I denne kategorien finner du bøker og hefter som er skrevet av forfattere fra Kåfjord – eller forfattere som har skrevet om Kåfjord + noen andre.

Side 1A) Rapport til stortinget fra sannhets-og forsoningskommisjonen. Grunnlag for et oppgjør med fornorskningspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner.

Side 25 B) Amalie Salamonsen: Masteroppgave. Kaotisk hverdag. Gjenreisninga av Kåfjord kommune 1945-1950

Side 75 B Agnes Eriksen og Eira Söderholm vant den første kvenske språkprisen sammen i 2017.

Side 171 B) Reidar Breivik: Skolemobbing – fred og ufred i et flerkulturelt område i Nord-Norge.

Side 171 C) Ny- Ålesund-fortellinger fra gruvelivet på Svalbard. Der Olderdalingen William Albrigtsen har en sentral plass.

Scroll nedover fra 1 en til 172.

Fortsatt kommer det tips på bøker, veldig bra! Fortsett med det, gjerne med en liten historie om boktittelen og forfatteren.

De fleste bøkene som presenteres her kan fortsatt kjøpes eller lånes. Bibliotekene har god oversikt og hjelper gjerne. På universitets-bibliotekene kan man finne spesielle ting. Der fant jeg blant annet heftene til Thor P. Cock fra Birtavarre.

1A

Rapport til stortinget fra sannhets-og forsoningskommisjonen.

Klikk for å få tilgang til rapport-til-stortinget-fra-sannhets–og-forsoningskommisjonen.pdf

1)

Idar Kristiansen.

Idar ble født 26. mai 1932 i Honningsvåg, død 10. januar 1985. Han var en norsk forfatter. Tidlig i barndommen flyttet familien til Kåfjord i Troms, der han bodde det meste av livet. Hans far var fra Kåfjord og moren fra Lyngen. Etter gymnaset utdannet han seg til lærer ved Tromsø lærerskole.

Idar Kristiansen

https://no.wikipedia.org/wiki/Idar_Kristiansen

………………………………………………………………………………………………………………………………………

2)

Torleif Lyngstad

Torleif Parelius Lyngstad er pensjonist, lokalhistoriker og forfatter fra Birtavarre i Kåfjord kommune. Han har utgitt flere bøker og artikler i løpet av de siste 30 åra. Boka Kåfjord, mennesker, administrasjon og politikk ble utgitt i 1991, Raus!! Schnell!! kom i 1999, Veien til Sverige – om flukt fra Nord-Troms og Finnmark til Sverige under andre verdenskrig ble utgitt i 2015, og romanen Kvinnen og spydet kom i september 2019. Historia om Birtavarre Gruber ble utgitt høsten 2019 – 100 år etter at gruveselskapets virksomhet ble avslutta på senhøsten 1919 etter konkursbegjæring tidligere på året.

 3. februar 2020 ble Torleif Lyngstad tildelt Kongens fortjenestemedalje.

Kongelig utmerkelse til mannen bak «Kvinnen og spydet»

……………………………………………………………………………………………………………………………………..

3.

Odd Marakatt Sivertsen 

Odd Marakatt Sivertsen, samisk-kvensk maler og forfatter, har tidligere utgitt blant annet romanen Ingen tårer i Moskogaisa (2022), om en av de første industrisatsingene i nord-samiske områder, gruvedriften i Birtavarre-fjellene. Boken fikk en flott kritiker- og publikumsmottakelse, og er nå utsolgt. Mors ansikt er et nytt skjønnlitterært nybrottsarbeid om skjebnen til en minoritetskultur.

Mors ansikt

I Odd Marakatt Sivertsens nye roman, Mors ansikt, står en samisk-kvensk maler i atelieret sitt i den danske byen Aabenraa og prøver å male et portrett av moren, men greier ikke å få henne frem på lerretet. Halvparten av det eneste fotografiet han har av henne, er smuldret opp i et album. Han har ikke sett moren siden han som ung mann reiste fra hjembygda i Nord-Troms, lovte å komme tilbake, et løfte han ikke har holdt. Nå er moren for lengst død, faren likeså. De andre maleriene, smøreriene, han lever av å selge, blir nå ubetydelige for ham, han snur motivene inn mot veggen i atelieret, forsøker igjen og igjen å mane frem morens ansikt, men lykkes ikke og maler over. Han skjønner at han har mistet forbindelsen til den samisk-kvenske fiskerbondekulturen han er runnet av, som han i realiteten flyktet fra, og bestemmer seg for å dra tilbake i et forsøk på å finne igjen mors ansikt. En smertefull reise tilbake til levningene av en minoritetskultur som det moderne Norge ikke ville vite av.

Odd Marakatt Sivertsen sin fjerde roman. I boka skildrer han et av de første industriprosjektene i samiske områder, i Birtavarre-fjellene nord i Troms (1898-1919).

………………………………………………………………………………………………………………………………………

4)

Magnar Rygg

Magnar var lærer og skolesjef i Olderdalen i Kåfjord. Han har stor tilknytning til kommunen. Vi ser litt stort på det og tar med de tre bøkene han skrev + den han bidro i.

https://no.wikipedia.org/wiki/Magnar_Rygg

………………………………………………………………………………………………………………………………………

5)

Roald Larsen

Roald Larsen er fra Kvænangen i Nord-Troms. Han skriver levende om gamle sagn fra Nord-Norge. Også fra Kåfjord i følge bibliotekar Steinnes fra Kåfjord. Roald er bosatt i Tromsø.

Se alle utgivelsene til Roald Larsen ved å trykke på lenken under:

https://litteraturnettnordnorge.no/writer/roald-larsen/

………………………………………………………………………………………………………………………………………

6)

Clare Francis

Roman av engelsk forfatter, fra norsk miljø. En bitende kald frostnatt møtes fire ungdommer på Lyngseidet i Troms. To av dem er på flukt, de andre to er eventyrlystne skiløpere. Da to av de unge mennene møtes igjen mange år senere er alt forandret. Mistro og motvilje skiller dem. Og kjærligheten til samme kvinne…

https://www.nlb.no/boker/voksne/skjonnlitteratur/kjaerlighet-og-underholdning/frostnatt-1

Clare Francis har hentet inspirasjon fra våre distrikter.

Romanen er oversatt til norsk av Venke Agnes Eng.

……………………………………………………………………………………………………………………………………..

7)

Ellen Thorsdalen

Ellen er født i Skibotn i Nord-Troms i 1951. Hun er bosatt i Grimstad kommune. Faren kunne kvensk, moren samisk, søskenflokken lærte norsk. Ellen tok realist utdannelse, senere tok hun lokopedi. Har sterke aner til Manndalen. Oldefaren var den kjente predikanten Erik Johnsen.

Hun har tidligere gitt ut bøkene: Gunnhild og kjempetorsken i 2002 og Stiletthælen som knakk i 2008

Mors døtre og Krigen og Lengselens galskap følger en familie fra Manndalen.

Den mørke ilden! Ild kan stå for lidenskap, men også for ulykke. Bok 3 i serien har fått ny tittel -Den mørke ilden – en bursdagsgave til meg selv i dag.
«Krigens kvinneskjebner» virket trygt og godt, men etter å ha vurdert og lest hva begrepet ild står for, endte jeg opp med «Den mørke ilden». 
I går fikk den endelige utgaven av illustrasjonen som skal pryde «Den mørke ilden». Dermed lanserer jeg bildet i dag for å feire en 3-årig prosess som er avsluttet
Nå gjenstår det for forlaget CallidLagadus å sende manuset inn til Innkjøpsordningen innen 17.okt
Illustrasjonen har Britt Hansen som har utført oppgaven med å få manuset over i bokformat, tatt seg av. Illustrasjonen på bok 3 skiller seg ut fra de som ble benyttet på «Mors døtre» og «Krigen og lengselens galskap». Det skyldes at forrige illustratører ble vel dyr. Men illustrasjonen som lyser mot leseren, er sterkt og forteller mer enn ord.
Nå ser jeg fram til å få boka i «favn» 1. november og boklanseringen

Ellen Johnsen Thorsdalen

Her fra lanseringa av romanen «Den mørke ilden» på Tromsø bibliotek.

………………………………………………………………………………………………………………………………………

8)

Torfinn Solberg

Mellom rein og varg

Torfinn Solberg/ (født 1897, død 1982) var en forfatter fra Holt på Sørlandet som var bosatt i Kautokeino fra 1924 til 1930. Han er gravlagt på Elverum. I boka Mellom rein og varg skriver han om et møte mellom Erik Johnsen og «Monsa Mikkel» på vidda. Forfatteren har laget en sterk beskrivelse av Erik Johnsen evne til å trenge inn i hjertene til forsamlingen

Bibliografi

• Mellom rein og varg – roman, 1941
• Samiganda – roman 1957

Ellen Johnsen Thorsdalen skriver: «Jeg var så heldig å få boka «Mellom rein og varg» som mor til en kjær venninne hadde fått i julepresang i 1941. Hun gjorde meg oppmerksom på at min oldefar, Erik Johnsa, var omtalt i romanen. Han holdt forsamling(møte) hos Monsa Mikkel på vidda. Forfatteren har laget en sterk beskrivelse av hans evne til å trenge inn i hjertene til forsamlingen.»

«Den kjente predikanten Erik Johnsen fra Manndalen er beskrevet i denne romanen. Om han var en suggererende taler som forfatteren har beskrevet i romanen, vet jeg ikke. Forfatteren var fra Sørlandet og var prest i Kautokeino fra 1924-1930. Det er stor sannsynlighet at han traff Erik Johnsen i embets medfør og har valgt å beskrive et malende bilde av den dyktige læstadianske predikanten som var på reisefot i Sápmi.»

Boka finnes på Nasjonalbibliotekets sider.

……………………………………………………………………………………………………………………………………..

9)

Oscar Ross

Da det er så mange som har spurt meg om jeg ikke har notert noe av det jeg kan fortelle om ting og forhold for 70-80 år siden, fikk jeg lyst til å skrive ned noe av dette etter erindringen som ennå er klar og god- særlig når det gjelder hendinger som ligger langt tilbake i tiden. Dette blir derfor en del av mitt levnetsløp.

Ross skriver flere fortellinger fra Kåfjord.

Kan leses på nett. Søk Nasjonalbiblioteket og boktittel.

Slekten min.

Mine foreldre, Nils B. Ross og Oline Olsdatter, tjente begge i Jøvik i Ullsfjord hos familien Giæver. Her ble de kjent med hverandre og senere gift 1861. De flyttet til Lyngseidet hvor de ble boende hos smed P. Olsen som hadde hus, men var ugift, og da han som oftest hadde en eller to læregutter eller svenner, ble det min mor som kom til å stelle både for Olsens og vår familie. Min far forble i firma Anton Giævers tjeneste her på Lyngseidet som fører på en jekt som firmaet hadde.

………………………………………………………………………………………………………………………………..

10)

Thor P. Cock

En ukjent forfatter for meg. Han var født i Birtavarre i 1922. Flyttet som 6-åring til Honningsvåg. Hver sommer reiste han «hjem» til bestemor i Birtavarre. Han spurte alltid bestemor om han kunne få komme igjen. «For i Honningsvåg er det ingen trær eller gress. Der e det bare gråstein...»

Thor P. Cock etablerte seg etter hvert i Oslo, der han jobbet som ingeniør i Oslo Lysverker.

Bøkene er absolutt verdt å lese.

