Kategoriarkiv: Kvenenes historie

Kvænen har ikke let for at uttale norsk. Hans tunge er ikke vant til uttale 2 eller 3  konsonanter i begyndelsen av ord, og han har ikke vor haarde uttale  av p,t.k. Naar en kvæn taler norsk, begaar han derfor ofte feil, og hans stolte sind taaler ikke at hans norsk blir gjenstand for uforstandig kritik eller latter. De       indvandrende kvæner har helst bosat  sig paa steder hvor der før bodde kvæner, og har hat liten tilbøielighet til at sprede sig blandt den norske        befolkning.      

«Kvænerne er som oftest kraftige, hærdede og driftige folk, som  med  lethet sætter sig ind i enhver haandtering.  De staar sig i regelen noksaa godt ; enkelte som er sterkt hengivne til brændevinsdrik, lever dog i elendig fattigdom.» Der klages ofte over at kvænerne er drikfældige og usedelige. I medicinalberetningen for Skjervøy (1896) heter det:Fortsett å lese «Medicinalberetningen Skjervøy 1896»

Kvener Kvener, gammelt folkenavn som er kjent allerede fra Ottars beretning som ble nedtegnet ved hoffet til kong Alfred av Wessex på slutten av 800-tallet (norrønt kvenir, kvænir, omtalt som cwenas hos kong Alfred). I dag brukes navnet om folk av kvensk/finsk ætt i Nord-Norge. Betegnelsen kvener er etablert som en offisiell gruppebetegnelse som brukesFortsett å lese «Kvenene kjent fra Ottars tid»

Det eksakte antall kvener som bosatte seg her nord er uklar. I følge Bjørnar Seppola («Norsk skolepolitikk overfor kvenene 1720-1996; 1996) var det ofte tilfeldigheter som avgjorde om folk ble registrert som kvener eller sjøfinner helt fram til folketellinga i 1865. Ved folketellinga i 1875 ble 7,7 prosent av befolkninga i Troms (4135 personer) ogFortsett å lese «Antall kvener i Nord-Troms og Finnmark»

Gjennom skildring av en bestemt innvandrer klarer Rasch å få fram hvilke forhold disse menneskene levde under og hvorfor de måtte dra. Langfredag aften 1866 kom en mann til Skibotn som hadde forlatt hjembygda i slutten av september året før, og der hadde han etterlatt kone og to barn. Han så seg ikke lenger istandFortsett å lese «Innvandring»

I Lyngen regionshistorie bind 1 og 2 kan man lese om kvener og deres liv og gjerninger langs Lyngen og Kåfjorden. Forfatterne Einar Richter-Hansen og Helge Guttormsen har mange interessante opplysninger. Små avsnitt: 2. Alf J. Olsen skriver: De tre – stammers møte i Lyngen-området resulterte i et språklig mangfold som en i norsk sammenhengFortsett å lese «Kvener i Kåfjord.»

av Lisa Vangen