Bruken av utmark har ført til at det var nødvendig å gjøre rede for seg. Hvor man har vært og hvor man skal. Derfor hadde man navn på hver en stein, haug, bekk, myr, slette ol. Stedsnavn er kulturminner. Ved bruk av stedsnavn får vi et språklig landskap som beskriver naturen på en god måte.Fortsett å lese «Stedsnavn»
Kategoriarkiv: Stedsnavn
Biehtajunni
En bakke like ovenfor Olderdalen sentrum strakte seg over flere eiendommer. Folk bodde der tidligere, men området var utsatt for rasfare, og de valgte derfor å flytte. For ikke mange år siden gikk det et ras som førte med seg en stein på størrelse med en garasje. Steinen fikk navnet Alpestein etter Alpe-Henrik. Njunni betyrFortsett å lese «Biehtajunni»
Nikolaibakken
Sentrumsnært, like ved skolen, bygde Sandra og Henrik Albrigtsen huset sitt etter en periode på Biehtajunni. De måtte flytte derfra på grunn av rasfare.
Melkarommet
En gammel, historisk melkeplass lå i en liten kile ved yttergjerdet, ikke langt fra Kellimielli. Hit samlet kyrne seg hver kveld, hvor småbrukerne fra Haugen møtte opp for å melke dem. Turgruppa i Olderdalen JFF har anlagt en tursti hit. Stien har fått navnet Kuveien. Her et ChatGPT – bilde av plassen.
Just Knud Qvigstad
Just Knud Qvigstad (1853–1957) var rektor ved lærerhøyskolen i Tromsø, filolog, folklorist og forsker på samisk språk. Han var dessuten politiker og statsråd for Kirkedepartementet.
Jovenranta
Strandområde og bærplass på østsida av Doronelva/Toronjoki Joki: joven(gen)elv – ranta=strand
Jorranjoki
Elvsom kommer fra Steinelvvannet i Manndalen, Olmavankka. Joki=elv.
Jannenkenttä
Den vestligste bygda Olderdalen/Talosvankka sine 5 kvenske gårder kenttä=eng, voll
Jaakuvvaŋkka
Et område av dalen, nærmere bestem Torvmyra, Turvetjänkkä som tilhørte Jaakku. Vaŋkka=(elve)dal
Isokenttä/Stuursletti (kv) Storslett.
Lita grend ved E6 noen kilometer sør for Olderdalen/Talosvankka, der det stort sett bor folk av kvensk avstamning. kenttä=eng, voll. Her finner vi mange av Tarkiainen/Grape/Servio/Spett-slekta
Olderdalen, bygda vår 