Valborg Mørch Soleng

Sanitetskvinner vasker ned en bolig. Foran sitter søster Valborg. Ikke alle jeg kjenner, men nummer to fra venstre bak står Gudrun Soleng. lengst til høyre står Henny Lindvall.

Valborg ble født i Skien den 2. juni 1907. Hun mistet sin mor, far og eldste søster da hun var 15 år. Som 20-åring dro hun inn til Oslo for å utdanne seg ved Norske Kvinners Sanitets-sykepleierskole. Etter utdannelsen ble hun ansatt som avdelingssykepleier ved Bærum sykehus (1931.) Men, drømmen om eventyrlandet i nord ble stadig sterkere, står det i minneordene om Valborg.

Om det er husmorlaget eller sanitetsforeningen er jeg usikker på. Valborg nummer to fra venstre bak.

Den 10. oktober 1931 kom hun til Olderdalen, ung og nyutdannet, for å praktisere som sykepleier. Det å komme fra stor-Oslo til Kåfjord på den tiden var litt av en overgang.

Kåfjord var en av landets fattigste kommuner.

Etter en kort innføring i forholdene gikk hun rett ut i arbeid i en kommunen uten veg, telefon, elektrisk lys, lege eller sykestue.

All ferdsel til bygdene omkring måtte foregå med båt, uansett værforhold. Alternativet var å gå til fots langs fjæra.

Det ble ofte lange veier i all slags vær i åpen robåt til Manndalen og Birtavarre. Etter en strabasiøs båttur var det ganske vanlig å fortsett videre på ski eller til fots. Framme ved den syke ble det trøst og stell og våking dag og natt – ofte i flere døgn.

Da hun kom hjem til hybelen var det iskaldt. Vannet i bøtta var bunnfrossen. Brensel måtte skaffes og endelig kunne hun få sove noen timer. Dagen etter var det på han igjen. Mange syke ventet på søster Valborg.

Valborg var et JA- menneske. Svar som: «Jeg har dessverre ikke tid» eller «Jeg skal forsøke å komme senere», fantes ikke i søster Valborgs vokabular. Svaret var alltid: «Jeg kommer med en gang». Hensynet til andre mennesker gikk foran alt. Det syntes å ha vært en ubrytelig leveregel for søster Valborg. Det sies at hun en gang forlot en konfirmasjonsmiddag for å hjelpe en syk person.

Det krevde både mot og kraft og ikke minst stor respekt for mennesker og det kallet som lå i yrket.

I Olderdalen traff hun lærer Peder Soleng. Sammen utviklet de et kjærlighetsforhold som varte livet ut. Da hun giftet seg i 1936, måtte hun slutte som yrkesaktiv, slik var regelen den gang. Hun fortsatte imidlertid arbeidet innen helsevesenet, men nå som gratisarbeid. Valborg og Peder fikk fire døtre.

Valborg kunne ikke si nei når det banket på døren og et par bedende øyne ba om hjelp. Hennes dyktighet og snarrådighet har reddet mange menneskeliv.

Hun hadde en stort og godt kjærlighetsforhold til folket i Kåfjord. Da Erik Bye ringte for å få henne på TV, nektet hun plent. Hun ville ikke stå fram å fortelle om den store fattigdommen som var i Kåfjord da hun kom nordover.

Valborg og Peder med sine to barn. Bildet skal være tatt i 1937-38. Eier av bildet er Edel Olsen

Under evakueringen høsten 1944 rømte familien over fjorden til en gamme ved Guortesjohka. Familien ble angitt til tyskerne og tok seg raskt tilbake til Olderdalen. Fra Olderdalen reiste de raskt videre til Eidsfjord i Vesterålen.

I Eidsfjord hadde distriktslegen kontordag kun en gang i måneden. Han sendte bud på fru Soleng med spørsmål om hun kunne assistere han. Svaret var selvfølgelig ja.

Smittsomme sykdommer som difteri og skarlagensfeber herjet og mange var syke. Valborg fikk utlevert ei medisin-veske og et par ski og staver. Med dette tok hun seg fram til syke mennesker i veiløse områder. Hun ble en kjent og kjær skikkelse i bygda.

Distriktslegen Bjørnson var så fornøyd med søster Valborg at han gav henne følgende attest: «Søster Valborg er et funn. Hun er et typisk eksempel på hva utdannelse og oppofrelse kan utrette. Mange, mange står i takknemlighetsgjeld til henne. Hun er en dyktig sykepleierske, en med kjærlighet til alle syke, en som aldri sparer seg selv når det gjelder å hjelpe, En som gjør arbeidet med glede. Vi ønsker henne alt godt.»

Familien kom hjem til et ramponert hus som var ubeboelig.

Dette bildet har en tom alt-tekst; dets filnavn er peder-soleng.jpeg
Det gamle huset øverst i bildet er sterkt ramponert av tyskerne. Det nye hvite toetasjes huset ble deres hjem etter krigen.

Valborg fortsatte sitt aktive liv etter krigen i forskjellige lag og foreninger.

Bygdefolket gikk til Valborg når de trengte helsehjelp. Det har jeg selv fått erfare. Da jeg var 6 år ramlet jeg stygt i hjemmet og brakk armen. Da oppsøkte vi Valborg som trøstet, bandasjerte og sendte meg til Tromsø.

Dette skrev venner i avisa Tromsø i forbindelse med Valborgs 70 års dag: «Søster Valborg representerer så absolutt en del av Kåfjords historie. For oss som kjenner henne fra denne tiden, vil hun alltid forbli «Søster Valborg». Vi kjenner henne for hennes grenseløse kjærlighet og offervilje for sine medmennesker. Mange vil sikkert vise henne sin takknemlighet på dagen i morgen. Også vi som har reist fra kommunen sender henne varme tanker og ønsker på hennes store dag»

Søster Valborg Mørch Soleng døde 24. april 1987. Hun ble bisatt fra Haslum krematorium i Bærum den 30. april 1987

Opplysninger til artikkelen har jeg hentet fra avisene «Tromsø» og Nordlys.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: