderdalen

Randi, Bodil, Kari og Torunn

Eva og Ove Aasli

Juleavslutninga for 6. og 7.klasse Olderdalen skole.

St. Lucia

Verner, Per-Tore, Kurt, Terje og Tor.

Gunn, Beathe, Torunn, Reidun, Bodil, Kari og Bjørg.

Torstein, Otto, Emly, Oddrun, May-Tove og Ingeborg

Pikeklubben «Flittig»

Solfrid, Lisbeth, Astrid, Marit, Evy, Randi og Linda.

Tor Halvard Nilsens 14 års dag

Guttene oppe i høyre hjørnet er Tor Halvard Nilsen og Torstein Rismo. I sofaen sitter: May-Tove, Oddrun, Gunn Sigrid og Emely

Her har vi Tor Halvard Nilsen i en gammel kjørepels.

Men, hvem var Tor Halvard Nilsen? Spørsmålene var mange, noen husket litt, inntil Tor selv kom på banen:

Svein Arild Soleng:

«Bodde i Olderdalen fra 1963 til 1968..Bodde på Roa, og mine foreldre var lærere på skolen i Olderdalen..Min mor Hildur Nilsen, var skolekjøkken-lærerinne, og min far, Håkon Nilsen, var lærer i forskjellige fag, og hadde også framhaldsskolen.. Vi flyttet fra Olderdalen i 1968 og flyttet til Mo i Rana. Line Evensen hadde jeg som utøver i skolekorpset jeg dirigerte på Mo, og også i Mo Hornmusikk, så henne kjenner jeg godt derfra.. Beste kompisen min i Olderdalen var Arne Lindvall»