I 2012 løsnet en «bergnabb» fra fjellet Giilavárri. Bergnabben eller steinen skled ned fjellsiden og stoppet på jordet til Albrigtsen, ca 2-300 meter fra Olderdalen skole. Etter at avisen Framtid i Nord skrev om dette ble det lyst ut navnekonkurranse på steinen. Det ble et stort engasjement, navneforslagene haglet inn. Her kan jeg nevne: «Selmerstein»,Fortsett å lese «Alpestein»
Kategoriarkiv: Historier
Samisk, finsk og norsk språk i Lyngen rundt århundreskiftet
Av Alf J. Olsen Hvis vi ser bort fra de 2540 blandete, kan vi si at følgende områder – det vil si tellingskretser – var typiske samiske: Manndalen/Skarvdalen, Indre Kåfjord, Sjursnes/Lakselv og Sørstrømmen/Stordalen. Når vi sier «typiske samiske», mener vi de tellingskretser der de som ble regnet kun som samer var i flertall. Tilsvarende gjelderFortsett å lese «Samisk, finsk og norsk språk i Lyngen rundt århundreskiftet»
Språkforhold i Lyngen
Utviklingen i språk i Lyngen 1875 – 1900. Samisk, finsk og norsk språk i Lyngen rundt århundreskifte 18-1900. Konklusjon: Fornorskningen har vært stor. Spesielt i den kvensk/finske miljøet. Samtidig ser vi at tre-språkligheten er blitt større. Av Alf J. Olsen.
Signe Angel
Signe Angel ifra Nordland.. En dramatisk historie som fortsatt lever i Nord Troms.
Lyngshesten
Trykk på lenken under og les om Lyngshesten av Elling Vatne
Nils Andersen Juuso 1851- Marit Johnsdatter Utsi (1856-1929) |John Nilsen Juuso(1882-1948) Anne Maria Andersdatter Walkeapä (1886- 1965) Berit Karen Johnsdatter Juuso (1920-1969) Slektstre for Berit Karen Johnsdatter
Tre – stammers møte
Begrepet «tre stammers møte» beskriver den unike kulturen rundt Lyngenfjorden, hvor nordmenn, samer og kvener har levd og arbeidet side om side gjennom flere århundrer. Dette samspillet har satt dype spor i stedsnavn, språk, tradisjoner og levemåte. Det er beklagelig at dette begrepet i stor grad har falt i bruk. Det formidlet på en treffendeFortsett å lese «Tre – stammers møte»
Nord-Troms
Av Ingebjørg Hage I Nord-Troms hadde samene fra gammelt av bruksretten over store områder.Fra år 1600 økte antallet nordmenn, og fra 1700-tallet kom det flere finsktalende. Dette blir ofte betegnet som «tre stammers møte», nordmenn, samer og kvener. I starten ble det konflikter med de finsktalende innvandrere, men stort sett levde de fredelig side omFortsett å lese «Nord-Troms»
Gravplasser som kulturminner
Gravplasser er i en særstilling som kulturminner da de forteller historier om hele samfunn, slekter og enkeltmennesker Foto og registrering er gjort høsten 2022 Petra var gift med Hans Peder og Anna bodde like nedfor Kåfjord kirke, Olderdalen Hanna og Ole var gift og bodde i Kroken. Guds fred Hans var gift med min tanteFortsett å lese «Gravplasser som kulturminner»
Ulykkelig kjærlighet
En tragedie som rammet storfamilien for mange år siden. En tidlig høstkveld da fjellene lå i gyllent skjær og lufta var klar og frisk, kom en ung og vakker jente fra Kvænangen til Olderdalen. Hun hadde reist dit for å hjelpe et eldre ektepar som slet med både alderdom og sykdom. Hun var kjent forFortsett å lese «Ulykkelig kjærlighet»