Andreasslekta etter Andreas Eriksens etterslekt Thor P. Cock

………………………………………………………………………………………………………………………………………

11)

Jan R. Olsen

«Landskapet og lyset her nord fascinerer meg. Derfor er jeg mye ute når lyset er som finest, morgen og kveld. Men, når lyset ikke er på sitt fineste tenker jeg svarthvitt og ser former og kontraster»

Olderdalen og Nord Troms er stolte over å ha en så dyktig fotograf i vår midte. Han har vært nominert og premiert til en rekke priser i Europa.

https://janrolsen.no

På tur i Nord-Troms
Jan R. Olsen

12)

Gunnar Alskog, Olderdalen.

Alskog var ferdigutdannet statsautorisert revisor i 1987, og året etter fikk han jobb i Tromsø Sparebank som banksjef innenfor finans. Han jobbet også i Sparebank 1 Nord-Norge før han gikk over til KPMG.

https://www.nord24.no/gunnar-gar-fra-toppjobben-det-er-jo-livsverket-mitt-sa-det-er-klart-det-er-spesielt/s/5-32-168800

………………………………………………………………………………………………………………………………………

13)

Riddu Riddu 30 år.

https://no.wikipedia.org/wiki/Riddu_Riđđu

Riddu Riđđu 30 jagi år year..

………………………………………………………………………………………………………………………………………

14)

Bente Ovèdie Skogvang, Manndalen

Bente Ovèdie Skogvang (født 17. august1962) er en tidligere norskfotballdommer som representerer Elverum Fotball. Skogvang begynte å dømme i 1980, hun har vært FIFA-dommer siden 1995 og hun var dommer i Toppserien mellom 1986 og 2007. Hun dømte VM i Sverige 1995, OL i Atlanta 1996 og EM i Tyskland 2001.^[2]

Bente skrev doktorgrads-oppgaven «Toppfotball – et felt i forandring»i 2006. Hun har også vært medforfatter i boka «Fysisk aktivitet på mellomtrinnet i grunnskolen».

Klikk for å få tilgang til Toppfotball-et-felt-i-forandring-Elite-football-a-field-of-changes-Phd-thesis.pdf

https://www.researchgate.net/profile/Bente-Skogvang-2

…………………………………………………………………………………………………………………………..

15)

Skárfvággi/Skardalen utvalgte kulturlandskap

Ved Jan Ole Olsen, 2021

Fra forordet:«Du finner så mye rart i Skardalen….” en setning jeg har hørt ofte i det siste. Da svarer jeg som regel at man finner mye rart bare man bruker øynene når man er ute i naturen. Mange arter er så små og uanselige at de ikke oppdages uten at man legger seg ned for å studere dem. Noen arter har merkelige navn som ulvemelk, trollsmør og heksespytt, men de er såpass vanlige at de ikke er med i denne oversikten.

Trykk på denne lenken og du finner mye spennende om Skardalen http://www.skardalen.com/180142428.html

……………………………………………………………………………………………………………………….

16)

Elling Vatne

Elling Vatne født i 1944, han er fra Manndalen i Kåfjord i Nord-Troms. Gjennom en lang yrkesaktiv karriere har han vært ansatt i en rekke offentlige virksomheten, flere steder i landet og innen flere forvaltningsnivåer, kommune, fylkeskommune og stat. Han har arbeidet både innen undervisning, helsevirksomheter. Han har vært helse- og sosialsjef og for øvrig deltatt i en rekke prosjekter. Han er utdannet sosionom og har cand.mag. grad i samfunnsvitenskap.

Elling er opptatt av kvenenes sak og har vært formann i Kåfjord kvenforening i mange år.
Som kulturinteressert har han vært beskjeftiget med lokal historie. 

Kanskje vi også kan vente en ny bok fra Elling om ikke lenge.

https://www.bestselgerklubben.no/_som-et-merke-i-min-hand-elling-vatne-9788230017319

……………………………………………………………………………………………………………………………………..

17)

Nils-Aslak Valkeapää

Det må vel være innafor å ta Nils-Aslak Valkeapää med på denne siden. Valkeapää et godt forhold til Kåfjord og er etter eget ønske begravd i Birtavarre kirkegård i Kåfjord.

Nils-Aslak Valkeapää var en nordsamisk multikunstner; forfatter, komponist, musiker, joiker og illustratør. Han var den første samiske forfatter som mottok Nordisk råds litteraturpris, for Solen, min far (Beaivi, áhčážan) i 1991, og skaper av den samiske nasjonaljoiken Sámiid eatnan duoddariid. På samisk er han også kjent under navnet Áillohaš.

I 2001 ble Áillohaš syk etter en reise i Japan, og døde etter å ha vendt tilbake til Norden. Han fikk offentlig begravelse i Birtavarre, Kåfjord kommune.

Han hadde en rikholdig produksjon. I min presentasjon tar jeg kun med tre bøker.

https://no.wikipedia.org/wiki/Nils-Aslak_Valkeapää

https://snl.no/Nils-Aslak_Valkeapää

………………………………………………………………………………………………………………………………………

18)

Anton Solheim, Kåfjord

I 1982 skrev Solheim om livet sitt fra 1909 til 1981

Anton ble født 7.november 1909 og døde 12.mars 1993.

………………………………………………………………………………………………………………………………………

19)

Olderdalen i 1920 årene

Av Peder Adolf Bergmo. Født 14.07.1911 – død 25.01.1985.

Bergmo var i mange år forretningsfører ved trygdekassen i Kåfjord. Senere ble han kontorsjef i Kåfjord kommune. Bergmo var medlem i en rekke utvalg i kommunen, regionen og i Troms fylke. En stor personlighet som gjorde mye for Kåfjord- samfunnet.

Ill.: Håkon Bergmo

Vi følger Erik og Anna på deres vandring gjennom bygda.

Olderdalen i 1920-årene

………………………………………………………………………………………………………………………………………

20)

Håkon Bergmo.

Fra Olderdalen. Bosatt i Alta

https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2022021848029

……………………………………………………………………………………………………………………………………

21)

Dora Elgine Odinsdatter.

Dora er fra Olderdalen og stiller i boka spørsmål om vi har indre mentale, psykiske og åndelig krefter som kan helbrede sykdom og endre ens skjebne?

………………………………………………………………………………………………………………………………………

22)

Audhild Hjalmarsen.

Er i dag overlege for Helsepartner Rehabilitering a/s

Fra Nordmannvik i Kåfjord kommune.

Overlege dr. med. i hovedstilling ved lungemedisinsk avdeling, Universitetssykehuset Nord Norge, UNN Tromsø

Bistilling (20%) som førsteamanuensis II ved Institutt for klinisk medisin, IKM UiT

Spesialist i indremedisin, lungemedisin og geriatri Cand. med. ved Universitetet i Tromsø i 1980 Dr. med. ved Universitetet i Tromsø i 1999

23 internasjonale medisinsk vitenskapelige publikasjoner

Dette er en innføringsbok i lungerehabilitering slik den praktiseres ved KOLS. Forfatteren gir en bred presentasjon av KOLS både som lunge- og indremedisinsk sykdom.

«Boken er på sitt beste når forfatteren bygger på egne erfaringer og egne vitenskapelige arbeider. […] Jeg anbefaler boken til allmennleger, kommuneleger, lungespesialister og spesielt til pasienter og helsearbeidere som bare behersker norsk. Den bør få en stor leserkrets.»

……………………………………………………………………………………………………………………………………..

23)

Mirjam Harkestad og Rigmor Mikkelsen.

Rigmor Mikkelsen er opprinnelig fra Skattvoll i Kåfjord kommune. Bosatt i Alta.

………………………………………………………………………………………………………………………………………

24)

Bertine Rud Hellesnes

Berntine var født i Eidskog, aller lengst sør i Hedmark fylke, den 28. april 1885 og døde i Sandefjord den 28. november 1960. Hun er gravlagt i Kragerø.

Hun kom høsten 1946 som lærerinne til Tana, hvor alt var nedbrent.»

I Tana var hun lærer i Seida i ett år, og deretter drog hun til i Birtavarre i Kåfjord i Troms og var der i to år.

Fra 1947 var Berntine lærer i den midlertidige Bakkemo skolekrets i Birtavarre i Kåfjord i Troms. Her husker hennes tidligere elev Torleif Lyngstad (f. 1938) henne som et menneske med stort hjerte. Elevene kunne nok oppleve den eldre damen sørfra som «spesiell», men hun var en snill og hjelpsom lærer med både en musikalsk og en litterær åre. Det første året bodde hun hos kjøpmannen, det andre året hos en gårdbruker. Hun arrangerte skirenn, hjalp barn med lese- og skrivevansker og tilbød en gang husverten et privat lån til innkjøp av traktor.

Torleif Lyngstad forteller at Berntine Ruud Hellesnes var to år i Birtavarre, noe som da betyr at hun forlot bygda i 1949. Det stemmer bra med at første bind av «Finnmark i flammer» kom ut i Trondheim dette året. Lyngstad kan også huske at hun var mye på farten mens hun var i Birtavarre, og det hadde trolig sammenheng med at hun arbeidet med «Finnmark i flammer».

Les Bertines spennende liv: https://snefjellet.no/tana/berntine-ruud-hellesnes-og-finnmark-i-flammer/

«Finnmark i flammer» Seida – der hun hadde vært lærer om vinteren – var virkelig en bygd man kunne bruke ordet «avsvidd» om. Her hadde tyskerne høsten 1944 ikke bare brent det nokså nybygde internatet, men også gått så grundig til verks ellers at et stabbur var det eneste som stod igjen over en strekning på mange kilometer. Ikke til å undres over at hun fikk tanker om å skrive om dette…

………………………………………………………………………………………………………………………………………

25)

Per Kristian Olsen

Per Kristian Olsen (f. 1955) er forfatter og journalist. Han har lang fartstid fra flere kulturredaksjoner, blant annet i Nationen, Nordlys og NRK Kulturnytt. Olsen har laget flere tv-serier og bøker om musikk og litteratur.

Boka handler om 2. Verdenskrig og «Den brente jords taktikk» i Finnmark og Nord-Troms. Forfatteren har gått gjennom arkivmateriale og kaster nytt lys over spillet som førte til nedbrenning og evakuering. 

………………………………………………………………………………………………………………………………………

25B)

Amalie Salamonsen:

Denne oppgaven er skrevet til ære for min bestemor og bestefar i Djupvik.

https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/29424/thesis.pdf?sequence=2&isAllowed=y

——————————————————————————————————-

26)

Ragnar Ulstein

Ragnar Ulstein ble født: 19. april 1920, Ulstein Døde: 3. desember 2019. Han var en norsk journalist, sakprosaforfatter og statsstipendiat, kjent for flere bøker om norsk deltagelse i andre verdenskrig. Under krigen var han løytnant i Kompani Linge.^[5] Han fortsatte sin militære karriere etter krigen, først i Tysklandsbrigaden. Han var også medforfatter av bokverket Kompani Linge (1948).

https://no.wikipedia.org/wiki/Ragnar_Ulstein

Flyktningar til Sverige frå Trøndelag og Nord-Norge 1940-45.

………………………………………………………………………………………………………………………………………

27)

Arvid Petterson

Født: 5. januar 1940

Petterson er en norsk historiker og forfatter. Han ble i 2012 tildelt Det Kongelige Videnskabers Selskabs minnemedalje i gull, for sin evne til å formidle glemt historie og kulturhistorie fra Finnmark. Han ble også tildelt Finnmark fylkes kulturpris samme år. Wikipedia

Bokens tittel henspiller på hendelser som har fått forholdsvis liten plass i vår nasjonale historie. Høsten 1944 og vinteren 1945 ble over 50.000 mennesker fra Nord-Troms og Finnmark deportert fra sine hjem. De ble flyktninger i eget land, og de fikk sine hjem brent og alt de eide ødelagt. Ca 25.000 lot seg ikke jage bort. De overvintret under til dels grusomme forhold. Boken .Fortiet fortid. Tragedien Norge aldri forsto. er den hittil mest omfattende beskrivelsen av denne delen av norsk historie. Blant annet dokumenterer forfatteren et helt annet antall døde som følge av tvangsevakueringen, enn det norske historieverk har operert med tidligere.

