Liv Rundberg – kvinnen som satte Kåfjord på kulturkartet

Det finnes mennesker som har hatt en jobb i Kåfjord, og så finnes det mennesker som på en helt annen måte har vært med på å forme bygda. Liv Mæsel Rundberg hører så avgjort til den siste gruppen.

Gjennom mange tiår har hun satt sitt preg på kulturlivet i Kåfjord. Hun var organist, lærer, kordirigent, kulturskoleleder, kulturbygger og pådriver. Hun startet kor, bygde opp kulturskolen, satte barn og unge i sentrum, løftet fram samisk og kvensk kultur og var med på å skape arrangementer som samlet mennesker langt utenfor kommunens grenser.

Kåfjordingene hadde sine egne navn på henne. Hun ble kalt «Mamma Kultur Kåfjord», «Mor Tonetreff» og «Kulturskolen in persona». Det sier kanskje mer enn noen formell tittel om hvilken plass hun fikk i lokalsamfunnet.

En prestedatter på flyttefot

Liv, som har det fulle navnet Astrid Liv Kristine Mæsel Rundberg, ble født i Porsgrunn i 1945. Som datter av presten Tomas Mæsel ble barndommen preget av flytting. Allerede som treåring kom hun til Herefoss i Aust-Agder, og familien bodde senere flere steder.

Det å vokse opp i en prestefamilie innebar et liv der kirken, mennesker, musikk og samfunnsliv naturlig ble en del av hverdagen. Kanskje var det allerede her noen av spirene til det som senere skulle bli hennes livsgjerning, ble lagt.

Liv fikk en bred utdanning. Hun tok blant annet artium, skolemusikklærereksamen og utdanning ved Statens gymnastikkskole. Senere tok hun grunnkurs i kirkemusikk, pianoeksamen på nivå fire ved Musikkonservatoriet i Tromsø, samisk grunnfag del 1 og utdanning i kordireksjon. Hun hadde med andre ord både pedagogikken, musikken, idretten og organisasjonsarbeidet i bagasjen.

Hun kom første gang til Kåfjord i 1965. Fra 1968 til 1973 bodde hun på Ørnes i Nordland, der hun jobbet som lærer og drev med friidrett for Ørnes IL. I denne perioden tok hun blant annet NM-bronse på 400 meter i 1970 og var på landslaget med deltakelse i Canada og landskamp mot Sverige og Danmark i 1970-71. Hun drev også med fotball og håndball, noe hun fortsatte med da hun flyttet til Kåfjord for godt i 1973. Det er en del av historien hennes som lett kan bli glemt når man først og fremst kjenner henne som kulturarbeideren i Kåfjord.

Veien til Kåfjord

I 1973 kom Liv og familien tilbake til Kåfjord. Det skulle bli et vendepunkt – både for henne og for kulturlivet i kommunen. Historien om hvordan hun kom tilbake til Kåfjord, er samtidig en sterk og personlig del av livshistorien hennes.

Liv ble organist i Kåfjord kirke. Men hun skulle snart bli langt mer enn organisten. Hun skulle bli en av kommunens viktigste kulturbyggere.

Kåfjordkoret blir til

I 1973 var Liv med på å starte Kåfjordkoret. Det skulle bli et kor med stor betydning for lokalsamfunnet. Gjennom flere tiår ble Kåfjordkoret en viktig del av kulturlivet, og sangen ble en møteplass på tvers av alder og bakgrunn.

Koret fikk etter hvert også en tydelig flerkulturell profil. Samiske, kvenske og norske sanger ble en del av repertoaret. Da Kåfjordkoret markerte sitt 50-årsjubileum i 2023, beskrev Sametinget hvordan koret gjennom mer enn 50 år hadde beriket Kåfjord-samfunnet med sangglede og satt bygda på kartet gjennom sine samiske, kvenske og norske sanger. Det forteller mye om hvor langt dette arbeidet hadde kommet. Det begynte med noen sangglade mennesker og en dirigent med entusiasme.

Kulturskolen – Livs store livsverk

Det er likevel først og fremst gjennom Kåfjord kulturskole at Liv Rundbergs navn er skrevet inn i kommunens kulturhistorie.

I 1979 var hun med på å starte det som den gang var Kåfjord musikkskole. Senere ble den til kulturskole, og fra 1990 til hun gikk av med pensjon i 2012 var Liv rektor. Hun hadde dermed rundt 35 år i kulturskolen og omkring 20 år som rektor.

Dette var ikke en tid hvor Kåfjord hadde store økonomiske ressurser til kultur. Men, Liv hadde en egenskap som skulle bli avgjørende:

Hun så muligheter der andre så begrensninger.

Da økonomien ikke strakk til, fant hun andre løsninger.

Da det manglet penger til et nytt flygel, organiserte hun og elevene mer enn 90 konserter for tyske bussturister som stoppet i Olderdalen. Venner kokte kaffe, solgte lefser og kaker, ungdommer spilte og sang – og pengene kom inn.

Livs egne barn holdt dessuten konsert i Tromsø og samlet inn hele 56 000 kroner til prosjektet. Det er et godt bilde på måten hun arbeidet på:

Kultur skulle ikke bare koste penger. Kultur kunne også skape engasjement, fellesskap og muligheter.

«Landets beste kulturskole»

I 1997 kom en anerkjennelse som må ha vært spesielt betydningsfull.

Kåfjord kulturskole ble kåret til landets beste kulturskole.

For en liten kommune i Nord-Troms var dette en bemerkelsesverdig prestasjon. Liv var særlig opptatt av at kulturskolen skulle være for alle. Prisene måtte holdes nede slik at barn og unge, uavhengig av familiens økonomi, kunne delta.

Hun hadde også et sterkt forhold til barn og unge. Dersom det var for få barn til et tradisjonelt barnekor, kunne løsningen være å etablere et generasjonskor. Det handlet om å få mennesker til å delta – ikke om å finne grunner til at det ikke gikk.

Denne holdningen skulle bli et kjennetegn ved Liv Rundbergs kulturarbeid.

I ettertid kan man kanskje oppsummere mye av Livs kulturarbeid med ordene:

Alle skal med.

Hun arbeidet ikke først og fremst for å skape store stjerner. Hun ville gi vanlige barn og ungdommer muligheten til å stå på en scene, synge, spille, danse, skape og oppleve mestring.

Hun dirigerte blant annet Sol Ten Sing, og sangglade ungdommer fra Kåfjord fikk til og med opptre på TV.

Hun sto også bak Tonetreff, som utviklet seg til en årlig regional kulturhappening.

Og hun ledet Buolvvat, et generasjonskor der mennesker fra forskjellige generasjoner kunne møtes gjennom sangen.

På den måten ble musikken også en måte å bygge fellesskap på.

Kultur mellom tre språk og tradisjoner

Kåfjord er et samfunn hvor norsk, samisk og kvensk historie møtes. Liv Rundberg forsto tidlig at dette mangfoldet ikke var et problem som skulle skjules, men en ressurs som kunne brukes til å skape noe nytt. Hun engasjerte seg derfor sterkt i arbeidet med å løfte fram den samiske kulturen i kommunen.

Hun reiste rundt og samlet inn gamle samiske og læstadianske salmer og sanger. Noe av dette materialet ble senere tatt inn i den læstadianske sangboken Det gamle vekterrop.

Dette arbeidet har en særlig lokalhistorisk verdi.

For når muntlige tradisjoner, gamle sanger og salmer blir borte, forsvinner også deler av historien. Liv var med på å sørge for at noe av dette materialet ble tatt vare på og ført videre.

Hun arbeidet også for å synliggjøre den kvenske arven.

I 2011 fortalte hun at hun bevisst forsøkte å bidra til å heve statusen til både den samiske og kvenske befolkningen gjennom arbeidet sitt i kulturskolen og kirken. Hun beskrev samtidig hvordan Kåfjord etter innlemmelsen i forvaltningsområdet for samiske språk i 1992 opplevde sterke og forskjellige reaksjoner.

Det er interessant å se dette i et historisk perspektiv.

Liv kom selv utenfra. Hun hadde røtter sørpå, men valgte å bruke store deler av sitt voksne liv på å bygge opp kulturlivet i en nordnorsk kommune med en sammensatt historie.

Riddu Riđđu og det nye Kåfjord

Liv var også involvert i Riddu Riđđu, festivalen som etter hvert skulle gjøre Kåfjord kjent langt utenfor Nord-Troms.

Hun var dermed med på en viktig kulturell utvikling.

Kåfjord var ikke lenger bare et sted hvor samisk kultur fantes i det stille. Den samiske kulturen skulle synliggjøres, utvikles og presenteres for et større publikum.

Kulturskolen ble også brukt som arena for nye uttrykk. Et eksempel er et prosjekt der ungdomsskoleelever arbeidet med musikk og dans inspirert av den samiske forestillingen Reindans. Initiativet ble organisert av kulturskolerektor Liv Rundberg.

Det viser hvordan hun kunne koble det lokale med det nye, og tradisjonen med moderne kulturuttrykk.

En familie der musikken gikk videre

Livs eget hjem ble også et musikalsk miljø.

Hun og familien fikk fem barn, og alle ble utøvende musikere. Sønnene Håkon, Hogne, Halvard og Herman Rundbergble blant annet kjent gjennom bandet Violet Road, mens datteren Herborg Rundberg har arbeidet med samisk og kvensk kultur og musikk.

Dermed kan man nesten si at Livs kulturarbeid fortsatte inn i neste generasjon. Hun lærte ikke bare andre barn å synge og spille. Hun skapte også et hjem og et miljø der musikken fikk leve videre.

