Skyttervesenet har alltid stått sterkt i Norge. Det var også tilfelle i flere bygder rundt Lyngenfjorden. Olderdalen skytterlag ble stiftet på 1890-tallet. Det er imidlertid lite vi vet om aktiviteten i foreninga, men det kan se ut som vi hadde deltagere på et stort skytterstevne på Lyngseidet i 1898.
Tidlig på 1930-tallet ble det første idrettslaget stiftet. Klubben het Olderdalen AIL og var tilsluttet Troms Arbeider-idrettskrets, som igjen var tilsluttet Arbeidernes Idrettsforbund. Merkelig lite vi vet om også denne klubben. Navnet Olderdalen AIL finner vi igjen når Nygaardsvold-midler skal fordeles på slutten av 1930. Mulig at ungdommene på bildet ble satt i gang med å bygge «Fina-Johan-banen» for disse pengene. En bane som forøvrig kom til å bety svært mye for idretten og spesielt fotballen i bygda.
Like etter krigen ser vi ny aktivitet på idrettsfronten. I et skriv til Hans Rismo den 1/10 1948 ser vi planer om et nytt idrettsanlegg i Olderdalen. Legg merke til navnet: Boligdirektoratet for brente steders regulering. Se skrivet til Olderdalen idrettskomite v/Hans Rismo:
Jeg har kommet over flere gamle skriv som forteller at det har vært drevet idrett av forskjellige slag allerede tidlig på 1900-tallet.
«Slå ball» var en store aktiviteten. Jens Johansen forteller til riksarkivets Gurli Harlin at dem sydde baller av lær eller sauskinn. Ballen ble dyttet med reinhår og sydd igjen. Det var viktig å stappe godt slik at ballen fikk en god sprett. Hver mann hadde sin ball. Ballen var på størrelse med en kaffekopp.
Religion og idrett
Jeg finner referater om idrett og helgedagsfred. Kåfjord kommune skriver: «Det henstilles dog til våre idrettsorganisasjoner ikke å foreta utflukter i helgedager på den tid gudstjenesten foretas på stedet.«
I et annet skriv fra Nordreisa idrettslag den 12.oktober1989 står det: «Etter min vurdering hadde presten i Kåfjord ingen lovhjemmel for å nekte turmarsj-starten fra klokken 10.00«
Videre: «Jeg ber om navn på presten og den lovhjemmel han henviser til.«
Vi har vel følt på det noen og enhver, vi som drev idrett på den tiden. Læstadianismen sto sterkt i bygda. Det var synd, eller lite passende å drive idrett før presten var gått av prekestolen.
Da OIK bygde fotballbanen ved kirkegården i Olderdalen i begynnelsen av 1960-tallet var det stor motstand fra det læstadianske miljøet. En fotballbane ville forstyrre de døde, ble det sagt.
Henrik Albrigtsen forteller i sitt hefte om Olderdalen om en gryende interesse for konkurranseidrett. Henrik Albrigtsen skriver:
«Naturligvis ble det drevet noe idrett og sport.»
«Slå ball» var populært. Det samme var skøyter på vinteren. Vi var så heldig å ha et lite vann midt i Olderdalen sentrum som ble mye benyttet.
Om vinteren var det skigåing på hjemmelaget bjørkeski. Bindingene var av lær-stropper som ble festet på baksiden av kommag-tuppen. Interessen for langrenn har alltid vært stor i bygda.
Hoppsporten kom for fullt like etter krigen. Tyskerne la igjen en god del ski. De var tunge og gode til å hoppe med.»
På 1970-tallet startet bygginga av en ny skikkelig hoppbakke i Olderdalen. Dessverre kom den 20-30 år for sent. Interessen for hoppsport var dalende. Det var ikke mange hopp som ble gjort i denne bakken.
Andre verdenskrig 1940-45 satte naturligvis en demper på idrettsaktiviteten. Det var andre ting å tenke på.. Mange ungdommer rømte over til Sverige. Men, de aller fleste kom hjem med nye impulser om idrett og andre ting. Interessen for idrett tok seg kraftig opp. Det ble arrangert langrenn og hopp. Noen hadde tilegnet seg nye skiteknikker. Andre hadde kjøpt seg bedre utstyr. Eilert Monsen var en av dem. Han hadde vært på tømmerhogst i Trysil, der han hadde kjøpt nye langrennsski og gikk nydelig på ski. Sigmund Sommerbakk kom fra Målselv og hadde med seg nye impulser om langrenn og hopp.