………………………………………………………………………………………………………………………………………

28)

Ingebjørg Hage

Professor emerita kunsthistorie

Store deler av bebyggelsen i Finnmark og Nord-Troms ble rasert av tyskerne under tilbaketrekkingen høsten og vinteren 1944/45. Men gjenoppbyggingen kom snarti gang, og er et synlig resultat av befolkningens og myndighetenes anstrengelser for å få en hel landsdel på fote igjen etter krigen. De sentrale myndigheter ønsket å modernisere Nord-Troms og Finnmark ved gjenoppbyggingen. Det gjaldt også husene, og spesielt boligene. De er uttrykk for lokale og sentrale myndigheters syn, men er også en avspeiling av arkitekters ideer samt byggetradisjonen i området. Ingebjørg Hage beskriver i denne boken hvilke prosesser som fant sted i den hektiske virksomheten etter krigen. Det er en rikt og instruktivt illustrert studie med mange innfallsvinkler (arkitekturhistorie, etnologi, kunsthistorie, historie), konsentrert om fem kommuner: Kåfjord, Sørøysund, Porsanger, Berlevåg og Kautokeino. Med litteraturliste.

………………………………………………………………………………………………………………………………………

29)

Kåfjorddalen (The Kåfjord Valley)

Kåfjorddalen, Birtavarre

Kåfjorddalen i Nord-Troms er et område med mange forskjellige bolighus og fjøs/låver fra gjenreisningsperioden (1945-1960) representert. Det var også typetegninger for fjøs/låve, med en størrelse som varierte alt etter hvor mange husdyr det var på gården.

View map

The valley Kåfjorddalen starts in Birtavarre and goes southeastwards in the direction of the abandoned mining settlement Ankerlia and the Norwegian-Finnish border. The built up areas are mainly along the county road Fv 333. Most of the buildings date from the second half of the 1940s and early 1950s as the valley was evacuated and burnt during the occupying forces’ retreat in 1945. The rebuilt wooden houses and farm buildings have a unified and modest style and proportions.

https://arkitekturguide.uit.no/items/show/1128

……………………………………………………………………………………………………………………………………..

30)

Ingunn Elstad

Ingunn Elstad er født i 1953 og bor i Tromsø. Hun har bakgrunn som sjukepleier og filosof. Hun har skrevet historisk og filosofisk bøker om sykepleie, sykdom og samfunn, særleg i Nord-Noreg. Sykdom. Nord-Norge før 1940 som var skrevet sammen med Torunn Hamran, kom ut i 2006 og  Sjukepleietenking kom i 2014.

Ingunn Elstad er professor emerita ved Universitetet i Tromsø – UiT Noregs arktiske universitet.

………………………………………………………………………………………………………………………………………

31)

Roald Albrigtsen.

Roger Albrigtsen er født i Bogen i Ofoten. Han sier han har en fot i både Nordland, Troms og Finnmark.

…………………………………………………………………………………………………………………………………

32)

Nord -Troms Museum

https://no.wikipedia.org/wiki/Nord-Troms_Museum

Nord-Troms Museum ble stiftet den 20. mai 1979 etter initiativ blant annet fra Historielaget. Hovedoppgaven til museet er bevaring, forvaltning, dokumentasjon, formidling av og forskning omkring kulturarven i Nord-Troms.

………………………………………………………………………………………………………………….

33)

Inger Selven Watts

Inger Selven Watts. forfatter. født: 1964; nasjonalitet: Norge. 

Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms. Forsidebildet er et motiv fra Olderdalen

………………………………………………………………………………………………………………………

34)

Leddiken

En historisk tidsskrift fra Øksnes historielag.

En interessant artikkel fra Nord Troms da de evakuerte vendte hjem.

…………………………………………………………………………………………………………………….

35)

Ole-Anders Hauglid og Tore Haug

Anders Ole Hauglid er født i Ringsaker i Hedmark i 1940. Han har lærerutdanning fra Hamar lærerskole og har jobbet som lærer i Porsanger (1964–68) og Nordreisa (1968–72.) 
I 1975 tok han hovedfag i historie ved Universitetet i Tromsø. Anders Ole har gjort en stor innsats for å ta vare på og gjøre kjent nordnorsk historie, blant annet gjennom Nord-Troms historielag og Nord-Troms museum. Han har skrevet Balsfjord bygdebok og vært medforfatter av flere bøker om krigen. Anders Ole jobbet som førstekonservator på museet Maihaugen på Lillehammer fra 1987 til han blei pensjonist fra 2011. Vi fra Nord-Troms har mye å takke Ole-Anders Hauglid for.

Tore Haug var ferdig med sitt hovedfag ved Universitetet i Oslo i 1978. Etter det jobbet han som hvalfangst-observatør på Island, før han begynte å jobbe på Tromsø Museum ved Universitetet i Tromsø – hvor også doktorgraden ble avlagt noen år senere. Arbeidet på museet vekket formidleren i Tore, noe som har gagnet HI godt i alle år.

………………………………………………………………………………………………………………..

36)

Reidun Mellem

Reidun Marie Mellem (født 17. februar 1931 på Elvevoll i Storfjord) er en norsk forfatter, bosatt i Tromsø.

Temaet for hennes forfatterskap har især vært kvener, læstadianisme og krigstiden med evakueringsdramaet i nord.

Reidun skriver blant annet om familien Dalvik i Manndalen.

Reidun Mellem har mottatt kongens fortjenestemedalje.

https://no.wikipedia.org/wiki/Reidun_Mellem

Reidun Mellem

Reidun Mellem opplevde sjøl alt dette, og boka fortel også om livet som norsk flyktning i Sverige og møte med svensk skole og svensk samfunnsliv.

Norsk flyktningebarn i Sverige 1944-45 forteller om de tunge årene med krig, okkupasjon og evakuering, og om freds- og fridomsjubelen i maidagenen 1945

Reidun Mellem Ei hiva tøtta.

Tekstsamlinga har som mål å fortelje om kvenfolket, formidle kunnskap og kjennskap om liv og virke, død og draum frå eldre tider fram til i dag.

………………………………………………………………………………………………………………………….

37)

Kjell-Ragnar Berge

Kjell-Ragnar Berge (fødd 1957) er ein norsk lærar, krigshistorikar og forfattar. Han er fødd i Hyllestad og busett i Førde. Han gjekk Befalsskolen for Feltartilleriet i 1977, gjorde teneste ved FA-bataljonen på Setermoen i 1978, og FN-teneste i Libanon 1979-80. Berge er utdanna adjunkt, og var i 30 år tilsett ved Hafstad vidaregåande skule i Førde. Frå 2016 er han frilans forfattar på heiltid med spesiell interesse for krigshistorie. 

Han har gitt ut fleire bøker og har publisert mange artiklar om krigshistorie.

https://nn.wikipedia.org/wiki/Kjell-Ragnar_Berge

…………………………………………………………………………………………………………………………

38)

David Armine Howarth

David Armine Howarth (født 28. juli 1912, død 2. juli 1991) var en britisk marineoffiser, historiker og forfatter av krigshistorie. Under andre verdenskrig var han nestkommanderende for SOE-operasjonen, senere kjent som Shetlandsbussen.

………………………………………………………………………………………………………………………….

39)

Tore Haug og Astrid Karlsen Scott

Historien om Jan Baalsrud og de som reddet ham

Tore Haug og Astrid Karlsen Scott

…………………………………………………………………………………………………………………………

40)

Roald E. Hansen

Bakfjord-mysteriet 

Et forlis – et lik – en spion

Roald E. Hansen

https://www.norskeserier.no/_bakfjord-mysteriet-roald-e-hansen-9788230350034

«Da spionsaken kom opp i 1967, ble hennes tidligere mann, Haldor Lindvall mistenkt som hovedmann, siden han var kommunist, men det var Selmer Nilsen som var den skyldige.» Haldor Lindvall har sterke røtter til Kåfjord.

………………………………………………………………………………………………………………………

41)

Kjell Fjørtoft

Kjell Fjørtoft (født 5. mars 1930 i Tromsø, død 14. mai 2010) var en norsk sakprosaforfatter, journalist og dokumentarfilmskaper.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kjell_Fjørtoft

………………………………………………………………………………………………………………………

42)

Anja Vickie Sommerbakk Olsen

Anja bor i Birtavarre i Kåfjord kommune.

På krøllete stier.
Av Anja Vickie Sommerbakk Olsen

……………………………………………………………………………………………………………………….

43)

Borghild Hansine Robertsen.

Borghild var født på Blomstereng i Manndalen i Kåfjord kommune.

Borghild Hansine Robertsen,
Den gud vil bevare, er uten fare – et liv fylt av nåde og takknemlighet
Hun var født Blomstereng og var fra Manndalen
Boken ble utgitt i 2008. https://www.nrk.no/sapmi/sjosamisk-bestselger-1.6267326

………………………………………………………………………………………………………………………

44)

Leif Theodorsen

Lillian levde et rikt og spennende liv, noe sønnen Leif dokumenterte i 2020 i boka «Lillian på Røssholmen». I mange år bodde Lillian i Olderdalen, hvor hun var samboer med onkel Erling. Hun ble hele 102 år gammel.

………………………………………………………………………………………………………………………………

45)

Knut H. Grønvoll

Grønvoll er fra Kåfjord.

………………………………………………………………………………………………………………………….

46)

Dag Skogheim og Kjell Sandvik

Dag Skogheim (født 17. mai1928 i Sømna, død 4. desember2015^[3] i Levanger) var en norsk lærer, forfatter og kulturarbeider.

Kjell Sandvik (født 1929 og oppvokst i Honningsvåg, død 1992 i Asker) var en norsk forfatter, komponist og journalist.^[1][2][3]

………………………………………………………………………………………………………………………….

47)

Ragnhild Wirsching

Ragnhild kom som legefrue til Olderdalen i 1961. I boka skildrer hun menneskene og forholdene i Kåfjord på 1960-tallet.

«Minnene om livet, folket og naturen i nord har blitt til «edelstener» jeg driver og pusser på til stadighet»

«Jeg tenker fortsatt på Olderdalen med stor glede. Årene nordpå gav meg et nytt perspektiv på livet»

«Jeg husker best alt det ukjente, rare, uventende og morsomme vi opplevde. Kanskje fordi jeg var ung og uerfaren, og fordi livet i Olderdalen bød meg så mye av sitt vesen både på godt og vondt.»

Trykk på overskrifta «Kjære Johan»

Kjære Johan

…………………………………………………………………………………………………………………………

48)

Oddvar Svendsen

Høsten 1993 avla jeg min avsluttede hovedfagseksamen i historie ved Universitetet i Tromsø. Studiene hadde vært min fremste «hobby» siden 1986, ved siden av jobben som driftsingeniør i Troms Kraft eller Troms Kraftforsyning som det het den gang. Eksamen var knapt avsluttet, da bedriftens styre i januar 1994 vedtok å sette i gang arbeide for å «sikre historiematerialet” i forbindelse med de store kraftutbyggingene i Skibotndalen og Kåfjorddalen på 1960 og 70-tallet. Administrasjonen ønsket å utrede et mer omfattende prosjekt og fant det naturlig å se arbeidet i sammenheng med 100-årsjubileet i 1998. Som nyutdannet historiker og ansatt i bedriften fikk undertegnede ansvar for er forprosjekt. Da styret høsten 1994 vedtok å sette i gang historie-prosjektet som en del av 100 jubileet. Jeg fikk i oppdrag å skrive bedriftens jubileumsbok.

