Kåfjord kommune
En sang som egentlig kom fra revymiljøet på Lyngseidet. Tekstforfatter Halvar Halden var fra Ørsnes i Lofoten. Han fungerte som lensmann i Lyngen og Kåfjord i mange år. Han var meget aktiv i revymiljøet i Lyngen etter krigen. Denne Kåfjordsangen er den eldste, og den første, av i alt mange sanger om kommunen vår.
Tekst: Halvar Halden /Melodi trad.
Musikk: Liv Rundberg / Sang Solengbrødrene m/Kåre
Kåfjord kommune
Gunnlaug fra Berlevåg hadde teksten til «Vinterdalsvalsen«, men hun manglet melodien. Hun avsluttet innlegget sitt med følgende: Er det noen som kan finne melodien, så er det Soleng-guttene.
Det var starten på et møysommelig arbeid med å finne melodien. Trekkspilleren Per Pedersen og andre ble forespurt, men dessverre. Så fikk jeg et tips fra Anna Åsli. Hun hadde et gammelt lydbåndopptak der Yngve Rismo spilte melodien på munnspill, men hun ville ikke gi fra seg båndet da det var endel sensitive opptak som måtte bli i familien.
Yngve var på den tiden kreftsyk og til tider i dårlig form. Første gangen jeg var der ble jeg bedt om å gå. Formen var dårlig. Andre gangen var han i bedre form og jeg fikk et opptak med mobilen. Sammen med Liv Rundberg fikk vi rekonstruert melodien og fremførte den på en kulturaften i Olderdalen, Med Yngve og Gunnlaug som hedersgjester. Yngve gav et godkjentstempel og slik ble «Vinterdalsvalsen» til.
Tekst: Hans Rismo / Melodi: Hans Rismo
Musikk: Liv Rundberg / Sang ved Solengbrødrene og Kåre Olsen.
Hans Rismo hadde skrevet teksten og hadde det i hodet. Lenge gikk han å tenkte på en melodi som kunne passe. En sommerkveld pakket han ryggsekken og syklet til Dalbakken og derfra videre til fots til fiskeplassen Ajamoukki. Der kom melodien. Han nynnet på den hele tiden i frykt for å miste den. Til slutt sprang han ned til Dalbakken, hev seg på sykkelen, og syklet ned til bygda. Der han fikk notert notene og spilt melodien på fiolin. Alt dette ifølge Yngve Rismo.
Kåfjord kommune
Teksten til sangen hadde vi, men ingen melodi. En gang vi var inne på Rundberg viste vi teksten til Liv. Hun kunne fortelle at teksten var av Erland Rundberg og hun hadde faktisk satt melodien til den.
Vi sang den flere ganger. Dess mer vi sang, dess mer likte vi den. Siden spilte vi den inn og sangen er blitt en kjær følgesvenn.
Tekst: Erland Rundberg / Melodi: Liv Rundberg
Sang: Solengbrødrene
Stin-Ella sine holmer, til minne om ei driftig dame som ble funnet omkommet ved disse holmene tidlig på 1800-tallet. Holmene ligger ved Bartnagieddi/Fjellfinnvollen.
Váddásnjirran ligger like ved turboksen til Olderdalen rundt. Ikke langt fra øverste brua.
Navnet sier at det er stor rasfare. Et vanskelig område å ferdes i. Her går det årlig store snøras. I år 2021 gikk det største raset noensinne. Snøen tinte ikke før i august måned. Barnelærdom = ingen går vaddas-veien om vinteren.
Et spesielt rasfarlig område. Her går man aldri om vinteren.
Avlang bakke som ligger markert til i terrenget.
Fotograf: Lene Antonsen
Sekkelia som ligger like under Skavlevárri så ut som en sekk før gjengroinga begynte. Godt med blåbær var det også
Mohccohatčacca/Skoboidanreppi er navnet på overgangen til Nordmannvikdalen. Min gamle far snakket om å gå over «Mohccat» når vi skulle til Nordmannvikdalen. Skoboidanvárri heter fjellet til høyre på bildet.
Historien sier at det var et fast vinterhi for bjørn i «Rødmelan.» Flere i min fars generasjon har observert bjørn i området. Vi snakker om tidligere tider.(eldre enn 70 år) Den siste bjørnen i dalen ble skutt i nærheten, av Mons Aslaksen.
Rássa er en småsteinur under Čohkápmir. Bilder fra to vinkler.
Olderdalen, bygda vår