Her en resultatliste fra et langrenn i Olderdalen i 1947
- Henry Jensen. 52,37
- Leif Lindvall. 53,47
- Øyvind Soleng. 56,25
- Sigmund Sommerbakk 59,07
- Egil Sagatun. 59,13
- Johs Aasli. 1,0,0,26
- Alfred Johansen. 1,01,51
- Erling Jensen. 1,02,01
- Arvid Albrigtsen. 1,08,14
- Hartvik Iversen. 1,11,05
Storfavoritten Eilert Monsen brakk skien og brøt løpet. Det samme gjorde Arvid Lindvall.
I 1958 ble Olderdalen Idrettsklubb startet. Dagfinn Johnsen blei lagets første formann. Klubben var meget aktiv fra første stund. Samme vinteren ble det arrangert et stort langrenn med god deltagelse fra hele kommunen. Vinner i herreklassen ble Hjalmar Mikalsen fra Manndalen foran Peder Olsen fra Langnes.
Juniorklassen ble vunnet av Sverre Albrigtsen, Olderdalen foran Kåre Vangen fra Manndalen.
Fotball hadde vart drevet uorganisert i mange år. Da Olderdalen idrettsklubb(OIK) ble startet i 1958 ble det fart i fotball satsingen. De første årene med treningskamper mot Karnes og Nordreisa.
I 1964 ble det kjøp inn nye drakter og klubben kom i gang med seriespill. Samtidig som Knamyra- banen ble tatt i bruk. Flere spillere hadde allerede spilt aktivt for Fløya, GIL, Skjervøy, Djupvik IL og andre lag i kretsen. Første seriekamp på egen grus glemmer jeg aldri, 3-400 tilskuere var møtte opp og stemningen var elektrisk. For mange var det første gang de hadde vært på en fotballkamp.
Olderdalen Idrettsklubb har drevet med mange forskjellige idretter. Bordtennis, orientering, boksing, vektløfting, sykling, skøyter, terrengløp, skyting, friidrett, fotball, ski, håndball, sjakk, turmarsjer, og sikkert mange flere.
I tillegg hadde idrettsklubben en revygruppe som ble ledet av Unni Soleng.
Sangen til den nye idrettsklubben startet slik:
«Her kommer vi sports-kamerater og synger og traller en stubb.
Vi er noen viltre krabater, har startet en idrettsklubb i vinter …
Klubben den er bra, en klubb vi måtte ha.
En klubb som vi unge kan holde utav.
Klubben den er bra, en klubb vi måtte ha.
En klubb som vi unge kan holde utav. osv.»
Den store interessen for idrett og spesielt ski kan være årsaken til at bygda har fostret to av landets beste skiløpere. Faktum er at Jan Lindvall har tatt 3 gull – 3 sølv og 3 bronse i NM. Tore Olsen tok gull på 5-mila i NM. Begge har i tillegg gode plasseringer i World Cup og andre konkurranser. Jan med en sterk 5.plass fra OL i Sarajevo.
Klikk på lenken for å se filmen om Jan Lindvall.
Filmen er laget av Ørjan Marakatt Bertelsen.
https://www.facebook.com/watch/?v=2070486709853151
Idrettsfamilien fra Ysteby, Tore, Kjetil, Even og Gunnhild Olsen hevdet seg godt i mange idretter. Tore og Even var med på det berømte stafettlaget som tok 4. plassen i NM-stafetten for Olderdalen IK i 1994.
Olderdalen IK fikk som sagt en overraskende 4.plass i NM- stafetten på ski i 1994, kun to sekunder etter Byåsen på bronseplass.