En fantastisk historie.

Boka er til leie på enkelte bibliotek og kan også søkes opp på nettet. Nasjonalbiblioteket.

Forsiden av boken

………………………………………………………………………………………………………………….

49)

Guolasjohka kraftverk

Eli Kvingedal, Gunnbjørn Bremset, Line Sundt-Hansen, Ola Ugedal og Torbjørn Forseth

………………………………………………………………………………………………………………………

50)

Arild Hovland

Arild Hovland er en norsk sosialantropolog. Han tok cand. polit.–graden i 1992 og dr. polit.-graden i 1999 ved Institutt for sosialantropologi, Universitetet i Oslo. Hovland har arbeidet som dekan ved Høgskolen i Telemark og Høgskolen i Sørøst-Norge siden 2003.Wikipedia

Født: 19. oktober 1960

Moderne urfolk – samisk ungdom i bevegelse. (1996)

Moderne urfolk – lokal og etnisk tilhørighet blant samisk ungdom (1999)

…………………………………………………………………………………………………………………

51)

Harry Solhaug og Jan Nilsen

Harry Solhaug og Jan Nilsen. Elveforbygningssaken 1933. Børskrakket i 1929 og den økonomiske krisa i 1930-årene fikk også befolkningen i Kåfjord i Nord-Troms føle på kroppen. Det var stor arbeidsledighet og fattigdom i kommunen. Ubehagelige utslag av patriotisme i Manndalen i forhold til nabobygdene Olderdalen, Djupvik og Birtavarre ble utløst i forbindelse med  tildeling av nødsarbeid for å flomsikre deler av Manndalselva. For få manndalinger fikk jobb med elveforebyggingen. I desember 1933 resulterte et fredelig demonstrasjonstog i Ruodo i slosskamper og hærverk.
Sosialister og borgerlige i Manndalen stod sammen mot kommunalt sommel og den urett som de mente seg gjort i forhold til andre bygder i kommunen. Ordføreren Meedby og andre omtalte manndalingene som «de der inne» og det utløste sinne og bitterhet hos manndalingene.
Boka inneholder intervjuer med informanter og offentlige rettsdokumenter er gjengitt i sin helhet.
Elveforebyggingssaken 1933 er tredje bok Harry Solhaug og Jan Nilsen har skrevet for å dokumentere historiske hendelser i opprørsbygda Manndalen  i Nord-Troms.

…………………………………………………………………………………………………………………………..

Harry Solhaug

Gáiski Harry Solhaug. Temaordliste med ord tilknyttet natur og næring brukt i Manndalen i Nord-Troms. Heftet er delt inn i under temaene natur og næring, landbruk og næring, fiske, leker og om tro. Til slutt følger en ordliste med alle ordene fra nordsamisk til norsk. Nordsamisk tekst.

……………………………………………………………………………………………………………………….

53)

Kari Digre og Mary Mikalsen

Kari Digre fra Storslett i Nordreisa kommune. Journalist og forfatter som i følge Wikipedia har skrevet 10 bøker.

https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Bibliografi:Nordreisa_kommune&mobileaction=toggle_view_desktop

Mary Konstanse Mikalsen Trollvik (født 2. februar 1935 i Manndalen i Kåfjord) var representant for Norske Samers Riksforbund i Sametinget i periodene 1989–1993 og 1993–1997.

https://no.wikipedia.org/wiki/Mary_Mikalsen_Trollvik

………………………………………………………………………………………………….

53)

Seterdrift og kornkverner

Av Kari Digre

…………………………………………………………………………………………………………………………..

54)

Ardis Jorun Kaspersen

Ardis Jorun Kaspersen (født 24. mars1920 i Vega, død 24. november2010 på Vevelstad) var en norsk kokebokforfatter, kjent fra et titall bokutgivelser med oppskrifter fra Nord-Norge. Den første utkom i 1970, og i 1999 utkom en med Arne Brimi som ble oversatt til flere sprog. Hun var også journalist tilknyttet Helgeland Arbeiderblad og Brønnøysunds Avis.^[1] Hennes liv er omtalt i  Ardis Kaspersen – et liv med poteten av Knut Alsaker, som er trykket i Årbok for Helgeland 2008.

………………………………………………………………………………………………………………………….

55)

Margit Hansen- Krone

Margit Hansen-Krone (født 6. april 1925 i Nordreisa, Troms) er en norsk politiker (H) fra Nordreisa. Hun ble innvalgt på Stortinget fra Troms i 1977 og satt på Tinget i tre perioder fram til 1989. 

Hun var vararepresentant i periodene 1961–1965, 1965–1969, 1969–1973 og 1973–1977. 15. desember 2005 mottok hun Kongens fortjenstmedalje i gull. I 2005 ble hun tildelt Troms fylkeskommunes kulturpris. 

I det sivile liv var hun husstell-lærer og entreprenør innen husflid.

………………………………………………………………………………………………………………………..

56)

Redaktør: Magnar Rygg og Signe Slettvold.

Tegninger av Olderdalen og Skattvoll skole.

………………………………………………………………………………………………………………………..

57)

Vekst, fall og nye muligheter – rekefiske og rekeindustri i Nord-Troms, 1975-2015

Fra midten av 1970-tallet ble rekefiske og rekeindustri selve livsnerven i mange kystsamfunn i Nord-Troms. På samme tid var annen fiskeindustri i regionen og ellers i landet i tilbakegang. Moderne teknologi ble tatt i bruk for å produsere ferdigpillede, frosne reker til et globalt marked. På fartøysiden skjedde det også en omfattende modernisering og effektivisering. I denne fremstillingen drøftes hvorfor rekenæringen fikk så stor betydning i denne regionen. Etter omtrent 30 år var imidlertid det moderne rekeindustrieventyret forbi i Nord-Troms, og i boka diskuteres hva som var årsakene til avviklingen.

…………………………………………………………………………………………………………………………

58)

Mariann Jakobsen Mathisen

Mariann bor på Kvaløya i Tromsø kommune.

Hvordan var det å reise på lofotfiske med nordlandsbåt på 1800-tallet? Sammen med førstereisgutten, skårungen, får du være med på en spennende seilas. Underveis møter du draugen og Sjørokk høvedsmann gjennom den nordnorske fortellerskatten.

……………………………………………………………………………………………………………………….

59)

Redaktører Magnar Rygg og Signe Slettvold

Illustrasjoner av Olderdalen og Manndalen skole.

……………………………………………………………………………………………………………………….

60)

Ernst Isaksen

Ernst Isaksen (født 22. mai 1941 på Lyngseidet i Troms og Finnmark) er en norsk lærer, skoleleder, lokalhistoriker og politiker (Ap).

https://no.wikipedia.org/wiki/Ernst_Isaksen

……………………………………………………………………………………………………………………..

61)

May-Lisbeth Myrhaug

May-Lisbeth var født i en sjøsamisk familie i Birtavarre i Kåfjord Kommune. hun døde etter en kraftig hjerneblødning 4. januar 2017.

I modergudinnens fotspor – samisk religion med vekt på kvinnelige kultutøvere og gudinnekult.

Mot en bakgrunn av samisk historie, kultur, språk og legender gir forfatteren en innføring i samisk religion og «noaidevouhta» (sjamanisme). Hun forteller om sentrale ritualer, om innvielsen til «noaide» (sjaman), om ekstase, joik og bruken av den hellige trommen, og om verdensbilde og natursyn. Størstedelen av boka er viet kvinners deltagelse i religionsutøvelsen og de mange fascinerende kvinneskikkelsene i den samiske gudeverdenen.

Les mer om May-Lisbeth ved å trykke på lenken under:

May-Lisbeth Myrhaug RIP (1948-2017)

…………………………………………………………………………………………………………………………..

62)

Reni Jasinski Wright

Tidligere Doktorstipendiat ved UiT

En plass i våre hjerter vil alltid være din..

Doktorstipendiat ved UiT,  Reni Jasinski Wright , har laget en vakker fotobok med historier fra kjøkkenbenken og syv oppskrifter på tradisjonelle matretter fra Nord-Troms. Hovedpersonene i boka er syv kvinner fra bygdene Manndalen, Skardalen, Kåfjorddalen og Skibotn.
Leserne inviteres på besøk til Oliva Helene Nilsen, Bjørg Eline Fossli, Magna Helene Andersen, Mary Johanne Pedersen, Elise Helene Solberg, Ruth Bergljot Larsen og Eliva Antona Henriksen og dere kjøkkener. Fra kjøkkenbenken serveres lokale matretter som rognbollesuppe, blodpølse, trollkrem og kaffeost og hverdagshistorier fra sjøsamiske områder i Nord-Troms. Historiene sier noe om kulturen og tankesettet i området. De er spunnet av hverdagslivet, eller det lille livet som det også kalles. Slike hverdagshistorier har en tendens til å bli glemt. Historiene fra kjøkkenbenken hjelper oss å huske, for ettertiden.
Boklansering: Syv kvinner om «Syv sorter» (Framtid i nord, 08.11.14)
ISBN: 978-82-303-2736-4. Reni Jasinski Wright, 2014. 71 s. Innb. 290.- (kan kjøpes gjennom syvsorter@gmail.com eller savedesign.no

Podkast : Reis og Ryk – Episode 12 – Remi Jasinski Wright

Se også doktorgradsavhandlingen til Reni Jasinski Wright:

Denne avhandlingen omhandler problemstillinger knyttet til salg av kultur i en urfolkskontekst. Det etnografiske materialet arbeides frem i bevegelser fra akademiske tekster om samisk turisme, gjennom reisen til – og samarbeidet med Senter for nordlige folk i Kåfjord i Nord-Troms, en fotoutstilling, og involvering i en studietur til New Zealand for samiske reiselivsaktører, en reise som skulle bygge kunnskap nødvendig for fremtidig utvikling av etisk og ansvarlig samisk turisme. I tillegg reflekterer den rundt den rapportering tilbake til prosjektet Samisk Reiseliv om den kunnskapsbyggingen som skjedde på denne studieturen. Det konkrete forskningsarbeidet er informert av et ønske om å få en forståelse av hvilke forhandlinger som foregår blant aktørene, i dem selv og mellom dem, når den «samiske identiteten» er del av produktet som skulle utvikles og raffineres. Avhandlingen argumenterer for en reposisjonering fra å teoretisere samisk turisme gjennom identitetspolitiske perspektiver, som reproduserer en dualisme mellom det tradisjonelle og det moderne, til å se turisme som en verdensskapende praksis, som har utstrekning og effekt på en rekke andre praksiser. Det tas i bruk verktøy fra ANT- orienterte perspektiver som «traveling device» gjennom avhandlingen. Dette innebærer å følge aktører på deres reise inn i problemstillinger, rundt hvordan samisk reiseliv blir til gjennom en rekke forhandlinger, refleksjoner, møter og øyeblikk av friksjoner.

………………………………………………………………………………………………………………………..

63)

Torjer A. Olsen og Hilde Sollid

Torjer A. Olsen er professor i urfolksstudier/ Instituttleder. Han er også styreleder i Senter for nordlige folk.

Hilde Sollid er professor i nordisk språkvitenskap. Hilde er fra Nordreisa.

Artikkelforfattere med relasjoner til Kåfjord.

Utgitt 2022.

https://www.idunn.no/doi/book/10.18261/9788215053417-2022

……………………………………………………………………………………………………………………….