Liv sammen med «Soleng brødrene»

«Barndomsheimen»

En vakker forbindelse mellom Liv Rundberg og Kåfjords lokalhistorie finner vi i sangen «Barndomsheimen».

Diktet ble skrevet av Erland Rundberg, født i Kåfjord i 1917. Diktet handler om lengselen tilbake til barndomsheimen ved Kåfjorden – til fjellene, fjorden, måkene, huset og moren ved rokken.

Liv Mæsel Rundberg laget melodien til diktet.

Dermed fikk Erlands ord om barndomsheimen en melodi som gjorde at teksten kunne leve videre som sang.

Det er kanskje noe av det fineste en kulturarbeider kan gjøre:

Å ta vare på noe som allerede finnes, gi det nytt liv – og sørge for at neste generasjon får høre det.

Utmerkelser

Det omfattende arbeidet hennes ble etter hvert også lagt merke til utenfor Kåfjord.

I 1997 mottok Liv Troms fylkeskommunes kulturpris. Kåfjord kommune har også Liv Rundberg som mottaker av kommunens kulturpris i 1982.

I 2011 ble hun tildelt Kongens fortjenstmedalje for sin innsats. Det norske kongehus registrerer tildelingen 14. november 2011 til Astrid Liv Kristine Mæsel Rundberg, rektor, Birtavarre.

Da hun fikk telefonen om medaljen, trodde hun først at det måtte være noe galt. Fylkesmannen brukte hele navnet hennes – noe nesten ingen gjorde til daglig. Hun ble både overrasket og litt beskjemmet.

For Liv mente selv at mange andre også hadde gjort en stor innsats for kulturlivet i Kåfjord. Det sier kanskje også noe om henne. Hun så aldri ut til å betrakte kulturarbeidet som sitt eget prosjekt. Hun så det som noe man gjorde sammen.

Pensjonist – men ikke ferdig

Da Liv gikk av som kulturskolerektor i 2012, var det etter rundt 40 år med arbeid i Kåfjord. Men, å gå av med pensjon betydde ikke nødvendigvis å slutte med kultur. For mennesker som Liv Rundberg er kultur vanskelig å legge fra seg.

Hun hadde blitt en del av Kåfjords kulturliv – og kulturlivet hadde blitt en del av henne.

I 2016 ble hun blant annet nominert til Willy Oftedals Ærespris, en pris for mennesker som gjør en ekstra innsats for unge og ung musikk. Begrunnelsen trakk fram at hun gjennom mer enn 50 år hadde stått sentralt i arbeidet med å gjøre Kåfjord til et sted med et rikt kulturliv.

Et menneske som gjorde Kåfjord større

Når man ser tilbake på Liv Mæsel Rundbergs liv i Kåfjord, er det vanskelig å peke på ett enkelt prosjekt som hennes viktigste.

Det var summen : Koret, kirken, kulturskolen, tonetreff, ungdommene, generasjonskoret, Riddu Riđđu, de gamle samiske og læstadianske sangene, den kvenske og samiske kulturarven, konsertene, de unge som fikk stå på scenen og idretten. Og alle de menneskene som fikk oppleve at det de kunne og det de hadde å bidra med, faktisk betydde noe.

Hun kom til Kåfjord som innflytter.

Men etter hvert ble hun en av dem som var med på å definere hva Kåfjord kunne være. Hun var med på å gjøre kulturen til en del av kommunens identitet. Og kanskje er det nettopp derfor hun fortjener en plass blant menneskene som har satt dype spor etter seg i Kåfjord.

En kulturarv som lever videre

I dag er det lett å ta kulturlivet i Kåfjord for gitt.

Vi har kulturskole, festivaler, kor, konserter, kulturhus, kunstnere og et stort mangfold av kulturelle uttrykk. Men slik har det ikke alltid vært, noen måtte begynne. Noen måtte samle mennesker. Noen måtte tørre å satse på barn og ungdom. Noen måtte se mulighetene når pengene var få. Og noen måtte forstå at Kåfjords forskjellige historier – den norske, samiske og kvenske – ikke behøvde å stå mot hverandre, men kunne møtes i musikken.

Liv Mæsel Rundberg var en slik person. Hun kom ikke til Kåfjord og blei en historisk person. Hun gjorde en jobb. Men hun gjorde langt mer enn jobben krevde. Derfor kan Liv Rundberg med god grunn beskrives som en av de menneskene som gjorde det lille ekstra – så mange ganger at det til slutt ble noe stort.

Og kanskje er det nettopp slik lokalhistorie skapes. Ikke bare av de store beslutningene og de store navnene, men av mennesker som gjennom et langt liv møter opp, engasjerer seg, får andre med seg – og aldri helt slutter å tro på at noe kan bli litt bedre.

Liv Rundberg satte ikke bare musikk til Kåfjord. Hun var med på å gi Kåfjord en kulturell stemme.

Denne artikkelen er utarbeidet med bistand fra ChatGPT.