3 x 10 km stafett
| Plass | Lag | Utøvarar | Tid |
|---|---|---|---|
| Nannestad SK | Øyvind Mobakken Terje Smevold Bjørn Dæhlie | 1.11.43 | |
| Bulken Idrettslag | Gudmund Skjeldal Arnstein Aas Kristen Skjeldal | 1.12.21 | |
| Byåsen IL | Vidar Løfshus Hasse Benberg Ola Rygg | 1.12.31 | |
| 4 | Olderdalen | Tore Olsen Even Olsen Øystein Rønbeck | 1.12.33 |
| 5 | Henning IL | Terje Langli Morten Guin Frode Lillefjell | 1.12.34 |
| 6 | Øyer/Tretten | Erwin Svendsen Erling Jevne Håvard Moheim | 1.12.58 |
Fra et avisutklipp: «Jernmannen» Even Olsen vant IronDuck
Alle som fullførte var vinnere, men etter at deltagerne hadde tilbakelagt 3,8 km svømming, 180 km sykling og 42 km løping var det Even Olsen, Olderdalen som representerer Rælingen Triathlonklubb, som var først i mål.
20 triathlonutøvere deltok da IronDuck som ble arrangert i Våler i Østfold.
Må også nevnes at Kjetil Olsen har vært landslagstrener i langrenn i Sveits.
Olderdalen IK har også mange gode resultater i aldersbestemte klasser i kretsmesterskap og i nordnorsk mesterskap på ski.
Friidretten i Olderdalen IK hadde sin storhetstid på 1960 og tildels 70-tallet. Den jobben Konrad Albrigtsen gjorde for friidretten i Olderdalen var helt unikt. Først og fremst som organisator, trener og tilrettelegger. Men, også som utøver.
Ukentlig ble det arrangert idrettsstevner på skoleplassen. Husker godt stafettene-«yttersida» mot «innersida» av elva. Det var stor prestisje å vinne disse stafettene. Som regel var det «innersida» som seiret.
Konrad var flink til å variere øvelsene. Alt han fant på.., veldig variert. Til og med sykkelritt arrangerte han. Personlige rekorder og klubbrekorder ble nøye ført inn i kladdebøker, og resultatene ble presentert på avslutningsfesten hver høst. Ekstra stas var det de gangene han klarte å få resultatene inn i avisa «Nordlys.»
Frank Iversen var et produkt fra den tiden. Frank var et kast-talent av de sjeldne. Han støtte kule og kastet diskos flere meter lengre enn andre i sin årsklasse. Det sies at Aftenposten fattet interesse for stor-talentet og skrev en lang artikkel om han. Frank flyttet siden til Sverige og interessen for friidrett forsvant gradvis.
Frank Iversen fra et stevne i Bodø
Legger ut ei resultatliste fra Konrad rikholdige arkiv. Denne fra 4 x 100 og 4 x 200 meter stafett, yttersida mot innersida av elva i 1960-61
Det var Konrad og Sverre Albrigtsen som hadde ideen om å arrangerte et terrengløp i Olderdalen. Løpet som fikk navnet «Olderdalen rundt», ble meget populær og samlet de beste løperne i kretsen.
Ernst Myrbakk minnes med glede terrengløpene i Olderdalen. Det var årets høydepunkt, sier han. Hyggelige folk, godt miljø og et flott arrangement.
Jeg nevnte Frank Iversen som et unikt friidrettstalent, men vi hadde flere som kunne drevet det veldig langt.
Willy Søraa ble nummer 6 i finalen under DD-lekene på Kongsberg i 1975. Han ble siden en viktig spiller på KFK-laget i fotball.
10 år gamle Øyvind Eliassen med hans 60-meters løp på en dårlig Moen-bane på 7,7. Han ble også en viktig spiller på KFK.
Reidulf Larsen med en kretsrekord på 110 meter hekk som sto i mange år.
Store talenter var også Roald Eriksen, Sverre Albrigtsen, Odd Sivertsen, Gunnar Lie, Finn Are Søberg, Jan Lindvall og mange flere.
Det ble også gjort mye positivt i miljøet rundt Liv Rundberg på 70-tallet. Liv var en friidrettsutøver på landslagsnivå. Hun hadde stor erfaring som hun villig delte med unge utøvere i Olderdalen. Resultatet var at OIK tok en sensasjonell kretsmesterskap på 4 x 100m stafett for damer i 1975. Det er første gang et lag fra Nord Troms har tatt et stafettgull i friidrett.
I dag har OIK en friidrettsutøver som hevder seg i norgestoppen. Arve Keilen har flere topplasseringer i NM for veteraner i kast-øvelser.
OIK burde arrangert et friidrettsstevne til minne om Konrad Albrigtsen og alle de andre som har gjort en fantastisk jobb for klubben i over 60 år. Konrad var forøvrig en helt spesiell fyr med gode verdier. Dere kan lese mer om hans liv ved å trykke på denne lenken: https://bygdavar.com/2021/02/23/konrad-valin-albrigtsen/
Fotballinteressen i Olderdalen har alltid vært stor. Fra «Fina Johan-banen» til «Knamyra» – til grusbanen i Olderdalen sentrum. For til slutt å ende på nord- norges fineste gressbane i Olderdalen sentrum, som Kåfjord Fotballklubb.
Den gamle «Fina Johan-banen» var liten, kan tenke meg 60 x 40 meter. Det var kron og mynt og 7 spillere på hvert lag. Var du så heldig å bli valgt ut var det stor stas. Ble du ikke det-var det bedre lykke neste gang. Slik var det..
De fleste av oss fikk vår første møte med en ordentlig fotballbane på Lyngseidet. Karnes IL stilte alltid opp når vi ønsket kamp. Vi skylder Karnes en stor takk! Ikke var vi spesielt gode de første årene heller, men vi så veldig fram til disse kampene. To-tre kamper i løpet av sommeren. Guttelags-kamper og A-lags kamper.
En historie fra den gang: Jens Løvland fra Karnes var en myndig dommer, men en ihuga Karnespatriot. Fra Olderdalen kom et guttelag av god årgang. Kampen var avtalt slik at guttene skulle rekke siste ferga tilbake til Olderdalen. Da tida var ute ledet Olderdalen 2 – 1. Jens Løvland fortsatte, 5min – 10min – 15 min over tida. Guttene ble urolige, ferga, ferga.. Da Karnes scoret 3 – 2 målet blåste Jens av kampen. Da var det full springmarsj til fergekaia, men før de kom til Lyngseidet, gikk ferga. Guttene fikk lånt telefon og ringt hjem. Flere småbåter hentet de tapre guttene hjem til Olderdalen.
Nordreisa hadde et meget godt lag i begynnelsen av 1960-tallet. Vi reiste som oftest hjem med store tap. Jeg husker vi tapte 12 – 1. Nivåforskjellen var enorm.
Omkring 1965 fikk vi egen bane. Det var stor stas. Husker første hjemmekampen. Det var «masse» folk på «myra» og stor stemning. For mange av tilskuerne var det første gang de så en fotballkamp. Husker ikke resultatet, men det var en utrolig opplevelse. Vi klarte oss bra i divisjon de første årene. Var nær opprykk et par ganger, vil jeg huske. I 1968 var det slutt. Tidlig på våren fikk vi beskjed om at OIK ikke klarte å stille lag. Spillerne forsvant til andre klubber. Mye av æren for at det gikk så bra de første årene skal Leif Pettersen ha æren for. Han hadde spilt på et høyere nivå og hadde mye å tilføre et uferdig fotballag. Terje Solberg kom tilbake etter noen år i GIL og Fløya og bidro veldig.
Flere av spillerne som dro til andre klubber hevdet seg godt. I 1972 spilte Hjalmar Lyngmo og Svein Soleng på bylaget til Tromsø:
Kåfjord fotballklubb (KFK)
Etter å ha hevdet seg godt i aldersbestemt fotball var guttene klare til å ta steget opp i voksen-fotballen. Det klarte de med bravur. Med en entusiasme, spilleglede og sin tøffe spillestil, ble de raskt et fryktet lag. En vennegjeng som spilte med hjerte utpå drakta.
Torstein Søreng skal ha mye av æren for de fremganger KFK hadde på den tiden. Torstein var sjøl en meget god fotballspiller. Jeg hadde gleden av å spille med han i Fløya i mange år. Et goalgetter og en meget grei gutt. Dessverre var han mye plaget av skader som ødela den aktive karrieren hans.
Lørdag 15.september 1984 er en merkedag i Kåfjords fotballhistorie. Da «lille Kåfjord» knuste Bodø/Glimt 1 – 0 på Olderdalen gress. Den største idrettsprestasjon i Kåfjords historie.