64)

Jan Oscar Bodøgaard

Vi tar med denne boka av Bodøgaard som i høyeste grad er interessant også for Kåfjord. Jan Oscar Bodøgaard (f. 1952) er historiker og har arbeidet i flere år ved forskolen for sivile vernepliktige og i den videregående skolen. Han har skrevet historiske artikler i dagspressen, årbøker og tidsskrift og var medforfatter av boka Start pressen! Avisene i Bodø gjennom 150 år (2012).

«Under arbeidet med boka slo det meg at de norske myndighetenes harde fornorskningspolitikk overfor kvenene i mellomkrigstida, langt på vei var hardere enn overfor samene. Noe som hang sammen med kvenenes finskkulturelle bakgrunn, de ble betraktet nærmest som potensielle landsforrædere om det skulle komme til en konflikt med Finnland», sier forfatteren.

………………………………………………………………………………………………………………………..

65)

Tore Hauge, Finn Solheim, Berit Sivertsen og Anders Ole Hauglid.

En bildefortelling fra gamle Lyngen

……………………………………………………………………………………………………………………….

66)

Helge Guttormsen

Helge Guttormsen har gjort en kjempejobb med bind1 i Lyngens Regionhistorie, Fra istid til Læstadius.

………………………………………………………………………………………………………………………..

67)

Einar Richter-Hansen.

Fantastisk godt utført jobb med i Lyngen Regionhistorie bind 2: I stille vær, i storm og vind.

……………………………………………………………………………………………………………………….

68)

Knut Einar Eriksen og Einar Niemi

Lyngen i brennpunktet – generalstabssjefen på besøk

Generalstaben ble alarmert av de lokale rapporter. Stabssjefen sjøl, Otto Ruge foretok en befaring i Lyngen sommeren 1935 sammen med avdelingssjef Rasmus Hatledal. Ruge ble ikke beroliget av sitt møte med Skibotn. Det var som å komme til ei finsk bygd. Det var finsk språk som dominerte. De samtaler og undersøkelser som ble gjort, bestyrket ham i den oppfatning at norske myndigheter måtte handle raskt for å motvirke den finsk-nasjonale agitasjon som ble drevet av finske besøkende «og kanskje farligst av norske undersåtter..»

……………………………………………………………………………………………………………………………..

69)

Just Knud Qvigstad

 Qvigstad ble født 4. april 1853 på Lyngseidet, død 15. mars 1957 i Tromsø. Han var rektor ved lærerhøyskolen i Tromsø, filolog, folklorist og forsker på samisk språk. Han var dessuten politiker og statsråd for Kirkedepartementet.

Ikke bare oppnådde Qvigstad en meget høy alder – han døde knapt tre uker før sin 104-årsdag – han forble også vitenskapelig aktiv oppsiktsvekkende lenge. Hans siste vitenskapelige publikasjon, om samiske kjærlighetsfortellinger, utkom i 1953, det året han fylte 100. (72 år etter hans første, som utkom i 1881.)

Boka «Den kvænske indvandring til Nord-Norge» som kan leses på nettet. Søk Nasjonalbiblioteket og boktittel.

………………………………………………………………………………………………………………………….

70)

Laila Lanes

To prosent norsk

Refleksjoner rundt etnisitet, identitet og fornorskningsprosessens konsekvenser i nord.

Boka kommer forhåpentligvis ut i månedsskiftet november/desember. Spennende!

…………………………………………………………………………………………………………………..

71)

Åshild Karlstrøm Rundhaug

Åshild forteller om sine erfaringer som lefsebaker: «I 1993 ble det arrangert en lefsebaker-kurs i Langfjordbotn. Sandra i Dalen eller fra Bognelv-dalen var sjef og mester for hvordan lefsene ble til og skulle bakes. Sandra var barnefødt i Kåfjorddalen i Nord Troms.«

…………………………………………………………………………………………………………………………….

72)

Helge Guttormsen

Kvenbegrepet og kvenene som gruppe i nordnorsk historie

https://septentrio.uit.no › arina › article › view

Forfatter Helge Guttormsen ved Universitetet i Tromsø. «Kveenimääritelmä ja kveenit ryhmänä Pohjois-Norjan historiassa» .

……………………………………………………………………………………………………………………

73)

Marie Konstanse Skogstad

Marie Konstanse Skogstad kommer fra Kvalvik i Lyngen, men bor i Tromsø.

Fredag 11.11.2022 kl. 15:00 – 16:00 har hun boklansering på Hovedbiblioteket i Tromsø, plan 2

Tanker om et tapt språk/ Ajatuksii menetetystä kielestä

………………………………………………………………………………………………………………….

74)

Cora Sandel/ Sara Fabricius

Sara Cecilia Gørvell Fabricius ble født i Kristiania (Oslo). Hennes foreldre het Jens Schow Fabricius (1839–1910) og Anna Margareta Greger (1858–1903). Da hun var tolv år førte økonomiske problemer til at familien måtte flytte til Tromsø, hvor hennes far arbeidet som marineoffiser. Cora Sandel gikk på malerskole hos maleren Harriet Backer og reiste til Paris i 1905 da hun var 25 år. Hun bodde i Paris i 15 år. I 1913 giftet hun seg med den svenske skulptøren Anders Jönsson (1883–1965). I 1921 flyttet de til Sverige. Paret tok ut separasjon i 1922. Skilsmissen ble fullført i 1926, det samme året som Alberte og Jakob ble utgitt. Da var hun 46 år.

Ny bok om Cora Sandel.

Cora Sandel besøkte Birtavarre flere ganger og forsvarer dermed plass på denne siden.

«Men tilbake til Cora Sandel. Etter å ha gått på malerskole i Oslo, kom hun i 1920 tilbake til Tromsø, og derfra reiste hun flere ganger på besøk til en slektning i Birtavarre. Familien tilhørte sosieteten i bygda, men den inntrykksømme unge Cora har helt sikkert blitt fascinert av den dramatiske naturen, og hun har sett skilnaden mellom rikfolk og fattige. Hva gjorde gruvesamfunnet i Birtavarre med den unge Cora Sandel, og hvilke spor satte Birtavarre i bøkene som hun seinere skrev? Kvess blyantene, litteraturforskere, her er upløyd mark!», skriver Torleif Lyngstad.

https://no.wikipedia.org/wiki/Cora_Sandel

https://www.nordnorskdebatt.no/cora-sandel-og-birtavarre-gammel-gruvehistorie-i-nytt-lys/o/5-124-17988

……………………………………………………………………………………………………………………..

75)

Lisa Vangen

Lisa Vangen er fra Manndalen og jobber i dag som konservator på Nord Troms museum

Lisa skriver om den kvenske innvandringen til Kåfjord, spesielt Manndalen.

………………………………………………………………………………………………………………………..

75 B

Agnes Eriksen.

Agnes Eriksen er født i Mårnes i Porsanger kommune. Flere år arbeidet hun som lærer ved Lakselv barneskole. Hun har tidligere publisert en samling med kvenske rim og regler, Piu pau paukkuu (2003). Hun har også skrevet lærebøker i kvensk. Agnes Eriksen vant den første kvenske språkprisen sammen med Eira Söderholm i 2017.

Kummitus ja Tähtipoika/Spøkelset og Stjernegutten

Kummitus ja Tähtipoika 1 og 2/Spøkelset og Stjernegutten 1 og 2 kom ut høsten 2011. De er første bildebøker som er utgitt med kvensk og norsk tekst. Bøkene var ferdigskrevet mange år, men de kunne ikke utgis pga. manglende finansiering. Manglende finansiering har vært problem i kvenlitteratur generelt. Til slutt fikk bøkene finansiering i 2011.

Kummitus ja Tähtipoika/Spøkelset og Stjernegutten er barnebøker som er blitt inspirert av den karrige Nord-Norge med fjæra og stein. Handlingene foregår et sted som heter Steinbygda. Bøkenes fortelling følger alle årstider. På fjære møter vi et snilt spøkelse som får besøk av sin venn, Stjernegutten. Hovedpersonene og figurene er stein, steinformasjoner, planter og isskulptur laget av naturen selv. Forfatteren har selv fotografert bøkenes bilder. Språket er likevel så enkelt at barna klarer å følge med fortellingen.

Spøkelset og stjernegutten 1

Kaukana pohjaisessa, kaunhiin vuonon rannala, oon Kivikylä.
Hän oon siivo kummitus, joka ei pölättele kethään.

Tähtipoika oon Kummituksen paras ystävä.
Hän oon kaukaiselta tähđeltä.

Sieltä hän tullee joka kevät.

Langt i nord, ved en vakker fjord, ligger Steinbygda.
Sommeren her er som en lang dag, vinteren som en lang natt.
Spøkelset bor i Steinbygda.
Han er et snilt spøkelse som ikke skremmer noen.
Stjernegutten er hans beste venn.

Han er fra en stjerne lang borte.
Derfra kommer han hver vår.

(Kummitus ja Tähtipoika 1/Spøkelset og Stjernegutten 1)

https://www.nrk.no/troms/agnes-eriksen-og-eira-soderholm-far-kvensk-sprakpris-1.13489389

………………………………………………………………………………………………………………………….

76)

Finnmarkens folk

Samuli Paulaharju

Boka «Ruijan suomalaisia», på norsk kjent som «Finnmarkens folk», er en unik bok om et liv i Nord-Troms og Finnmark som siden har vært vanskelig å dokumentere på grunn av nedbrenningen mot slutten av krigen. Nå kommer den også på norsk. FOTO: LAILA LANES / NRK

https://www.nrk.no/kvensk/storverk-om-nord-troms-og-finnmark-pa-norsk-1.14427496

…………………………………………………………………………………………………………………………

78)

Det historiske Troms

Årgang 2007

……………….. ………………………………………………………………………………………….

79)

Jan Antonsen

Jan har skrevet om utvandring til Nord Amerika fra Kåfjord, Lyngen, Storfjord og Ulsfjord

…………………………………………………………………………………………………………………

80)

Emil Larsen

Emil skrev de to første bygdebøkene fra Lyngen

……………………………………………………………………………………………………………………

81)

Maurits Fugelsøy

Forfatter Fugelsøy har skrevet en mengde bygdebøker og slektsbøker.

Skjervøy-Et prestegjeld og et herred i Nord-Troms er en av de bedre bygdebøker jeg har lest. Velskrevet og grundig. Mye historisk stoff fra Kåfjord og Lyngen.

………………………………………………………………………………………………………….

82)

Ottar Grepstad ; Kirsti M. Thorh

Fotefar mot nord

en kulturhistorisk reise i Nord-Norge og Namdalen

Boka tar oss med på en reise gjennom historien, fra Namdalen i sør til Båtsfjord i nord. Boka viser oss stedene der historien har tatt bolig og skildrer menneskenes skiftende levekår og forestillingsverden: fra steinalderboplass til skolestue, fra helleristningsfelt til kirkested, fra fiskebondens gård til fabrikken.

…………………………………………………………………………………………………………………..

83)

Annie Giæver (Anna Margrethe Louise Giæver) 1882-1956 fra Havnnes dokumenterte sine omgivelser gjennom fotografier i over femti år. Hennes bilder av dagliglivet i Nord-Troms er en kulturskatt. Hun var aktiv amatørfotograf i en periode det ikke ble tatt så mange bilder i regionen.

Annie Giæver utdannet seg til telegrafist i Hammerfest i 1903, og var tilknyttet telegrafverket 1904- 1910. I en treårsperiode på 1920-tallet var hun reisesekretær for Norges Røde Kors i Finnmark, og engasjert i hospitalskipets Vikings virksomhet. Skipet var et flytende sykehus som betjente kystbefolkningen i Nordland og Finnmark med helsetjenester fra 1923 til 1938.
Etter dette jobbet hun som poståpner på hjemstedet Havnnes.

