1974 utenfor Bardufoss flyplass.

1974 utenfor Bardufoss flyplass.

Bildet er fra den tiden jeg bodde på hybel, antagelig rundt 1966. Det var en spennende periode i livet, full av nye erfaringer og frihet. Én ting er i hvert fall sikkert – hårsveisen satt som den skulle!


Giævergården ligger ved Lyngseidet i enden av den gamle veien som går over jordstripen mellom Ullsfjord og Lyngen. Lokaliteten var opprinnelig en husmannsplass nedenfor Karnes. Fra 1789 ble det drevet som gjestehus og handelssted av forskjellige eiere. Anton Marsenius Giæver fra Jøvik i Ullsfjord kjøpte gården med hus, jord og skog i 1872. Den gamle hovedbygningen ble ødelagt av brann og den nye, tegnet av ingeniør Harald Giæver, sto ferdig i 1899 som hus og overnattingssted.

Foto: Ukjent
Sitter på «Lygarbenken» på butikken på Grytøya.

De var våre to første barnebarn. Siden kom det tre til, og plutselig hadde vi en hel liten flokk. Mange gode minner, mye latter og kos. Nå er de voksne, studerer og farter rundt i hele verden som om det var helt normalt. Men heldigvis har de ikke glemt oss – de er flinke til å besøke besteforeldrene sine, og det setter vi veldig stor pris på.

Olav og Alida var to av de hyggeligste menneskene du kunne møte nord for Polarsirkelen – ekte ildsjeler som i mange år drev den gode, gamle landhandelen i Olderdalen. Det var ikke bare en butikk, det var en institusjon! Der luktet det kaffe, lærbelter, og ferske nyheter – Olav som kunne fortelle de mest fantastiske historier som fikk oss guttunger til å drømme oss bort.

Her er et minne fra et besøk på Kveitemuseet i Skrolsvik for mange år siden. Vi fikk en fantastisk og engasjerende omvisning av Halvdan Eilertsen, som virkelig kunne formidle historien om kveitefisket og livet langs kysten. Bildet viser meg sammen med Halvdan – en kunnskapsrik og trivelig formidler jeg sent vil glemme.

Noe av det mest givende jeg har opplevd de siste årene, er å bli kjent med disse flotte karene fra Lofoten og Lillestrøm. Den første helgen i august har vi reist sammen på turer rundt i hele landsdelen – og de siste årene også i Mellom-Europa. Fra venstre: Erik Lund, Jan Marhaug, Alf Per Johansen og Jan Rolandsen.

Dette ble det siste Solengbrødrene gjorde før vi la sangkarrieren på hylla. Etter at Kvensenteret i Børselv hjalp oss med oversettelsen, spilte vi inn denne melodien. Dessverre fikk vi kraftig kritikk for uttalen av Irene Andreassen i Alta. En av brødrene mine mistet motivasjonen og ønsket ikke å fortsette.
Have a WordPress.com account? Log in now.