Noen år tidligere reiste et par kåfjordinger til Berg Sport i Bodø for å kjøpe nye drakter. Hvilken farge har dere tenkt på, sa ekspeditøren. Vi har tenkt på hel-gule.. … Ja …, Javel, sa ekspeditøren. No har Bodø/Glimt de samme fargan, men det er vel ingen fare for at dere kommer til å møtes, sa han smilende. Bodø/Glimt var den gang et topplag i Norge. Kåfjord var nystarta og langt nede i divisjonene. Så møttes de i Olderdalen noen år senere, den 15 september i 1984. Kåfjord i sine hel- gule …resten er historie…
Det har vært mange gode fotballspillere fra Olderdalen. Gudmund Soleng er vel den som har hatt størst suksess. Han tok et fortjent kretsmesterskap i smågutteklassen for KFK, før han reiste sørover for spill i Pors og siden i Odd. Han fikk flere landskamper i gutteklassen og tre offisielle landskamper i juniorklassen. Han spilte flere uoffisielle u-landskamper, med Drillo som trener. En seier i juniorfinale i Norway Cup + en tapt finale. En NM-finale for junior, to kvalikkamper til eliteserien. Ca. 20 mål for Odd. Gudmund måtte gi seg tidlig med fotballen på grunn av en alvorlig kneskade.
Olderdalen hadde flere store fotballtalenter. Vi får aldri svar på hvor langt de kunne nådd dersom de hadde flyttet sørover. Må si som avdøde Tormod Albrigtsen sa det: «På landslaget hadde dem vært, muligens proff…»
Tommy Olsen har en juniorlandsdelskamp. Samtidig som han ble tatt ut på samling på det norske juniorlandslaget.
Vi må også nevne: Jørn Søraa, Arnfinn Soleng, Terje Solberg, Hjalmar Lyngmo, Jonny Olsen, Willy Søraa, Øystein Berg, Geir Olav Olsen, sikkert mange flere.
«En plass blant de beste, det var deres mål og innsatsen deres fortjener en skål.»
Fotballinteressen i Kåfjord var stor. Bygdene Manndalen, Birtavarre, Olderdalen og Djupvik hadde ingen problem med å stille lag til det årlige Kåfjord-mesterskapet. En fotballturnering som alltid ble vunnet av Olderdalen. Bilde viser vinnerlaget i 19??
I dag er det stille på gressbanen. Kun et pikelag står igjen og skal forsvare tidligere bravader. Det har dem forøvrig gjort på en glimrende måte. Tre kretsmesterskap de tre siste årene er mer en godkjent.
Olderdalen Diskgolfbane er et nytt tilbud til folk som vil komme seg ut. Ca.8000 runder har vært gjort på den nye banen de siste to årene. Olderdalen IK er veldig fornøyd med bruken av banen. Vi har imidlertid hatt noen utfordringer med smeltevann og bløte partier, i tillegg til alskens vekster. Nå har OIK og OJF gått sammen om innkjøp av en beitepusser . Dette har gjort vedlikehold av banene mye lettere. Samarbeid av denne typen gir håp for fremtiden.
Til slutt vil vi takke alle de frivillige som står på sent og tidlig for å legge til rette for aktivitet. Takk til de som klipper gresset, kjører opp skiløyper, sprøyter skøytebanen. Dere er de virkelige heltene.
Økonomi
Økonomi er en viktig del av det å drive et idrettslag. Å lese protokollene fra den gang er en evig kamp om penger. Hva disse kvinner og menn har brukt av tid for at ungdommen skulle få drive idretten sin er helt fantastisk. Ikke var de redd for å satse heller. Se den lista av topporkester de hentet opp. Det var det ypperste vi hadde på den tiden :
Olderdalen Idrettsklubb hedret to av sine frivillige for noen år siden da Hallgerd og Børre Langhaug ble utnevnt som æresmedlemmer. En ærespris de satte veldig stor pris på.
«Noe jeg kommer til å huske resten av livet», sa Hallgerd.
Sverre Sivertsen var en annen person som har gjort mye for idretten i Olderdalen. Han var mannen bak fotballbanen på «Knamyra». Han var også formann i OIK´s arbeidsgruppe som kom med viktige innspill til utforminga av sentralidrettsanlegget i Olderdalen sentrum. Han var mangeårig tillitsmann i OIK og var sjøl en meget habil fotballspiller.
Jeg er ganske sikker på at en «vakker dag» dukker det opp et nytt kjempetalent fra Olderdalen. Kanskje det blir i frisbeegolf!
Olderdalen, bygda vår 