Hennes fotografier benyttes i en mengde publikasjoner fra Troms og Finnmark, og viser livet til folk på kysten og reindriftssamer på Finnmarksvidda. Også fra Kåfjord.

Kilde Nord -Troms museum

………………………………………………………………………………………………………………………

84)

Fotefar mot nord

…………………………………………………………………………………………………………….

85)

Skibotnmarkedet

• en kildesamling

………………………………………………………………………………………………………………

86)

Nord Troms Museum

Kultur-Møter i Nord-Troms ble utgitt i forbindelse med museets 25-års jubileum i 2004. Gjennom artikler av en rekke fagpersoner utforskes regionens lange historie gjennom kulturmøter. Her kan du lese om kulturminner i vårt landskap og fortellinger tilknyttet disse – og om møtet mellom samer, kvener og norrøne folk. Boka omhandler også regionens folk, og hvordan de har vært gründere som har fått støtte og forordninger fra staten, men som også har blitt møtt med motstand. En praktbok med mye interessant stoff fra regionen!

………………………………………………………………………………………………………………………………………..

87)

Cornelius Steinbloch Moe 

Cornelius (født 17. mars 1874 i Tønsvik i Troms, død 6. januar 1940 i Hammerfest) var en norsk forfatter, dikter og lærer.

https://no.wikipedia.org/wiki/Cornelius_Moe

Innover Lyngen er blitt et populær dikt der han blant annet beskriver Kåfjord – fjellene. Trykk på teksten: Innover Lyngen for å høre diktet.

Innover Lyngen

…………………………………………………………………………………………………………………..

88)

Ole Olsen, Olderdalen.

Da han feiret 50 årsdagen sin inviterte han hele bygda på fest.

Her et fb-innlegg fra trygdekontoret pub: Ser her folkens: En av Olderdalens store sønner, som er utflyttet, kommer hjem til bygda for å feire sin 50-års dag. Ole Olsen (Olemann Tjorro Olsen) er navnet.! Han inviterer herved til en litt uhøytidelig feiring Fredag 12/7 på puben. Her er alle inviterte! Bursdagsbarnet disker opp til festlig lag! Håper så mange som mulig ønsker å feire i lag med oss

40 dikt.
Av Ole Olsen.
Det var faktisk nytt for meg at har har gitt ut en diktsamling.

………………………………………………………………………………………………………………………………………………

89)

Johannes Hammervik

…………………………………………………………………………………….

90)

Liv Mæsel Rundberg

Astrid Liv Kristine Mæsel Rundberg er en norsk kulturarbeider og tidligere friidrettsutøver. Hun har vært organist i Kåfjord kommune i Troms, var rektor ved kommunens kulturskole og har bidratt i flere kor og andre kulturinstitusjoner. Rundberg har også samlet inn gamle samiske, læstadianske salmetekster. Wikipedia

Født: 28. august 1945 (alder 77 år)

……………………………………………………………………………………………………………………

91)

Liv Mæsel Rundberg og Eva Jørgensen

…………………………………………………………………………………………………………..

92)

Inger Reberg

Inger Reberg er født og oppvokst på Storvollen i Manndalen, men flyttet tidlig sørover. Etter et langt yrkesliv debuterte hun i voksen alder med boka «Silkesnora»i 2011 og fulgte opp i 2012 med boka «Katta og reven».

Katta og reven er en oppfølger av boka «Silkesnora». Dette er en barnebok som handler om det som skjedde høsten 1944, men gjennom øynene til katta «Siri». Da Inger og familien evakuerte blei «Siri» igjen i bygda. Under krigen tenkte Inger ofte på katta og om hun ville se den igjen.

…………………………………………………………………………………………………………………..

93)

Åse Mette Johansen og Hilde Sollid

Dette er en studie av innbyggerne i den sjøsamisk-norske bygda Manndalen i Kåfjord.

…………………………………………………………………………………………………….

94)

Åse Mette Johansen

………………………………………………………………………………………………………………………..

95)

……………………………………………………………………………………………………………………..

96)

Øystein Steinlien & Grete Gunn Bergstrøm.

Urfolks arkiver i et offentlig kunnskapsrom

……………………………………………………………………………………………………………..

97)

Skrevet av Øyvind Fossen, 19. april 1997

………………………………………………………………………………………………………………………………………

98)

Hans Lidmann

Hans Gustav Otto Lidman, född 22 augusti 1910 i Sveg, död 4 april 1976 i Edsbyn i Ovanåkers kommun i Hälsingland, var en svensk författare och fotograf. Han ses som en av de främste skönlitteräre naturskildrarna i svensk litteratur. Hans Lidman var självlärd biolog och lokalt verksam för naturskydd och hembygdsforskning i Edsbyn.

Forfatter Hans Lidman bodde på Alskog Gjestgiveri i en uke etter krigen og skrev vakkert om folket og landskapet i Lyngen. Han skrev blant annet: Lyngsalpene er på sitt vakreste fra Kåfjordbergan.

https://sv.wikipedia.org/wiki/Hans_Lidman

……………………………………………………………………………………………………………………..

99)

Asbjørn Jaklin

Asbjørn Ingvald Jaklin (født 18. februar 1956) er tidligere redaktør i Nordlys og forfatter. Jaklin har gitt ut flere historiske dokumentarbøker, særlig om krigen i Nord-Norge.

……………………………………………………………………………………………………………………………

100)

Truls Svensen

Hva har Truls Svendsen på denne siden å gjøre?

Jeg ble både stolt å glad da jeg leste anmeldelsen av boka Truls over Grønland. At jeg har gitt Truls hyggelige fotballminner, er jeg utrolig glad for . Her et utdrag fra boka:
«Men det var flere som hadde noen kilo ekstra i oppveksten i Tromsø, og det var ikke noe hinder for å dyrke sporten jeg elsket. Jeg var en ganske normal gutt og skilte meg ikke ut på noen som helst måte. Som smågutt spilte jeg midtstopper på Fløya i helgrønn drakt, og vi ble kretsmestere i 1984. Det var en fantastisk opplevelse, mye på grunn av treneren vår. Svein Soleng var en trener som tok like godt vare på alle, jeg var ikke den beste spilleren, men han fikk alle på fotballaget til å føle seg like bra. Det er en prestasjon jeg aldri glemmer.» 

Svendsen ble født 1972 i Tromsø der han også vokste opp og flyttet til Oslo i 1993.^[5] Han studerte på BI hvor han møtte Harald Rønneberg. De to spilte i skolerevyen og drev eventbyrået PLAN-B sammen. Etter at Rønneberg fikk jobben som programleder for Idol i 2002 bestemte de to seg for å videreføre eventbyrået og skapte Plan B Management sammen med Thomas Numme.^[6][

………………………………………………………………………………………………………………………..

101)

Magnus Soleng Wilsgaard

12 år gamle Magnus skriver biografi om sin bestefar.

…………………………………………………………………………………………………………………………..

102)

Jonny Hansen

Jonny Hansen (født 13. desember 1972 i Narvik) og er en tidligere norsk fotballspiller (keeper).

https://no.wikipedia.org/wiki/Jonny_Hanssen

Jonny Hansen

Fotballen i Troms gjennom 75 år. I boka finner vi resultater og tabeller for dame -og herre fotballen i Kåfjord fram til 1990.

…………………………………………………………………………………………………………………

103)

Eirin Helene Lyngstad Roseneng

………………………………………………………………………………………………………………

104)

Siri Broch Johansen

Juho-Sire eller Siri Broch Johansen (født 9. mars 1967) er en samisk forfatter, dramatiker, sanger og språkarbeider fra Tana kommune i Finnmark.

Sara er 11 år og bor i Manndalen i Troms. Gjennom hennes dagboknotater får vi et innblikk i hvordan livet arter seg der, og hvordan hun etter hvert blir kjent med Bákte-Lárás som har bodd inne i berget helt siden han blei tatt av de underjordiske.

https://no.wikipedia.org/wiki/Siri_Broch_Johansen

Siri Broch Johansen skriver et personlig brev til Sannhets- og forsoningskommisjonen. Ikke bare på vegne av seg selv og sin egen fortelling, men også fortelling til mange samer, og på vegne av samene.

……………………………………………………………………………………………………..

105)

…………………………………………………………………………………………………………………..

106)

Gjert Rognli & Ludvig Rognli

………………………………………………………………………………………………………………..

107)

Paul Pedersen og Asle Høgmo

Forfatterne viser hvordan en økende interesse for og markering av samisk tilhørighet er blitt fulgt av en fremvekst av samiske institusjoner og organisasjoner, og de konsekvensene prosessene har hatt innad i det samiske samfunnet.

Sápmi slår tilbake.

……………………………………………………………………………………………………………………………………….

108)

Per A. Logje

Forfatteren har skrevet fortellingene på en festlig og levende måte.

Nålis i kulde/Nállojiekŋa buollašis. Per A. Logje Forfatteren har skrevet fortellingene på en festlig og levende måte. Denne boka har både morsomme fortellinger som man må dra på smilebåndet av, for eksempel da Ailo var i retten og måtte slippe en aldri så liten en. Men boka har også skumle fortellinger, for eksempel en fortelling der tyske soldater skjøt en hel reinflokk da samer skulle rømme til Sverige under krigen.

……………………………………………………………………………………………………………………..

• GIRJJIT JA DAVVIGUOVLLU BUKTAGAT!
• BØKER OG PRODUKTER FRA NORD!
• BOOKS AND PRODUCTS FROM THE NORTH!

…………………………………………………………………………………………………………………..

109)

Av Toril B. Lyngstad – Edel Monsen.

Kan bestilles. Bruk lenken under:

https://www.gavpi.org/130-nordsamisk-som-2-sprak?fbclid=IwAR3UZzNm2SGa1K1PrG4DvVwVHeP8b14MEqOxA_66SSeD20MaFZQsCn2aNDk

……………………………………………………………………………………………………………………………..

110)

Lindbach, Harald O

Harald O. Lindbach var den første sognepresten i Kåfjord Prestegjeld.

Bøker av Harald O. kan fortsatt bestilles ved bruk av linken under:

https://www.akademika.no/product/person/Lindbach%2C%20Harald%20O?fbclid=IwAR2fvCzStvEoz3Ws32sY5bCQjXI4etx1uIqi44b80ND6d8s2gVqmt3WkvuE

………………………………………………………………………………………………………………………..

111)

Arne Olsen.

Arne har gitt ut tre barnebøker på engelsk. Han er sønn av Magnus og Asbjørg Olsen fra Olderdalen. Arne vokste opp i en søskenflokk på fem Harry, Kurt, Ellen og Greta.

……………………………………………………………………………………………………………………..

112)

Årbøker for Nord Troms

Årbok for Nord-Troms er Nord-Troms Historielags årlige bokutgivelse siden 1975. I årbok for Nord- Troms finner du stoff om mennesker og miljø i fortid. Årboka ble stiftet 16. mars 1975 og initiativtaker var Anders O. Hauglid.

I Årboka for 2023 er personer fra Kåfjord godt representert.

Her noen eksempler:

……………………………………………………………………………………………………………………….

113)

Nord Troms historielag

…………………………………………………………………………………………………………………….

114)

Folketellinger og historiske data.

Det finnes en mengde bøker og hefter av folketellinger, begravelses-lister ol. Mye av dette er digitalisert.

…………………………………………………………………………………………………………………………..

115)

Diverse bøker, hefter og tidsskrifter.

MaloALO

…………………………………………………………………………………………………………..

