Olderdals-skøyta M/S «Klara» – T 11 KD

Av Håkon Bergmo

Olderdalingen Henrik Albrigtsen jr. er 96 år. Han bor i Tromsø på sine eldre dager. Han sendte meg et par tettskrevne ark som omhandlet 49-fotingen M/S «Klara», med registrering T11KD. Denne fiskeskøyta var velkjent i Olderdalen der jeg vokste opp på femtitallet. Den ble bl.a. brukt til å evakuere folk fra bygda høsten 1944, da tyskerne under sin flukt satte fyr på omtrent alt som var av bygninger i Finnmark og Nord-Troms. I «Register over merkepliktige norske fiskefarkoster 1954» står det at eier var Henrik Albrigtsen sr. m.fl. Antakelig var også olderdalingen Stefanus Pettersen medeier i båten.

Jeg har justert den tilsendte teksten litt her og der og prøvd å forklare enkelte maritime-tekniske uttrykk. Men i hovedsak er teksten slik den var. Les Henrik jr. sin beretning om det dramatiske «nesten-forliset» med «Klara» på linefiske utafor Kjøllefjord:

Olderdals-skøyta M/S «Klara» – T 11 KD

Den ble opprinnelig bygd som seiler, og var derfor ni fot dyp under vannlinja. Olderdalingen Henrik Albrigtsen sr. (far til forfatteren) kjøpte båten i 1926 da han var 26 år.

M/S «Klara» hadde først en Alfa motor, som i 1930 ble skiftet ut med en Bolinder. I løpet av 30-årene ble båten ombygget ved Olsens Verft i Bakkeby. Etter ombyggingen var båten godt utstyrt etter tidens krav.

Lugaren fremme hadde fire dobbeltkøyer, og lugaren bak – kahytten – hadde en dobbeltkøy og to enkeltkøyer. Byssa var bak styrehuset, og nedgangen til kahytten var bak byssa. Motor-rommet under keisingen hadde nedgang fra styrehuset. Lagerrommet var mellom motorrom og lugaren. To daviter og egnerhuset ble montert etter behov for drifta. Under drift bodde skipper, maskinist og bestmann i kahytten, resten av mannskapet bodde i lugaren.

Nesten-forlis med M/S «Klara»

Vinteren 1947 var M/S «Klara» på linefiske, med Kjøllefjord som stasjon. En dag denne vinteren var «Klara» på vei ut for å trekke linebruket, og å sette nytt. Med som mannskap var følgende: Henrik Albrigtsen sr. er skipper, Mikal Hansen er maskinist, Arne Eriksen er bestmann. Øvrig mannskap: Arthur Soleng, Arvid Albrigtsen, Henrik Albrigtsen jr., Johan Johnsen, Anton Bergheim.

Arbeidsfordeling var:

Arthur og Henrik jr. delte på jobben i KORTA. («Korta» ombord i en fiskebåt er åpningen eller stedet i skutesiden (rekka) der fiskeredskap og fangst hales inn.)

Arne og Arvid delte på BAKHANDA. (Ombord i en fiskebåt betyr det å stå i «bakhanda» at man har som oppgave å hjelpe til med å dra, styre eller kveile opp fiskeliner eller garn bak den personen som trekker hovedredskapen.)

Vi holdt på å trekke lina. Det tok ca. 10 timer. Etterpå skulle ferdig-egnet line settes før vi gikk opp til land. Johan og Anton skulle egne ferdig resten av lina i egnerhuset, og bløgge fisken.

Været var elendig. Det var masse vind og strømskavvel, snøkav og dårlig sikt. Plutselig ropte skipperen: – Hold dokker fast! Jeg holdt på å surre linestamper på dekket og kunne se en enorm vegg av strømskavvel komme veltende over båten. Jeg grep tak i et eller annet solid feste og holdt meg godt fast.

Arthur sto i korta, og Arvid satt i bakhanda. Arvid ble lammet av sjokk, og resten av sesongen måtte Arne ta jobben i bakhanda alene.

Den enorme strømskavvelen passerte og «Klara» klarte å rette seg opp igjen. Årsaken til at det tross alt gikk bra var at skøyta opprinnelig var bygget som seiler og var derfor 9 fot dyp. Det var vanlig at nedgangen til maskinrommet på disse båtene var på begge sider av keisingen gjennom dører. Men på «Klara» etter ombygging på Olsens Verft var nedgangen til maskinrommet fra styrehuset som sto på bakken på akterdekket. Dette var høyere enn arbeidsdekket, og vannet fosset derfor ikke så høyt.

Resultatet av dette «nesten-forliset» var at bare Henrik jr. og Mikal fortsatte som fiskere. Resten av mannskapet fant seg yrker på land etter at de var ferdig med sesongen.

– – –

Jeg var på sykehjemmet i Birtavarre og besøkte far min, skipper Henrik Albrigtsen sr. i 1994, kort tid før hans død. Det første han sa da jeg kom gjennom døra var: – Husker du da storbåra kom, gutt? Etter dette oppholdet hos min far besøkte jeg Arne Eriksen som var på samme sykehjem. Da jeg kom inn til Arne sa han: – Husker du Henrik da storbåra kom? Så ble det noe prat om det

Da tenkte jeg at når de lå og tenkte på dette mens de ventet på slutten av livet, så måtte det ha vært en skremmende opplevelse.

Jeg ble etter denne turen opptatt av å skaffe meg nytt yrke og hadde ikke «nesten-forliset» vinteren 1947 så mye i tankene. Jeg reiste sørover 3. september 1949 og skrev under en kontrakt som læregutt ved Wichmann Motorfabrikk. Det ble starten på en ny tilværelse. Senere ble det utdanning ved ingeniørhøgskole og universiteter.

Henrik Albrigtsen jr.