116)

Roy Anders Nilsen

Det har lenge vært anerkjent at Nord-Troms var et multikulturelt område i jernalderen, med spor etter både samisk og norrøn bosetning. Dette var et tema som Cand.Philol. Roy Anders Nilsen gjennom hele sin arkeologiske karriere hadde en særskilt interesse for. Den foreliggende boken består av to sentrale kapitler skrevet for en doktorgradsavhandling, som han dessverre ikke rakk å fullføre.

………………………………………………………………………………………………………………………

117)

Einar-Arne Drivenes

Einar-Arne Drivenes (født 1946^{[trenger referanse]} på Vestvågøy).

Einar-Arne Drivenes er en norsk historiker og professor emeritus ved Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi ved UiT Norges arktiske universitet. Drivenes har utgitt flere bøker om nyere nord-norsk historie og norsk polarhistorie. 

Denne boka er en studie av rekrutteringen til tre nordnorske gruvesamfunn. Forfatteren analyserer forholdet mellom fiskarbondesamfunnet og det nye industrisamfunnet og tar dermed opp et sentralt emne innefor (den nordnorske) arbeiderbevegelsens historie i forrige århundre (1820-1900). Undersøkelsen er det første større forskningsarbeid som har utnyttet materiale fra Registreringssentralen for historiske data (RHD) og er slik sett et viktig nybrottsarbeid.

………………………………………………………………………………………………………………………….

118)

Ottar

Om Gruvehistorien

………………………………………………………………………………………………………………………….

119)

Eivind Reiersen.

Eivind Reiersen var en norsk politiker og redaktør, hjemmehørende i Arbeiderpartiet og Norges Kommunistiske Parti. Reiersen var anleggs- og bygningsarbeider. Han ble medlem av Arbeiderpartiet i 1899, og fikk etter hvert flere tillitsverv i organisasjonen.

Uveirsnætter og solskinsdage : smaa reiseskildringer fra 4 aars ophold i Nord-Norge.

……………………………………………………………………………………………………………………..

120)

Norges geologiske undersøkelse -Tromsø Amt

…………………………………………………………………………………………………………………………..

121)

Norges geologiske undersøkelse

The copper deposits of the Birtavarre district, Troms, Northern Norway. Kopperforekomster i Birtavarre-området Troms.

Sammendrag

The report gives the results of a 4-year (1952-55) programme for the investigation of a former copper-mining area in the north of Norway, carried out by the Geological Survey of Norway (NGU). The stratigraphy and structure of the district have been discribed in a previous NGU publication (Padget 1955). The ore deposits occur in one particular division (Ankerlia Series) of the layered Caledonian schists which underlie the whole area (see Plates 1 and 2). No deposits have been found outside this division. The greatest concentration of deposits occurs in the centre area along the south limb of a major, open E-W anticline (Moskogaissa anticline). In the same area the normally NW-plunging linear str

…………………………………………………………………………………………………………………

122)

Norges Geologiske undersøkelse nr.192

I denne avhandling fremlegges resultatene av den geologiske kart- leggingen. Malmene og deres opptreden vil bli behandlet i en senere publikasjon av F.M. Vokes. Et oversiktskart over Birtavarre-området er gitt i pl. 1. Den geologiske kartleggingen har vist at det er flere atskilte bergartsavdelinger i Birtavarre-området. De fleste av bergartene var opprinnelig sedimenter som ble avsatt i hav i eokambrisk og kambro-silurisk tid. En del av lagene er av vulkansk opprinnelse. Under den kaledonske fjellkjededannelse ble bergartene presset, foldet, omkrystallisert og til dels skjøvet. De er derfor nå for det meste temmelig skifrige. P.g.a. foldning og skyving har lagene mer eller mindre skråstilling, fallet er for det meste moderat (under 35 grader). Formasjonene omkring gruveområdet i Birtavarre fortsetter mot nordøst over Reisadalen i retning av Vaddas-området. Mot sørvest er kartleggingen utstrakt til å omfatte Skibotndal. Lagrekken i Birtavarre-området består av to store hovedledd, underst sparagmittiske skifre og derover Birtavarre-serien. Hele dette kompleks er under fjellkjededannelsen blitt skjøvet mot sør.

Norges Geologiske gjør stadig undersøkelser i Kåfjorddalen. Sist registrert i 2022.

Nyere undersøkelser om skiferforekomster i Kåfjordfjellene

NGU – undersøkelser om skiferforekomster.

……………………………………………………………………………………………………………………..

123)

Major Peter Schnitlers grenseeksaminasjonsprotokoller 1742-1745, Bind 1,2 og 3.

FØDT 17. januar 1690 i København – død 23. januar 1751.

Peter Schnitler var utdannet jurist og fikk en sivil-militær karriere, først i den danske, senere i den norske hær. Mest betydningsfull er imidlertid den innsatsen han gjorde som medarbeider for grensekommisjonen mellom Norge og Sverige i 1740-årene.

https://nbl.snl.no/Peter_Schnitler

………………………………………………………………………………………………………………………..

124)

Historiske beretninger fra mitt liv.

Av Anton Solheim,Kåfjord

Vi ser Anton Solheim til venstre i første rekke.

Anton Solheim var svært interessert i lokalhistorie. På et tidspunkt skrev han ned sine beretninger. Det har ikke lykkes oss å få tak i disse, men vi har godt håp om å få det til.

……………………………………………………………………………………………………………………..

125)

Kåfjord Kommune

Skrevet av elevene ved Framhaldsskolen i Trollvik 1954-1955

…………………………………………………………………………………………………………………………………….

126)

Harald H: Lindbach

………………………………………………………………………………………………………………….

127)

Dag Sigurd Wisløff

Et hefte som ble skrevet i forbindelse med kirkejubileet i 1972

………………………………………………………………………………………………………………..

128)

Frode Lervoll

………………………………………………………………………………………………………………………

129)

Svein Arild Soleng

……………………………………………………………………………………………………………………………………..

130)

Daniel Lindmark

………………………………………………………………………………………………………………………………………

131)

……………………………………………………………………………………………………………………..

132)

Den norske Turistforenings Årbok.

Står faktisk noe om Kåfjord i denne boka

…………………………………………………………………………………………………………………………..

133)

Knut Johannes Aspelund.

Trykk på «Min livshistorie» og få opp hele den fantastiske historien til Knut Aspelund.

Min livshistorie

……………………………………………………………………………………………………………………..

134)

Svein Arild Soleng

Et sanghefte med 290 gamle slagere fra en svunnen tid.

………………………………………………………………………………………………………………

135)

Diverse protokoller fra lag og foreninger

Mye historisk stoff som man kan fordype seg i.

………………………………………………………………………………………………………..

136)

Troms Historielag

Med blant annet et nydelig bilde fra Olderdalen

…………………………………………………………………………………………………………………………….

137)

Elin Seppola Brandvoll, Bjørnar Seppola og Väinö Nilssen

Minner fra barndom og ungdom.

……………………………………………………………………………………………………………

138)

Reidun Mellem

Kvenfolkets 500 år ved Ishavskysten.

…………………………………………………………………………………………………………

139)

Samuli Paulaharju.

Kvenene et folk ved ishavet.

…………………………………………………………………………………………………………..

140)

Transkriberte lydfiler

…………………………………………………………………………………………………………………….

141)

---

Diverse

Stedsnavn fra Kåfjord ved Erik Schytte Blix.

……………………………………………………………………………………………………….

142)

Diverse slektsbøker.

Mine søskenbarn Steinar, Edgar og Hanne Hansens far kom fra Nord-Lenangen. I boka «Presteslekten Tornberg» av Håkon Ottesen, Lenangsøyra kan vi lese om deres og flere hundre andres slektsaner.

Den svenske utgaven av Bucht-slekta med forgreininger til Norge. Finnes ved Øvre-Torneå bibliotek.

……………………………………………………………………………………………………………………….

143)

Oscar Ross historier fra gamle Lyngen.

………………………………………………………………………………………………………………….

144)

Torbjørn Gauslaa

………………………………………………………………………………………………………………………..

145)

Kontoret for områdeplanlegging

…………………………………………………………………………………………………………………

146)

Randi Sjølie

Boka gir en oversikt over viktige sider ved den byggeskikken som finnes i Sápmi. Utover en historisk introduksjon omtales mange lokaliteter fra nord til sør i Sápmi.

………………………………………………………………………………………………………………………..

147)

Gerd Mikalsen

FØDT 22. mai 1957, Manndalen, Kåfjord kommune

Gerd Mikalsen er en samisk bonde, duojár og forfatter fra Manndalen i Kåfjord kommune. Hun debuterte i 2016 med den selvbiografiske romanen Farsmålet. Romanen er også kommet ut på nordsamisk med tittelen Áhčigiella (2017), og på engelsk med tittelen Father’s New Mothertongue (2019).

Farsmålet

Mikalsen, Gerd 

………………………………………………………………………………………………………………………

148)

Sigrid Skålnes og Margrete Gaski

…………………………………………………………………………………………………………………….

149)

Lene Hansen

Født 6. april 1971 (alder 51 år)

Lene Hansen fra Kåfjord i Troms er en norsk samepolitiker og festivalgründer, bosatt i Tromsø. Hun representerte Norske Samers Riksforbund på Sametinget i perioden 2005–2009. Hun er utdannet lærer, og har arbeidet som lærer og journalist, og som rådgiver i Troms fylkeskommune.

https://no.wikipedia.org/wiki/Lene_Hansen

…………………………………………………………………………………………………………………

150)

Portrett Gova

…………………………………………………………………………………………………………….

151)

Arild Hovland

Arild Hovland er en norsk sosialantropolog. Han tok cand. polit.–graden i 1992 og dr. polit.-graden i 1999 ved Institutt for sosialantropologi, Universitetet i Oslo. Hovland har arbeidet som dekan ved Høgskolen i Telemark og Høgskolen i Sørøst-Norge siden 2003.

………………………………………………………………………………………………………………………..

152)

Samisk språksenter

………………………………………………………………………………………………………………….

153)

Øyvind Rundberg

Et hefte om Lyngens, Kåfjords og Storfjords historie fram til 1500-tallet.Heftet er laget for elever og lærere i mellomtrinnet, men kan også brukes i ungdomsskolen. Heftet inneholder faktaopplysninger, bilder/tegninger, kildehenvisninger, arbeidsoppgaver og kilder for videre arbeid. 

• Forfatter Rundberg, Øyvind ( Google)
• Utgitt1999

……………………………………………………………………………………………………………

154)

Øyvind Rundberg og Helge Guttormsen

Heftet er skrevet av Øyvind Rundberg og Helge Guttormsen.

………………………………………………………………………………………………………………

155)

Harald Eidheim; Turid Blytt Schjøtt 

Polmak og Manndalen : to samebygder

………………………………………………………………………………………………………

156)

Lene Antonsen

Lene Antonsen (fødd i 1962) er ein samisk språkforskar frå Tromsø i Noreg. Ho er tilsett som førsteamanuensis i samisk ved Institutt for språk og kultur ved UiT Noregs arktiske universitet.

………………………………………………………………………………………………………………

157)

……………………………………………………………………………………………………………….

158

………………………………………………………………………………………….

159)

160)

………………………………………………………………………………………………………………….

161)

Guri Skum

…………………………………………………………………………………………………………………………..

162)

Gry Fors og Ragnhild Enoksen

…………………………………………………………………………………………………………………….

163)

Øystein Steinlien

…………………………………………………………………………………………………..

164)

Statistisk sentralbyrå.

…………………………………………………………………………………………………………………………………

165)

Holmenes sjøsamiske gård.

Det finnes mange hefter om Holmenes sjøsamiske gård

………………………………………………………………………………………………………………….

166)

Sjøsamiske buer.

Fjærabuene i Birtavarre

167)

Marit Greftegreff

………………………………………………………………………………………………………………………………

168)

Kåfjordnytt.

………………………………………………………………………………………………………………………………………

169)

Elisabeth Angell

……………………………………………………………………………………….

170)

Skredsikring av E6 Indre Nordnes- Skardalen

………………………………………………………………………………………………………..

171)

Nordlandsforskning

……………………………………………………………………………………………………………………………

171 B)

Reidar Breivik

Takk
Den som først og fremst må takkes for at dette arbeidet er min kone
Søssa. Det var hun som oppmuntret meg til å søke om opptak på Fredsstudiet, og det har vært hun som ga meg ny kraft under arbeidet når ting stoppet opp av ulike
grunner.
Mine kollegaer på skolen har vist stor interesse for det jeg har drevet med, og vært imøtekommende ved mine mange påtrengende spørsmål og samtaler. Takk til dere alle. De ansvarlige ved skoleadministrasjonen har hele veien støttet opp om mitt arbeid med rommelige permisjoner og reisestøtte til faglige kurs og kongresser. Mange takk.
Jeg vil takke dere alle på Fredsstudiet, særlig Hildegunn som tok seg av alle tekniske problemer med tidsfrister og oppmeldinger. Jeg fikk også god emosjonell støtte fra min arbeidsgruppe, spesielt; Eirin, Kristin, Mette, Yalive, Ole Henning, Ottar, Klaus og Alvaro. Alvaro holdt meg oppdatert på alt som skjedde første studieåret, både i det sosiale feltet og med forelesninger og notater. Og så er det Klaus, han var med meg hele veien, en aktiv diskusjonspartner og medhjelper som bidro til at jeg gjennomførte distansen og ”stod han av”. Mange takk gode venn.
Som korrekturleser og språkkyndig har min kollega og venn Richard stått meg bi
hele veien, takk skal du ha. Det samme kan sies til min datter Cathrine som ble med på sluttspurten. Så til slutt og ikke minst, en stor takk til min veileder Vidar
Vambheim. Han har hele tiden fulgt min fredsfaglige utvikling med tålmodighet, gitt meg konstruktiv veiledning og mange gode innspill.

November 2005. Reidar Breivik.

https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/143/thesis.pdf?sequence=1&isAllowed=y

………………………………………………………………………………………………………………………………………

171 C)

Marit Anne Hauan og Per Kyrre Reymert

For mange mennesker i Norge er Kings Bay og Ny-Ålesund kjente navn. Stedet assosieres med gruvedrift og ikke minst gruveulykken i 1962, og det påfølgende regjeringsfall – kanskje mer kjent som Einar Gerhardsens fall. For andre er det kanskje Roald Amundsens flyferd i 1925 og luftskipferden med «Norge» i 1925.

William Albrigtsen og utenriksminister Anniken Huitfeldt

Opp i alt dette spilte William Albrigtsen fra Olderdalen en rolle. Forfatter Per Kyrre Reymert forteller hvordan William unngikk ulykken og hvordan han spilte en avgjørende rolle under søket etter overlevende.

«Det var ingen liv å redde. Det eneste de kunne håpe på var å finne var døde kamerater. Åtte fra spiserommet og to utenfor var alt de fant. De elve andre ligger begravet i Ester-gruva. De ti som ble funnet ble lagt på samfunnshuset nye storsal før de ble fraktet til fastlandet med båt.»

……………………………………………………………………………………………………………………..

172)

Hage, Ingebjørg 
Inngår i serie: Fotefar mot nord
……………………………………………………………………………………………………..

Bericht

Johnsen, Henry 
Inngår i serie: Norges geologiske undersøkelse.Bergarkiv Rapport (1002)
……………………………………………………………………………………………………..

The Skardalen mines, Lyngen, Norway

Vogt, Johan Herman Lie 
Inngår i serie: Norges geologiske undersøkelse.Bergarkiv Rapport (2915)
…………………………………………………………………………………………………….

The copper deposits of the Birtavarre district, Troms, Northern Norway

Vokes, F[rank] M 
Inngår i serie: Norges geologiske undersøkelse (199) ……………………………………………………………………………………………………………………

Quaternary geology at Guolasjav’ri in Troms, North Norway

Andersen, Bjørn G[rothaug] 
Inngår i serie: Acta borealia. A. Scienta (29)

………………………………………………………………………………………………………………….

Skardal grube

 
Inngår i serie: Norges geologiske undersøkelse.Bergarkiv Rapport (3507)

…………………………………………………………………………………………………………….

Tromsøysund : Balsfjord; Lyngen : church books

 
Inngår i serie: PF (487)Hylleplass: mf PF 487  ……………………………………………………………………………………………………………

Vielse fra 1859 til 1878 Lyngen sogneprestembete : kirkebok nr 5 & 6

…………………………………………………………………………………………………………….

Frislid, Ragnar 
……………………………………………………………………………………………………

Norske kulturlandskap

Frislid, Ragnar 
…………………………………………………………………………………………………..

Beskrivelse av Skardalen kobbergruber i Lyngen

Haslum, Kr. 
Inngår i serie: Norges geologiske undersøkelse.Bergarkiv Rapport (903)
……………………………………………………………………………………………………

Nogle dale med flad bund af fast fjeld og : Fra Kaafjorden i Lyngen : To afhandlinger

Reusch, Hans Henrik 
…………………………………………………………………………………………………..

Förslag rörande undersökningsarbeten vid Kaafjord

Sjögren, Hj. 
Inngår i serie: Norges geologiske undersøkelse.Bergarkiv Rapport (2427)
…………………………………………………………………………………………………..

Skarvdalen kopparförekomst

Smith, H. H. 
Inngår i serie: Norges geologiske undersøkelse.Bergarkiv Rapport (2913)
………………………………………………………………………………………………….

Kulturell endring og etnisk kontinuitet : læstadianisme som politisk samlingsverdi i en samisk kystbygd

Steinlien, Øystein 
……………………………………………………………………………………………….

Bradtfjeldgruben hørende til Skardalens kobberfelt i Lyngen

Støren, R. 
Inngår i serie: Norges geologiske undersøkelse.Bergarkiv Rapport (2464)

…………………………………………………………………………………………………………………….

Norske kulturlandskap

……………………………………………………………………………………………………………………

Kamp, krise og forsoning : sosiale, kulturelle og økonomiske virkninger av samepolitiske tiltak

Pedersen, Paul 
Inngår i serie: NORUT samfunnsforskning (Rapport nr. 4 2004)
………………………………………………………………………………………………………………..

Den Gud vil bevare, er uten all fare : et liv fylt av nåde og takknemlighet

Robertsen, Borghild Hansine 

………………………………………………………………………………………………………………

Om bruken av Svartskogen i Manndalen : rapport utarbeidet for Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms

Bjerkli, Bjørn 

………………………………………………………………………………………………………………

Dorte ja vanca = Rokk og båt

Tilrettelegger: Henrik Olsen 
 ……………………………………………………………………………………………………………..

9072 Birtavarre underpostkontor 75 år

 ………………………………………………………………………………………………………………

Avskrift av Lyngen kirkebøker (1756-85 og 1785-1821) for tidsrommet 1782 – 1790

……………………………………………………………………………………………………………….

Balsfjord : Tromsøysund; Lyngen : folketeljing 1875

 
Inngår i serie: NM (34)Hylleplass: mf NM 34 

……………………………………………………………………………………………………………….

Begravelse fra 1859 til 1878 Lyngen sogneprestembete : kirkebok nr 5 & 6

 ………………………………………………………………………………………………………………

Dåp fra 1859 til 1878 Lyngen sogneprestembete : kirkebok nr 5 & 6

 ………………………………………………………………………………………………………………

Folketeljing 1801 Lyngen

………………………………………………………………………………………………………………

Folketellinga 1865 for 1938 Lyngen

………………………………………………………………………………………………………………

Folketellinga 1875 for 1938 Lyngen

………………………………………………………………………………………………………………

Folketellinga 1900 for 1938 Lyngen

……………………………………………………………………………………………………………..

Folketellinga 1900 for 1938 Lyngen

…………………………………………………………………………………………………………….

Karlsøy : Skjervøy; Lyngen : kirkebøker

…………………………………………………………………………………………………………..

Konfirmasjon fra 1859 til 1878 Lyngen sogneprestembete : kirkebok nr 5 & 6

…………………………………………………………………………………………………………..

Lenvik : Lyngen : kirkebok.

………………………………………………………………………………………………………….

Lenvik : Lyngen : kirkebok

…………………………………………………………………………………………………………

Lyngen : church books

…………………………………………………………………………………………………………

Lyngen : folketeljing 1875

…………………………………………………………………………………………………………

Lyngen : Karlsøy : church books

…………………………………………………………………………………………………………

Lyngen : Målselv : kirkebok

………………………………………………………………………………………………………..

Lyngen : Målselv : kirkebøker

…………………………………………………………………………………………………………..

Folketellinga 1946 for Kåfjord

Redigert av Jan Antonsen 
 ……………………………………………………………………………………………

Kostholdsundersøkelser i Kåfjord : dietary surveys in Kåfjord

Bække, Unni 
Inngår i serie: Landsforeningen for Kosthold og Helse.Forskningsresultater (Melding nr. 12)
 
……………………………………………………………………………………………..

Drømmen om elva

en film av Ingeborg Solvang 
 ………………………………………………………………………………………………….

Guolit, ullut ja rohkka : muitalusat muhtun gilážis

a film by Reni J. Wright 
 Dokumentarfilm ·

…………………………………………………………………………………………………………

Religiøsitet og litteratur i regionalt perspektiv

Tore Meistad(red.) 
Inngår i serie: Kults skriftserie (nr.68)

…………………………………………………………………………………………………………….

Samisk språkundersøkelse 2012

Red. av Karl Johan Solstad 
Inngår i serie: NF-rapport (nr. 7, 2012)
 …………………………………………………………………………………………………………..

Riddu Riddu : internasjonal urfolksfestival: 10.-15. juli 2007

 …………………………………………………………………………………………………………..

Kirkejubileum 1722 – 1972 : «Finne Capellet» i Kåfjorden 250 år : Et minneskrift over de kirkehus som er reist i Kåfjord sokn

Wisløff, Dag Sigurd 

………………………………………………………………………………………………………..

Mellom himmel og jord : tradisjonshistorier fra Kåfjord : samt en del utvalgte samiske eventyr og sagn henta fra Just Quigstads samlinger

Red. for utvalget: Magnar Rygg og Signe S… 
 ……………………………………………………………………………………………….

Drømmen om elva

en film av Ingeborg Solvang 
 Dokumentarfilm · 
………………………………………………………………………………………………….

Kåfjord kommune og samisk bosetting

Mosli, Jens Halvdan  …………………………………………………………………………………………………

Menneske og miljø i Nord-Troms : årbok [for] Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Storfjord, Skjervøy, Nordre

………………………………………………………………………………………………….

Utvandring til Nord-Amerika 1862 – 1925 fra Lyngen prestegjeld : Kåfjord, Storfjord, Lyngen, Sørfjord, Ullsfjord : navn, statistikk, empiri

Antonsen, Jan 

………………………………………………………………………………………………….

Manndals-affæren 1925 : en dokumentarisk beretning om bygdeopprøret mot myndighetene

med innledning av Harry Solhaug 
………………………………………………………………………………………………….

Riddu Riddu : internsjonal urfolksfestival: 9-13. juli 2014

…………………………………………………………………………………………………